WWFs forslag til statsbudsjettet 2024

Statsbudsjettet er det viktigste verktøyet Norge har for å stoppe den pågående klimakrisen, og sørge for at vi innfrir kravene i den nye naturavtalen.

Publisert 3. mars 2023

Stortinget fotografert forfra

Vi står overfor en akutt klimakrise som krever umiddelbare tiltak og stor innsats, både lokalt og globalt. WWF forventer at regjeringen tar ansvaret på alvor og prioriterer klima og natur høyt i statsbudsjettet for 2024.

Et større og mer ekspansivt klima- og naturfokus er nødvendig for at Norge skal klare å innfri kravene i FNs naturavtale. Denne har som mål å stanse og reversere naturtapet og gi oss mer natur, innen 2030. For å få til dette er det viktig at politikerne prioriterer godt i statsbudsjettet.

WWF ønsker å bidra til at regjeringen velger de beste tiltakene når de skal løse de store klima- og naturutfordringene, som Norge og verden står overfor.

Dette er noen av våre viktigste innspill:

Investere mer i natur

WWF ønsker at regjeringen:

  • Øker potten til frivillig skogvern til én milliard kroner
  • Tilbyr en redningspakke for Oslofjorden
  • Styrker kapasiteten på havforvaltning og skogvern i departementet og i Miljødirektoratet
  • Sikrer finansiering av de globale miljøavtalene

– Det er behov for store miljøtiltak som vil kreve store investeringer i årene som kommer. Flere av tiltakene, som krever vår umiddelbare oppmerksomhet, har blitt stadig mer alvorlige. Nå haster det med handling, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Hun trekker blant annet frem viktigheten av mer midler til skogvern, en sak WWF har kjempet for i mange år.

– Det er også behov for å øke kapasiteten og kvaliteten i Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet, særlig med tanke på havforvaltning og skogvern, sier Andaur.

WWF mener Norge må følge opp de avtalene som allerede er inngått ved å sikre midler til å implementere av disse. Ikke bare i Norge, men globalt.

– Finansiering av tiltak i utviklingsland vil være helt sentralt for effektiv implementering av den globale plastavtalen, og dessuten vil det være nødvendig med finansiering til tiltak som sikrer implementeringen av naturavtalen, sier Andaur.

Fokus på fotavtrykk og sirkulærøkonomi

WWF ønsker at regjeringen:

  • Utvikler materialstrømregnskap for norsk økonomi
  • Videreutvikler klimabudsjettet
  • Innfører et plastregister

For å sikre at de politiske beslutningene som tas i årene framover får et godt miljøavtrykk, er det nødvendig at politikere har et godt beslutningsgrunnlag.

– Vi ber blant annet regjeringen om et fullstendig materialstrømregnskap for norsk økonomi, slik at det er mulig å få et helhetlig bilde av alle ressurser i omløp her til lands. På den måten kan det tilrettelegges for mer presise målinger av sirkularitetsgrad og innretning av sirkulærøkonomiske tiltak, sier Andaur.

I tillegg foreslår WWF å opprette et plastregister for å få oversikt over plasten i det norske samfunnet. Da blir det lettere å sette i gang effektive tiltak som reduserer mengden ny plast.

– Vi kommer også med forslag om å videreutvikle og forbedre regjeringens klimabudsjett, slik at de kan fortsette med det meget gode arbeidet som er satt i gang her, forklarer Andaur.

Endring ved hjelp av skatter og avgifter

WWF ønsker at regjeringen innfører:

WWF ønsker å innføre en avgift på all plast vi vet finnes i Norge, samt å utarbeide en faglig utredning (NOU) om utformingen av en plastavgift på all plast i Norge.

– Vi ber også om en omstillingsavgift, per produserte fat med olje og gass, som øremerkes til Enova-fondet. Midlene kan brukes til tiltak som bygger opp nye grønne næringer og reduserer utslipp, sier Andaur.

I tillegg foreslår WWF avgifter på bruk av førstegangs bruk av både fornybare og ikke-fornybare naturressurser.