Skogen hogges ned og omgjøres til jordbruksland - på grensa til Virunga nasjonalpark i Den demokratiske republikken Kongo

Truslene mot verdens arter

Flere enn 27.000 arter i verden er truet av utryddelse. Dette utgjør mer enn en fjerdedel av alle arter som har blitt vurdert av Verdens naturvernunion (IUCN).

Ødeleggelse og forringelse av artenes leveområder

Den viktigste årsaken til at arter trues av utryddelse, er at leveområdene deres blir ødelagt.

I Norge er arealendringer en trussel mot ni av ti arter på norsk rødliste for arter.

Mange arter får leveområdene sine oppstykket eller ødelagt av fysiske inngrep, som for eksempel:

  • flatehogst (alle eller de fleste trær i et område fjernes)
  • konvertering av natur (som myr, skog og gressletter) til landbruksformål, eller fra naturskog til skogplantasje
  • bygging av veier, brygger, kraftanlegg, boliger og hytter.

Når en myr eller våtmark dreneres eller fylles igjen for å gi plass til for eksempel en vei, påvirker det en rekke planter, insekter, amfibier og fugler som lever der.

Hvis de gamle trærne eller den døde veden i skogen forsvinner, forsvinner også de artene som er avhengige av disse som del av sin livssyklus.

Et stort område er blitt avskoget, nå står i stedet oljepalmene på rad og rekke der skogen en gang sto
Mange steder i Sørøst-Asia har den opprinnelige skogen blitt ødelagt for å gi plass til palmeoljeplantasjer, som her fra malaysisk del av Borneo

Forurensning

Det finnes mange former for forurensning. Den kan være lokal, som avrenning av næringssalter fra jordbruksareal eller tungmetaller fra ei nedlagt gruve. Eller den kan spre seg over store områder, som langtransportert nitrogen og fettløselige giftstoffer.

Sur nedbør er et eksempel på en type forurensning som har hatt store konsekvenser for norsk natur, men som har sin årsak i utslipp i andre land. Omfanget av sur nedbør har blitt betydelig redusert, men langtransportert nedfall av nitrogen er fremdeles en utfordring over store arealer i Sør-Norge.

Gjødsling
av skog påvirker også naturmangfoldet negativt, siden kun noen få arter vil klare å utnytte den ekstra næringen, mens mange andre arter, som moser og lav, risikerer å forsvinne. På samme måte vil en artsrik eng som gjødsles miste en stor del av sitt artsmangfold. Dette er en trussel mot mange kulturlandskapsarter, som beitemarkssopper.

Et annet eksempel er miljøgifter fra ulike produkter, som ulike plastprodukter og flammehemmende materialer, som hoper seg opp i næringskjedene. Forskerne har funnet høye verdier av miljøgifter i dyrearter langt opp i næringskjeden.

Spekkhoggere som overvintrer i Tysfjord har vist seg å ha de høyeste verdiene av miljøgifter som er funnet i noen dyr i verden. Mange av disse miljøgiftene er såkalte ”hormonhermere” og kan forstyrre dyrenes reproduksjonsevne.

Plastforsøpling

De siste par årene har plastforsøpling fått stor oppmerksomhet. Plast brytes svært langsomt ned i naturen, og er blant mye annet en trussel mot alt dyreliv i havet.

Sjøfugler er for eksempel svært utsatte for plastforsøpling, men plasten skaper store problemer for mennesker også. Vi har langt fra god nok oversikt over alle konsekvensene plastforsøplingen medfører.

Et område nesten dekket av plastsøppel
Omfattende plastforsøpling, Djakarta, Indonesia

Overhøsting

For en del arter utgjør overhøsting en trussel mot langsiktig overlevelse av bestander. Overhøsting betyr at det jaktes, fiskes eller fanges for mye av en art eller bestand.

Flere fiskebestander høstes i større omfang enn det som blir anbefalt som bærekraftig av forskerne. Skjer dette over lang tid, kan bestandene kollapse. Det skjedde med den norske sildebestanden på slutten 1960-tallet. Heldigvis bygde denne bestanden seg opp igjen, men det er ingen god forvaltningsstrategi!

I dag fiskes det for mye uer i norske farvann, til tross for at forskerne anbefaler fangststopp. Derfor bør du styre unna uer i fiskedisken. Les mer om dette i WWFs sjømatguide.

Torskebestanden utenfor Canada kollapset tidlig på 1990-tallet, etter omfattende overfiske. Denne bestanden har fremdeles ikke klart å bygge seg opp igjen, til tross for stopp i fisket.

Torskestim i havet.
Torskestim utenfor Newfoundland, Canada.

Ulovlig jakt og fiske

I tillegg til overhøsting, er også ulovlig jakt og fiske et problem for en rekke arter. Alle de fire store rovdyrene - brunbjørn, gaupe, jerv og ulv - i Norden er utsatt for ulovlig jakt, i enkelte områder i betydelig omfang. Ulovlig fiske er et problem for sjøørret og hummer mange steder langs norskekysten.

Overhøsting er også tett knyttet til ulovlig handel med truede arter innad og på tvers av land og kontinenter.

Fremmede arter

Fremmede arter er et begrep som brukes om arter som ikke hører naturlig hjemme i et område, men som har kommet seg dit ved hjelp av mennesker.

Fremmede arter kan komme fra andre land, andre verdensdeler eller andre deler av et land. Eksempler på sistnevnte er gran som er plantet ut til skogbruksformål på deler av Vestlandet og nord for Saltfjellet, og ørekyt som har blitt spredd av fritidsfiskere til vestlige deler av Sør-Norge.

Fremmede arter kan bli problematiske, fordi de ikke har naturlige fiender eller sykdommer i området de etablerer seg i. De får dermed en ekstra konkurransefordel, som gjør dem i stand til å fortrenge eller utrydde arter som naturlig hører hjemme der.

I tillegg kan slike fremmede arter føre til store samfunnskostnader, ved at de for eksempel tar livet av fisk eller avlinger viktige for matforsyning eller turisme. De kan også øke risikoen for branner, eller gjøre elvekanter mer ustabile og utsatt for flom.

Selv om en art ikke hører naturlig hjemme i et område, betyr det ikke at den vil oppføre seg problematisk. Av alle de arter som introduseres i et område, for eksempel fra hager, vil bare en liten del faktisk etablere seg permanent i det området den har blitt spredt til. Av disse vil bare en enda mindre andel kunne spre seg til tilliggende natur, og av disse igjen vil bare en mindre andel utgjøre et problem for stedegne arter.

Fremmede arter kan bli problematiske, fordi de ikke har naturlige fiender eller sykdommer i området de etablerer seg i.

På verdensbasis forårsaker fremmede arter enorme kostnader for naturmangfold og samfunn. Blant annet er det beregnet at fremmede insekter alene årlig står for kostnader tilsvarende 70 milliarder amerikanske dollar.

Selv om Norge ikke er like utsatt for fremmede og skadelige arter sammenlignet med land lenger sør, er det likevel et betydelig problem. En rapport fra 2014 beregnet de samfunnsmessige kostnadene ved fremmede arter i Norge til å være 2,4 - 3,9 milliarder NOK årlig.

Eksempler på skadelige og fremmede arter i Norge er amerikansk mink, kjempespringfrø, stillehavsøsters, kongekrabbe, brunskogsnegl, og sitkagran.


Fremmede treslag kalles noen ganger pøbelgran, siden de kan forårsake problemer for naturen. Arter som edelgran, sitkagran, lutzgran og vrifuru fortrenger den stedegne naturen. Disse artene kan også føre til gjengroing av kystlynghei og kulturlandskap, og slik ha negative effekter på lokalsamfunn og turisme.

Tett i tett med småplanter av sitkagran i skråning
Sitkagrana hører egentlig hjemme i Nord-Amerika. Den klarer seg veldig godt langs mye av kysten, fortrenger stedegne arter, og fører til gjengroing av bl.a. kystlynghei.

Klimaendringer

Klimaendringer kommer gjerne på toppen av andre negative drivkrefter, og forsterker gjerne den allerede negative utviklingen for en rekke arter.

Et varmere klima kan for eksempel gjøre den stedegne naturen enda mer utsatt for skadevirkninger fra fremmede arter.

Et leveområde som allerede er splittet opp av veibygging, kan krympe enda mer fordi det blir for varmt eller tørt i andre deler av leveområdet. Mange av artene som er i størst fare, lever i tropiske og subtropiske strøk. Men også her i Norge vil naturen endre seg som følge av klimaendringer.

Den flotte planten issoleie, som lever høyt til fjells og er avhengig av god tilgang på fuktighet (inkludert fra smeltende snø gjennom sommeren), vil slite når det blir tørrere. Og isbjørnen, som er avhengig av is for optimale jaktforhold, vil måtte bevege seg over langt større områder for å finne nok mat.

En issoleie, med mange hvite blomster, vokser frem i steinura.
Issoleie er den planten som vokser høyest til fjells i Norge. Den er oppført som nær truet (NT) på norsk rødliste for arter som følge av at voksestedene tørker ut.

Dette gjør WWF

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Fant du det du lette etter?