Spørsmål og svar om sjømat

FORBRUK
Q: Hva kan jeg som forbruker gjøre?
A: Du som forbruker kan alltid stille spørsmål om hvor fisken kommer fra og dermed vise interesse for fisk og produkter som er fanget/fisket og produsert på en forsvarlig måte. Gjennom å gjøre bevisste valg kan vi alle bidra til at fiskeri- og havbruksnæringen forvalter våre felles ressurser på en bedre måte.

Ett av mange virkemidler for å oppnå bedre forvaltning og en mer miljøbevisst fiskeri- og havbruksnæring er å bruke den makten vi har som forbrukere. I WWFs sjømatguide presenterer vi noen av de vanligste produktene på det norske fiskemarkedet. Med fargekodene rødt, gult og grønt ønsker vi å hjelpe deg til å foreta de beste sjømatvalgene – spis så mye du vil av de grønne artene, men styr unna de røde. Ved å velge bort de røde artene bevisst er du med på å påvirke artens status og derigjennom styrke fiskeriforvaltningen.

Q: Hva kan WWFs støttespillere bidra med?
A: Vær en aktiv konsument! WWFs støttespillere kan bidra på lik linje med andre forbrukere og aktører – ved å ta bevisste valg til hvilken sjømat de spiser og evt. selger.

I BUTIKKEN
Q: Hvis jeg finner rødlistet fisk i en fiskebutikk – hva gjør jeg da?
A: WWF oppfordrer deg til å ta kontakt med noen i butikken, og kommentere at de selger rødlistet fisk. Lytt til hva de har å si, og hvis de ikke har noen gode svar kan du velge en annen fiskebutikk.

Q: Hva anbefaler dere meg å gjøre dersom jeg ikke får svar på spørsmålene mine i butikken?
A: Da kan du velge en annen butikk som tar miljøansvar og som har et bevisst forhold til sine innkjøp av sjømat. Butikker/sjømatrestauranter som har spesifisert seg på sjømat har ofte bedre kunnskap om råvarene.

Q: Hvilken merking skal jeg se etter i fiskefrysedisken?
A: WWF anbefaler alle fiskeprodukter som er miljømerket med MSC og økologisk Debio. Disse er de eneste miljømerkene for fisk per i dag.

Q: Hvordan vet jeg at det jeg finner av fisk og skalldyr i frysedisken er miljømessig ”riktig”?
A: I dag vet du dessverre ikke det. Den beste garantien for at sjømaten er miljømessig ”riktig” er at den er miljømerket med MSC-merket. Bruk også WWFs lommeguide for å foreta de beste sjømatvalgene – spis de grønne artene med god samvittighet, men styr unna de røde.

SERTIFISERINGSORDNINGER
Q: Hva er MSC?
A: MSC står for Marine Stewardship Council og er et miljømerke som garanterer at produktet kommer fra et bærekraftig fiske. MSC-merket hjelper deg til å velge miljøvennlige sjømatprodukter. Les gjerne mer på www.msc.org – her finner du også en oversikt over alle fiskerier og produkter som er MSC-godkjent.

Q:Hvilke norske fiskerier er MSC-sertifisert?
A: Norsk fiskerinæring er verdensledende på miljømerking av fisk. Omtrent tre av fire fisk som fanges i Norge er nå miljømerket og kan spores hele veien fra fiskeflåten til tallerken. MSC-merket norsk fisk representerer omtrent 25-30 prosent av alle MSC-sertifiserte fiskerier i verden. Flere og flere sjømataktører verden over forplikter seg utelukkende til å selge MSC-merket fisk og etterstreber å kun ha bærekraftige sjømatsprodukter i sitt assortiment. Derfor vil dette kunne bety mye for norsk fiskerieksport fremover. Sjømatprodusenten Findus har annonsert at all viltfanget fisk i deres sortiment skal være MSC-merket i løpet av 2012 og det samme har Wal-Mart gjort.

Følgende norske fiskerier er MSC-sertfisert:

• Norsk nordøstarktisk torsk. Sertifikater: trålfiske, linefiske, krokfiske, garnfiske, snurrevad
• Norsk nordøstarktisk hyse. Sertifikater: trålfiske, linefiske, krokfiske, garnfiske, snurrevad
• Norsk sei fra Nordsjøen. Sertifikater: trålfiske, krokfiske, notfiske, garnfiske, snurrevad
• Norsk nordøstarktisk sei. Sertifikater: trålfiske, krokfiske, notfiske, garnfiske, snurrevad
• Norsk nordsjøsild. Sertifikater: trålfiske, ringnotfiske
• Norsk vårgytende sild. Sertifikater: trålfiske, ringnotfiske
• Norsk makrell fra nordøstatlanteren. Sertifikater: trålfiske, ringnotfiske, krokfiske

Q: Hva er Debio?
A: Debio kontrollerer og godkjenner økologiske- og bærekraftig produksjoner i Norge. Se etter Ø-merket i butikken – da vet du at oppdrettsfisken er produsert på en økologisk og bærekraftig måte.

FISKE
Q: Hva gjør jeg, som fritidsfisker, hvis jeg får en ”rød” fisk på kroken?
A: Får du en kysttorsk, uer, hai eller en av de andre ”røde” artene når du er ute og fisker, anbefaler vi at du slipper fisken ut igjen hvis den er levedyktig. Hvis fisken skulle være veldig skadet eller død, tar du med fisken hjem til middag heller enn å kaste den tilbake i havet. WWFs mål er å redusere storfangst (industriell fangst) på truede arter, vi ønsker ikke fritidsfisket til livs. Vi anbefaler imidlertid sterkt å ikke fiske på kysttorsk, da denne arten er overfisket bl.a. på grunn av økt fritidsfiske.

Q: Hva gjøres med den fisken som likevel går i garnet, og som står på rødlista (som pigghå og uer)? Skal den bare kastes på havet?
A: Dessverre vil en rekke arter som er rødlista, tas som bifangst når det fiskes på andre arter, for eksempel sild. Dette er selvfølgelig veldig uheldig, og det jobbes stadig med forbedring av redskapene for å hindre at nettopp dette skjer. Dersom du som yrkesfisker likevel skulle få noen av disse artene på kroken eller i garnet, skal den landes og registreres og inngå som fangst i det totale kvoteregnskapet. Det viktigste er at det målrettede fisket etter disse artene reduseres, og at det iverksettes tiltak for å hindre bifangst.

SPESIFIKKE FISKEARTER
Q: I guiden deres står det at ål bør man styre unna. Gjelder dette også sushi-ål som kjøpes fra Taiwan?
A: Det er den europeiske ålen som er mest truet, og det er den som i hovedsak selges på det skandinaviske markedet. Ål som er oppdrettet i Taiwan og andre asiatiske land er ofte opprinnelig basert på disse artene. Det som er viktig å sjekke med leverandøren er om de importerer levende ål fra Europa for videre oppdrett der borte, eller om de oppdretter sin egen yngel i produksjonsanleggene.

Q: Hva slags tunfisk kan jeg kjøpe? Kan jeg spise tunfisk på boks?
A: Det finnes en rekke forskjellige arter tunfisk som spises over hele verden (albacore, atlantisk blåfinnet, storøyet tunfisk, Pacific blåfinnet, skipjack, sydlig blåfinnet og gulfinnet). Her hjemme kjenner vi tunfisken best som sushifisk, som grillet tunfiskstek eller fra hermetikk. Dessverre står det dårlig til med de fleste bestandene, og dette skyldes i all hovedsak den store etterspørselen til sushimarkedet. Alle de 23 bestandene som er identifisert, og som det fiskes på, utnyttes maksimalt og/eller er overfisket. Fire arter er betegnet som overfisket eller nedfisket, tre som kritisk truet, tre som truet, og tre som sårbare. Det er i tillegg store problemer med bifangst av delfiner, skilpadder, hai og andre fiskeslag. Det er derfor gode grunner til å velge annen fisk enn tunfisk neste gang du skal spise sushi eller skal grille fisk. Styr i alle fall unna blåfinnet- og gulfinnet tunfisk!

Hermetisk tunfisk kan man spise med relativt god samvittighet, da den i stor grad består av tunfisk av typen albacore og skipjack. Disse er i bedre tilstand enn de fleste andre tunfiskartene, og det finnes til og med MSC-merket albacore fra det amerikanske AAFA (American Albacore Fishing Association)-fisket i San Diego. Spør etter MSC-merket tunfisk, og sjekk varedeklarasjonen slik at du er sikker på hva slags fisk som er i boksen.

Her finner du en nyttig lenke til mer informasjon om tunfisk:

• Taking tuna out of the can

Q: Er tunfisken som selges i Norge blåfinnet eller gulfinnet - eller begge deler?
A: I Norge selges det både sydlig blåfinnet, blåfinnet og gulfinnet tunfisk, men den blåfinnede er mest vanlig. Sydlig blåfinnet tunfisk er svært dyrt, og det hevdes at en fisk kan selges for langt over 1 000 kroner kiloen. Den selges imidlertid i noen utvalgte delikatessebutikker og også i enkelte sushirestauranter. Både sydlig blåfinnet, blåfinnet og gulfinnet bør man styre unna.

Q: Hvorfor er det arter på WWFs rødliste som ikke står på Artsdatabankens rødliste?
A: Alle arter på Artsdatabankens rødliste av 2010 er på vår rødliste. I tillegg er det listet opp arter som Norge forvalter sammen med EU, hvor den totale forvaltningen er svært dårlig, og hvor Norge får et medansvar for den dårlige forvaltningen - selv om den norske delen av bestanden kan være i god forfatning. Dette problemet må Norge løse ved at forbrukerne får vite nøyaktig hvor fisken kommer fra. I tillegg må Norge jobbe med at den totale forvaltningen for felles bestander blir bedre.

Q: Hva med gjedde og andre arter i ferskvann?
A: I vår sjømatguide har vi tatt utgangspunkt i de vanligste artene som selges i norske dagligvarebutikker, fiskedisker og restauranter. Ferskvannsfisk er ikke så vanlig i denne sammenhengen. Men som en hovedregel kan man si at all selvfisket ferskvannsfisk (med fiskekort) er helt i orden å spise. Unntaket er villaksen, som i mange vassdrag er truet.

Q: Hvorfor er ikke klimahensyn tatt med i sjømatguiden? Alaska pollock reiser jo halve verden rundt før den når norske middagsbord.
A: Problemstillingen rundt ”langreist mat” har kommet stadig mer i fokus. Det er imidlertid en meget vanskelig problemstilling, ettersom det ofte ligger lange og kompliserte analyser bak for å avgjøre hvilke produkter som har størst eller minst klimaeffekt.

Dyrevelferd er heller ikke blitt tatt med i vurderingene (bortsett fra slaktemetode på oppdrettsfisk), fordi miljø og bærekraft skal ligge til grunn for guiden.

I vår sjømatguide har vi ikke tatt med disse vurderingene i prosessen. Evalueringen av artene er basert på:

• Bestandsstatus – hvordan står det til med den aktuelle fiskebestanden?
• Biologiske særtrekk – er arten spesielt sårbar for fiske, er den langlevd, vokser den sakte, reproduserer den sjelden osv.?
• Fiskeutstyr/metode – brukes det skadelige fiskemetoder for å fange arten, for eksempel bunntråling som ødelegger havbunnen?
• Forvaltning – følger forvaltningen de rådene som blir gitt fra havforskerne, og tar de hensyn til om arten er truet eller ikke?
• Vi mener derfor at guiden er en god veiviser til hvilke typer sjømat du kan spise med god samvittighet.

Q: Hvorfor skal en ikke spise hai?
A: Haiene er noen av de mest fascinerende dyrene i verden, men dessverre står det svært dårlig til med de fleste av artene og bestandene. WWF har et omfattende internasjonalt arbeid for å redde haier og jobber for å stanse fisket etter de truede artene. Dessverre foregår det både et stort lovlig uregulert fiske og et betydelig ulovlig fiske etter hai, og mange arter tas også som bifangst i andre fiskerier. WWF har også et stort og omfattende arbeid for å unngå bifangst av truede dyr som hai, havskilpadder, sjøfugl, hvaler og delfiner.

Langs norskekysten har vi 9 haiarter som du finner året gjennom; brugde, pigghå, håkjerring, håbrann, svarthå, gråhai, småflekket rødhai, kamtannhai og hågjel. I tillegg er det flere andre arter som kommer på kortere besøk i løpet av sommeren, deriblant revehai og blåhai.

Pigghå; det har gjennom en årrekke vært et omfattende overfiske av pigghå, noe som har ført til at bestanden mange steder har kollapset. Arten er sårbar på grunn av en rekke faktorer. Arten samler seg i gjerne i store stimer, noe som gjør den enkel å fange. Pigghå har en lang generasjonstid (25-40 år) og den får relativt få avkom. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande pigghå i norsk økonomiske sone og internasjonalt i ICES-statistikkområder (Det internasjonale havforskningsrådet) (I-XIV). Pigghå er en av tre kritisk truede fiskearter på nasjonal rødliste av 2010.

Håkjerring; er i likhet med pigghåen en langlivet art som kjønnsmodnes i høy alder. Den har lang generasjonstid og får relativt få avkom. Håkjerring blir fanget som bifangst hovedsakelig i norsk, færøysk og islandsk langline fiske for lange, brosme og blåkveite, men også som bifangst i trål og garn. Håkjerring har status nær truet på nasjonal rødliste av 2010.

Håbrann; har en høy levealder og en meget beskjeden forplantningsevne (1-5 unger pr. kull etter en drektighetsperiode på 8 måneder). Arten er svært utsatt for overfiske og tas som bifangst i hovedsakelig garn- og linefiske. Det foregikk tidligere et utbredt fiske etter håbrann, noe som har ført til en kraftig reduksjon i bestanden. Det antas at denne ikke vil være på fote igjen før om minimum 25 år. I Nord-Atlanteren har arten vært svært overfisket med et målrettet linefiske. Arten er i dag fredet mot direkte fiske og har status sårbar på nasjonal rødliste av 2010.

Brugde; har i likhet med de fleste bruskfisker, høy levealder og beskjeden forplantningsevne. Det antas at brugda går drektig i hele 3 år (!) før de 150 cm store ungene kommer til verden. Det er dessverre svært mangelfulle data for brugdebestanden, men disse antas å være svært lave. Tidligere var fiske etter brugde vanlig langs norskekysten, da hovedsakelig på grunn av dens oljefylte lever. Leveren kan utgjøre så mye som 1/3 del av fiskens vekt og romme opptil 600 liter olje. Arten har vært betydelig overfisket, noe som har ført til en sterk nedgang i bestanden over tid. Brugda står på den internasjonale rødlisten som sårbar og på vår nasjonale rødliste av 2010 som sterkt truet.

Blåhai; det er estimert at 20-30 millioner blåhai blir fisket hvert år, hovedsakelig gjennom uregulert eller ulovlig fiske. Dette har en svært negativ effekt på bestanden av blåhai. Arten er også vanlig som bifangst i langline og drivgarnsfiske i sydligere farvann. Blåhaien gjester våre farvann en sjelden gang nå og da. Internasjonal har blåhaien status som nær truet.

BÆREKRAFTIG OPPDRETT
Q: Hva er bæreevnen for et oppdrettsanlegg?
A: Havforskningsinstituttet definerer bæreevnen for en oppdrettslokalitet som den mengden oppdrettsorganismer vi maksimalt kan produsere uten at miljøvirkningene overskrider omforente tålegrenser. Disse grensene for tillatte påvirkninger skal være målbare og de kan ikke overskrides dersom oppdrettsnæringen skal være bærekraftig. Fiskeri- og kystdepartementet har som snavsr å sette disse grensene.
Med bærekraftig mener WWF en næring som har full kontroll på alle utslipp, åpenhet rundt egen miljøpåvirkning, og som stadig reduserer sitt økologiske fotavtrykk ved å bruke bærekraftige råvarer til fiskefôr og redusere energibruken i produksjonen. WWF kjemper også for at oppdrett ikke skal tillates i særlig sårbare områder. En bærekraftig industri ivaretar også rettigheter til urfolk og arbeidstakere. WWF jobber nå med å utarbeide en global miljøsertifisering (Salmon Aquaculture Dialogue) for blant annet lakseoppdrett, hvor både de miljømessige og sosiale konsekvensene av oppdrett er inkludert.

Q: Finnes det en miljøsertifisering av oppdrettslaks og andre oppdrettsprodukter?
A: Nei, per dags dato finnes det ingen troverdig miljøsertifisering av oppdrettsprodukter. Det er gjort betydelige fremskritt på miljøområdet i næringen, men det er fortsatt en lang vei til en bærekraftig oppdrettsnæring. WWF mener det er svært viktig å få på plass en troverdig og uavhengig sertifiseringsordning som vil forplikte alle aktører innen oppdrettsnæringen til å følge den samme miljøstandarden - og dermed bidra til en helhetlig, internasjonal bærekraftig oppdrettsnæring.Dette er en av grunnene til at WWF jobber med utviklingen av globale og målbare standarder for oppdrett gjennom "The Aquaculture Dialogues". Dialogen for laks, ”The Salmon Aquaculture Dialogue”, har pågått siden 2004 og er nå i sluttfasen. I løpet av 2011 vil en ha på plass en internasjonal troverdig og målbar miljøstandard for laks, som vil gjøre at oppdrettsanlegg kan bli sertifisert gjennom miljømerke Aquaculture Stewardship Council (ASC). ASC er fremdeles under utvikling

Les mer om laksedialogen her
Les mer om ASC her

En rekke sertifiseringsordninger og ”miljømerker” på oppdrettsprodukter har blitt etablert de siste årene for å møte forbrukerens krav til miljøvennlige produkter. WWFs rapport "Certification programmes for Aquaculture" avslører at de fleste av miljøstandardene har betydelige svakheter, og at de mangler et effektivt og troverdig rammeverk.

Q: WWF kritiserer ofte norsk lakseoppdrett for å ikke være bærekraftig. Hvorfor er da norsk oppdrettslaks havnet på ”gult” og ikke ”rødt” i sjømatguiden?
A: Norsk oppdrettsnæring er i dag ikke bærekraftig. Rømt oppdrettslaks og lakselus er direkte årsaker til at flere lakseelver, spesielt på vestlandet, er truet. Likevel ser vi bedringer, som mer bærekraftig fôr (ikke fiskemel og fiskeolje fra rødlistede arter), færre rømmingstilfeller (fem ganger høyere i 2006 i forhold til 2009) og ikke minst stans i økt vekst i næringen frem til lakselusproblemet er løst. WWF i Europa har derfor sammen blitt enige om å sette norsk oppdrettslaks på gult, om enn fortsatt på grensen til rødt. Det oppfordres derfor fortsatt til å søke andre alternativer, som økologisk laks.

NÆRINGSLIV
Q: Hvorfor samarbeider WWF med næringslivet?
A: WWF er en kunnskapsbasert naturvernorganisasjon som samarbeider med deler av næringslivet for å få til mer naturvern. Vi gjør det fordi vi får mer miljøvern på denne måten enn vi ville fått ved ikke å samarbeide. Næringslivet kan påvirke miljøet betydelig. Får vi næringslivet til å bli mer miljøvennlig, kan det gjøre en virkelig forskjell.

WWF har et positivt samarbeid med mange selskaper innen norsk næringsliv. Samarbeidene ligger på et langsiktig, og strategisk nivå med klare miljøforpliktelser. For WWF gir slike samarbeider økonomisk styrke til å gjennomføre miljøprosjekter i Norge og i utlandet. Samtidig begrenses miljøpåvirkningene fra næringslivet.

Q: Hvorfor samarbeidet WWF Norge med Marine Harvest?
A: WWF-Norge og oppdrettselskapet Marine Harvest har inngått et samarbeid med formål å redusere miljøpåvirkning fra fiskeoppdrett. Miljø og ressursforvaltning er en fellesnevner i samarbeidet. Både WWF-Norge og Marine Harvest ønsker et sterkere fokus på bærekraftig lakseoppdrett og strenge miljøstandarder. I samarbeidet ønsker Marine Harvest og WWF-Norge å redusere påvirkningen oppdrett av laks har på miljøet, samtidig som man bidrar til å sikre en bærekraftig produksjon.

WWF-Norges samarbeid med Marine Harvest i Norge har bidratt til flere konkrete resultater i vårt oppdrettsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Det at regjeringen har vedtatt en bærekraftstrategi for oppdrett, vedtatt en null-rømningsvisjon, at Marin Harvest foreslår strengere tiltak for å hindre lusespredning og rømning enn det regjeringen gjør og vil ha ny produksjonsstruktur for næringen, har atskillig sammenheng med WWFs målrettede arbeid med å få regjering, næring og andre til å ta miljø mer alvorlig innen oppdrett.

Q: Hvorfor samarbeidet WWF Norge Aker Seafoods og Aker BioMarine?
A: Aker Seafoods og WWF-Norge samarbeider om å sikre fremtidens fisk gjennom riktig forvaltning av fiskeriresurssene i havet. Videre så samarbeider WWF-Norge med Aker BioMarine for et bærekraftig fiske av krill i Antarktis.

WWF kan ikke forestille seg en verden uten krill. Derfor jobber vi med å bevare denne arten på best mulig måte. Krillfisket har foregått i over 20 år, og er per i dag marginalt. I dag fiskes det kun ca. 120 000 tonn av en biomasse anslått opp mot 500 millioner tonn, og den anbefalte kvoten er på 3,47 millioner tonn.

WWF har et svært godt samarbeid med Aker BioMarine, og selskapet er den eneste aktøren i krillfisket som gjør alle de riktige tingene: 100 % uavhengig observatørdekning, VMS, ”real-time” rapportering, bidrag til forskning gjennom å ha med forskere om bord i Saga Sea og gjennom etablering av et eget forskningsfond i Antarktis. De er også den eneste operatøren i krillfisket som har null bifangst av sjøpattedyr, sjøfugl og pingviner.

Det finansielle bidraget fra Aker bruker WWF i sitt arbeid med bærekraftig forvaltning av fiskeressurser i norske og internasjonale havområder. Vi arbeider med å sikre at nåværende og planlagte krill- og fiskerivirksomhet er bærekraftig. WWF er også pådrivere for å øke oppmerksomhet om tjuvfiske i Barentshavet og betydningen av opprinnelsesmerking og sporbarhet av fiskeprodukter. Vi ser også at den faglige dialogen som bidrar til å styrke Akers kompetanse om miljø og bærekraft, gir WWF en samarbeidspartner som er en viktig næringsaktør innen fiskeri.

Q: Hva gjør WWF for å påvirke fiskerinæringen?
A: WWF har et stort internasjonalt nettverk som jobber med fiskeri og oppdrett. Mange av aktørene innen fiskeri – og oppdrettsnæringen jobber aktivt for å fremme miljøriktige løsninger og god forvaltning, og WWF jobber sammen med aktører innen begge næringer, med det felles formål å bidra til bevaring av fiskebestander, bedre fiskeriforvaltningen, og reduserte miljøeffekter av fiske og oppdrett. Robuste og bærekraftige økosystemer i havet sikrer næringens inntekt og fremtid.

For å oppnå en mer bærekraftig og miljøvennlig fiskerisektor trengs drastiske reduksjoner i fiskekvoter, gode beskatningsstrategier og redusert press på fiskeressursene ved en redusering av fangstkapasiteten i fiskeflåten. Fiskeriene står også overfor nye utfordringer som følge av klimaendringer og økt surhetsgrad i havet, og det er enda viktigere enn tidligere å benytte føre-var-prinsippet i fiskeriforvaltningen, og bygge opp store fiskebestander og robuste økosystemer. Det er behov for å utarbeide omfattende gjenoppbyggingsplaner for både kommersielle og ikke-kommersielle bestander som har vært utsatt for, og utsettes for, overfiske. Slike planer må blant annet inneholde fredningsbestemmelser som beskytter gyte- og oppvekstområder for sårbare arter, slik som foreksempel kysttorsk, samt at det må gjøres en grundig kartlegging av ulike påvirkningsfaktorer.

Q: Hva gjør WWF for å påvirke butikkene/kjedene?
A: WWF er tilstede i 96 land rundt om i verden og har et stort globalt nettverk som jobber med bærekraftig sjømat. Ledende dagligvarekjeder, produsenter og andre som omsetter sjømat, har en unik mulighet til å nyte godt av den kunnskap og kompetanse WWF-nettverket innehar. WWF har dialog med store matvarekjeder og produsenter slik som Carrefour, Eroski, Marks and Spencer, Loblaw, Migros, Coop, ICA, Wal-Mart, Metro, Youngs Bluecrest, AHOLD, Findus og Food West. Målet med denne dialogen er å få viktige aktører til å stille strenge miljøkrav ved kjøp av sjømat, samt å sikre promotering av bærekraftige produkter.

WWF jobber for å engasjere næringsaktører innen alle nivåer i produktkjeden og ønsker å bidra med faglig basert rådgivning, utrykt støtte til bedriftens arbeid med bærekraftig sjømat, kunnskap og innflytelse innen nasjonal og internasjonal fiskeriforvaltning, samt uavhengig og troverdig informasjon til forbrukere og kunder.

I WWFs dialog og samarbeid søker vi alltid å få frem budskapet om at forvaltingen av fiskeriene må bli bedre, og at det finnes bærekraftig sjømat som er et bra alternativ til overfiskede bestander.

WWF ønsker en forpliktelse fra aktører i sjømatsektoren på at de vil:

• endre sine innkjøp av fisk og skalldyr i en mer bærekraftig retning, det vil si å selge flere arter som er rangert som grønne og/eller har MSC eller annen troverdig miljøsertifisering.
• aktivt reklamere for MSC-sertifiserte produkter.
• alle nye sjømatprodukter skal kun komme fra ”grønne” arter.
• arter som er direkte truet, såkalte ”røde” arter, må fases ut.
• full sporbarhet og god merking på alle sjømatprodukter.
• utarbeide en egen innkjøpsstrategi med det formål å unngå handel med ulovlig fanget fisk.
• be om strengere regler for merking av sjømat i butikk.

WWF ønsker også at næringsaktører skal bidra i politisk påvirkingsarbeid.


ANNET
Q: Gjelder sjømatguiden også for andre land?
A: I vår sjømatguide har vi tatt utgangspunkt i de vanligste artene som selges i norske dagligvarebutikker, fiskedisker og restauranter i Norge. WWF i bl.a. Sverige, Danmark, Frankrike, Spania, Italia, Tyskland og Nederland har laget sine egne sjømatguider. I disse landene kan det være andre bestander det fiskes på eller andre fiskemetoder, som gjør at arten har en annen plassering i guiden enn den vi har satt. Her finner du andre lands sjømatguider på nett til nedlasting: WWF International - Seafood Guides

Råd for ikke-europeiske arter som tunfisk gjelder imidlertid alle land.

Q: Hvor kan jeg bestille/få tak i flere guider?
A: En ny og oppdatert sjømatguide blir lansert 1. desember. Det vil da være mulig å bestille guiden fra WWF. Ta kontakt med oss på telefon 22 03 65 00 eller på epost: info@wwf.no.