Verdens dyreliv forsvinner i et rasende tempo og naturkrisen truer alt levende – inkludert oss. Skal vi endre det før det er for sent, må vi våkne. Nå!
De største truslene mot arter og natur kan deles opp i fem kategorier. Felles for alle er at det er mennesker og måten vi bruker ressursene på som er årsaken til problemet.
Naturen, som vi kjenner den, er i ferd med å dø ut. På bare 50 år har verdens dyrebestander gjennomsnittlig blitt redusert med hele 69 prosent.
Opptil én million arter står i dag i fare for å dø ut og forsvinne for godt. Verden er på vei mot en sjette masseutryddelse.
Menneskenes rovdrift på naturen har nådd et omfang som er vanskelig å ta innover seg. 75 prosent av alle økosystemer på land er betydelig endret som følge av menneskelig aktivitet. For havet er tallet 66 prosent.
Naturkrisen og klimakrisen er de største utfordringene menneskeheten har stått overfor, og det har for lengst begynt å gå ut over oss selv.
Vi har allerede mistet 82 prosent av verdens ville pattedyr målt i vekt. Og betydelige andeler av våre korallrev, insekter, amfibier og havpattedyr kloden rundt står i fare. Alt på grunn av menneskelige aktiviteter.
Dette er ikke bare en utfordring som handler om enkeltarter. Balansen i naturen er avhengig av at hver eneste komponent, enten det er en mikroskopisk bakterie eller et stort pattedyr, fungerer som den skal og utfyller sin funksjon.
Dyrene, plantene og insektene er de stille tannhjulene som holder maskineriet gående, og byggeklossene som samfunnet vårt består av.
Foruten å være både vårt og dyrenes hjem, gir naturen oss også alt det vi trenger for å overleve. Den gir oss blant annet mat å spise, luft å puste og vann å drikke. Naturen gir oss arbeidsplasser, medisiner, energi og viktige materialer.
Skogen renser luft og er naturlig rassikring, våtmarker renser vann og gir beskyttelse mot flommer og stormer. I tillegg er naturen verdens beste klimatiltak, fordi den fanger og lagrer over halvparten av alt karbon vi mennesker slipper ut.
Alle disse godene som naturen gir oss kalles for økosystemtjenester eller naturgoder. Uten disse tjenestene kunne ikke vi eksistert på planeten vår. Og det er ofte de små, «usynlige» organismene som spiller den kritiske rollen.
Det er beregnet at økosystemtjenestene har en verdi på svimlende 125 000 milliarder dollar i året. Men vi kan egentlig ikke måle naturen og det den gir oss i penger, for regnestykket er mye enklere enn som så:
Ingen natur, ingen oss
Et billig og enkelt klimatiltak er å ta vare på intakt natur, hvor store mengder karbon tas opp og lagres gjennom plantenes fotosyntese. Intakte økosystemer er per i dag det billigste alternativet for karbonfangst og -lagring. Over halvparten av de menneskeskapte CO2-utslippene blir tatt opp av naturen selv.
Mye bindes i havet, men det meste tas opp på land. Plantene binder CO2 fra lufta og lagrer karbonet i stammer, stengler og røtter, og derfra pumpes det ned i jordsmonnet, særlig gjennom det massive soppnettverket i jorda.
Rundt 80 prosent av karbonet på land er lagret i jord. I Norge er det skog, fjell og myr som har de største lagrene av karbon.
Uten denne naturlige karbonlagringen ville effektene av de menneskeskapte klimagassutslippene vært mye verre enn den er i dag. Men i stedet for å slå oss til ro med at skog, fjell eller myrer skal være karbonnøytrale, må vi legge til rette for at naturen skal drive netto karbonlagring.
Og det gjør naturene på våre breddegrader, med mindre vi forstyrrer den for mye.
Det er ikke for sent å snu utviklingen og sørge for at mennesker kan leve av, og i harmoni med, naturen. Men verdens natur henger tett sammen, og kan ikke reddes av noen få land. Derfor er det viktig at verdenssamfunnet kommer sammen i vår tids største utfordring, og kjemper for å bevare naturen.
Naturen forsvinner i en alarmerende fart verden over, mye på grunn av måten vi bruker den på. Derfor ble alle medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold enige om å forhandle frem en global avtale som skal stanse naturkrisen verden står midt oppi.
På tampen av 2022 møttes de i Montreal i Canada hvor det ble signert en ny historisk naturavtale.
Den nye naturavtalen er en milepæl for bevaring av verdens natur, og markerer et veiskille i global naturpolitikk. Nå må den norske regjeringen jobbe raskt for å implementere naturavtalen her i Norge.
Hoveddrivkraften bak naturkrisen er avtrykket fra menneskelig forbruk og produksjon. Dette fører til naturødeleggelse, at arter forsvinner, og til store klimagassutslipp. Resultatet blir at vi sakte, men sikkert ødelegger vårt eget livsgrunnlag.
Avtalens mål er at vi innen 2030 skal stoppe tapet av naturmangfold, og retsaurere ødelagt natur, til beste for alle mennesker og for planeten.
Rapport:
WWFs flaggskipsrapport Living Planet Report gis ut hvert andre år, og er en omfattende studie over planetens helse, og gir en oversikt over naturens tilstand, påvirkning fra menneskelig aktivitet og potensielle løsninger. Funnene fra 2022 er krystallklare: Vårt forhold til naturen er ødelagt, og det haster hvis vi skal greie å snu den alarmerende utviklingen.
I den sentralafrikanske regnskogen bor den utrydningstruede afrikanske skogselefanten. Den er faktisk så viktig for økosystemet i skogen, at hvis den blir utryddet kan hele regnskogen forsvinne!
Elefanten spiser massevis av planter, og gjødsler skogen der den går. Mange titalls frukttrær er tilpasset slik at bare elefanten kan spre frøene deres i skogen. Hvis ikke frøene spres, vil trærne forsvinne.
En rekke andre arter er helt avhengige av disse frukttrærne for å overleve. Forsvinner disse, vil ballen fortsette å rulle, og økosystemet i regnskogen vil til slutt kollapse. Da kan regnskogen bli tørr og forandre seg til en savanne.
Elefanten er på den måten avgjørende for regnskogen.
Hvis denne regnskogen forsvinner vil det gi et utslipp av 3 milliarder tonn karbon, det samme som Frankrikes samlede utslipp de siste 27 årene!
Loxodonta africana
Arter som har svært høy risiko for å dø ut