Forbudet mot engangsplast: Dette betyr det for deg

En rekke engangsprodukter av plast har nå blitt forbudt i Norge. Her svarene på de viktigste spørsmålene om hva dette innebærer.

Publisert 15. mars 2021

Hånd som holder plastbestikk og isoporbeholder til take-away.
Plastbestikk og matbeholdere i isopor er blant produktene som nå forbys.

– Dette var en nyhet som vakte jubel i WWF. Vi har kjempet hardt i mange år for å få på plass forbudet mot engangsplast, og endelig er målstreken i sikte, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Loven trådte i kraft 3. juli 2021, og forbyr en rekke engangsprodukter av plast og isopor.

Plastforsøpling er et av de raskest voksende miljøproblemene i verden, og en alvorlig trussel mot både naturen og vår egen helse.

Anslag viser at vi får i oss plast tilsvarende vekten av et kredittkort ukentlig gjennom vannet vi drikker, maten vi spiser og luften vi puster. Og hvert år havner mellom åtte og tolv millioner tonn plast i verdens hav.

– Norge har ofte tatt en lederrolle i miljøspørsmål internasjonalt, men når det kommer til plastforsøpling her hjemme har vi hengt et stykke bak de flinkeste i klassen. Så det er på høy tid at vi får på plass dette lovverket, sier Andaur.

Men hva vil forbudet ha å si for oss i det daglige? Her skal du få våre svar på de vanligste spørsmålene.

Hva er forbudt? Og er det da borte fra butikkhyllene?

Direktivet forbyr blant annet bestikk, tallerkener, sugerør, rørepinner, ballongpinner og bomullspinner av plast.

Forbudet gjelder også for matbeholdere, drikkebegre og annen drikkevareemballasje i isopor.

Også engangsprodukter av biobasert og såkalt biologisk nedbrytbar plast blir forbudt. Det vil si at plast som fremstilles av landbruksvekster som poteter, mais og sukkerrør omfattes.

For redskaper til fiskeri og oppdrett laget av plast, som kan medføre store miljøskader på livet i havet, skal det innføres utvidede produsentansvarsordninger.

Næringsaktører har lov til å selge ut det de har på lager, men etter det er det stopp.

Det er også verdt å nevne at bomullspinner og sugerør til medisinsk bruk ikke omfattes av loven.

En detaljert oversikt over plast som omfattes av forbudet finner du på Miljødirektoratets nettsider og på Lovdata.no

Syns du det er viktig at vi får stanset plastforsøplingen?

Så bra! Vil du bli med oss i kampen mot plast i naturen?

Ok, da er vi uenige om det.

Hvis du vil, kan du gjerne lese mer om plast og dens påvirkning på naturen her.

Hva anbefaler WWF som erstatningsprodukter?

Først om fremst: Produkter som kan brukes mange ganger er alltid bedre enn alternative engangsprodukter i mer bærekraftige materialer.

Det finnes mange gode flerbruksprodukter som både veier lite og kan vaskes og gjenbrukes igjen og igjen.

Dette inkluderer blant annet termoser, drikkebegre, bestikk, sugerør og mye annet. Mye av dette finnes også i sammenleggbar versjon.

Noen ganger kan det kanskje være vanskelig å unngå engangsprodukter, men da finnes det alternativer av bambus, papp og lignende som brytes raskt ned dersom de skulle havne på avveie.

For å hindre at plast havner i naturen, må vi begrense mengden plast som finnes på markedet. I tillegg må all plast samles inn igjen og resirkuleres etter bruk, uansett form og tilstand.

WWF jobber nå for at norske myndigheter skal få på plass en helhetlig strategi for reduksjon og håndtering av plast. Planen må ta for seg hele plastens kretsløp, og ha som mål å stanse alt utslipp av plast i norsk natur. 

Her er WWFs seks krav, som vi la frem for norske myndigheter i mai 2020.

De plastproduktene som forbys nå, har ikke særlig betydning for holdbarheten på mat

Kan mindre engangsplast føre til økt matsvinn?

Svaret er sammensatt. Plast har noen gode kvaliteter. En av dem er at det forlenger holdbarhetstiden på maten vår. Men i det totale miljøregnskapet er det bare når matvarer skal transporteres over lange avstander at det «lønner seg» å bruke plastinnpakning.

De plastproduktene som forbys nå, har ikke særlig betydning for holdbarheten på mat.

Direktivet er dessuten tydelig på at tiltakene ikke skal forringe matsikkerhet og hygiene, så mye emballasje forblir på markedet.

Hele 40 prosent av plasten som brukes i Europa, er emballasje. Derfor blir neste steg å tenke nytt rundt dette.

Hvilke typer plast kan resirkuleres? Hva må kastes i restavfallet?

  • Resirkuleres:

Myk plast av typen som gjerne brukes til emballasje kastes i beholderen for plastavfall. Husk at skitten eller fettete plast må skylles før den går til resirkulering.

En panteløsning for snusbokser har vært forsøkt, og det kan tenkes at det vil komme nye løsninger for dette. Men inntil videre skal boksen altså gjenvinnes.

  • Kastes:

Sort plast er ikke resirkulerbar og må dessverre kastes i restavfall. Det skal også hard plast av typen som brukes til for eksempel kjøkkenredskaper eller leker. Det samme gjelder større mengder isopor.

Du finner mer utfyllende informasjon om avfallssortering på nettsidene til den nasjonale opplysningstjenesten Sortere.

Inkluderer EU-direktivet andre virkemidler for å redusere plastforbruket?

Ja, direktivet omfatter en rekke tiltak rettet mot andre deler av plastens livssyklus. Noen det er verdt å merke seg er:

  • Krav til produktdesign:

Designet på et produkt har mye å si for om det er mulig å lage det av bærekraftige og gjenvinnbare materialer.

Faktisk avgjør designfasen forutsetningene for opptil 80 prosent av utslippene knyttet til varer og tjenester. Derfor vil det fra nå av stilles krav til andelen av resirkulert plast i produkter.

  • Krav til merking:

Engangsprodukter som tamponger, tobakksprodukter, våtservietter og drikkebegre pålegges merking som gir forbrukerne informasjon om at produktet inneholder plast, og om negative miljøeffekter ved forsøpling eller feil avfallshåndtering.

  • Utvidet produsentansvar:

Det nye direktivet pålegger produsentene og importørene å stilles til ansvar for avfallshåndteringen.

Dermed tvinges de til å ta miljørisikoen inn i sine kalkyler.

Resultatet er at produkter som er vanskelige å resirkulere eller medfører stor miljøbelastning blir dyrere. Målet er at slike produkter skal bli mindre attraktive for forbrukerne.

Hva mener WWF bør være neste steg for å redusere plastbruken ytterligere?

Det finnes mange alternativer til plast.

En gradert avgift på plast og andre fossile materialer vil motivere produsentene til å utvikle alternative og samlet sett bedre løsninger for transport og oppbevaring av mat.

For eksempel bør det lønne seg å bruke resirkulert plast fremfor å introdusere ny plast på markedet.

Det vil motivere produsentene til å begrense bruken av såkalt jomfruelig plast. Vi tror også det vil stimulere til innovasjon og produktutvikling med andre materialer.

Artikkelen er oppdatert med ytterligere informasjon etter at loven trådte i kraft i juli 2021.

Kontaktpersoner: