WWFs forslag til statsbudsjettet 2023

I disse dager starter regjeringen sitt innledende arbeid med neste års statsbudsjett.

WWF forventer at regjeringen har klima og natur høyt på sin agenda, og har utformet en rekke råd til regjeringen på dette området.

Slik ønsker vi å bidra til at det er de beste løsningene som blir valgt i møte med de store utfordringene Norge og verden har knyttet til klima og natur i dag.

Les alle våre innspill her (PDF).

Norge må være pådriver for at vi får en ambisiøs og rettslig bindende global avtale for å stanse plastkrisen. Det er et stort behov for gode rammeverk, reguleringer og systemer globalt og nasjonalt som omfatter hele plastens verdikjede.

For å styrke den globale innsatsen mot plastforsøpling foreslår WWF derfor at kapittel 163, post 71 i statsbudsjettet økes med 144 millioner kroner. Samtidig fremmer vi tre verbalforslag:

• Bistandsprogrammet mot marin forsøpling blir en global storsatsing i kampen for å stanse all plastforsøpling.
• Norge tar initiativ internasjonalt for å legge grunnlaget for finansiering av implementeringen av en ny global plastavtale i utviklingsland.
• Norge skal levere på ambisjonen fra Hurdalserklæringen om at Norge skal ta en lederrolle i det globale arbeidet med å stanse plastforsøpling i havet.

Verden skal gjennom et grønt skifte og vi trenger løsninger for å redusere avhengigheten av olje og gass. Dette er en høy prioritet for oss i WWF og vi mener at statsbudsjettet for 2023 må bidra til denne utviklingen. Vi har sendt inn en rekke forslag som berører dette.

Noen budsjettjusteringer vi anbefaler:

• Omstillingsavgift på petroleumsproduksjon, kapittel 5500. Her mener vi det bør opprettes en ny post i budsjettet. En slik avgift vil gi staten økte inntekter på 34 000 millioner kroner som kan brukes til å bygge opp nye grønne næringer og redusere utslipp.
• Fornybart hydrogenprogram, kapittel 1428, post 50 bør økes med 2 000 millioner kroner.
• Flytende havvind-utbygging på norsk sokkel, kapittel 1428, ny post bør opprettes. Anslått kostnad for vårt forslag er 6 000 millioner kroner.
• Lineær opptrapping av C02-avgift, kapittel 5000, fra 590 kr i 2021 til 3000 kr senest i 2030, for å sikre 55% kutt i utslipp i 2030. Økonomisk effekt av dette er ikke utregnet.

Vi fremmer også noen verbalforslag i tråd med dette, blant annet:

• Det innføres et klimabudsjett for å tallfeste hvordan statsbudsjettet totalt sett påvirker klimautslippene, ved å måle utslippskonsekvenser av alle kapitler og poster.
• Klimaloven oppdateres i tråd med et nytt klimamål som justeres til 55% utslippskutt innen 2030 sammenlignet med 1990. Utslippskuttene skal tas nasjonalt.
• Utbyggingen av havvind tilpasses utviklingen av marine verneplaner, særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) og den kommende handlingsplanen for sjøfugl. 
• Det utredes og foreslås en modell for såkalt karbonavgift til fordeling, der provenyet fra den økte CO2-avgiften på bensin og diesel betales ut igjen til alle innbyggere som en klimabelønning. Det skal tas geografiske og sosiale fordelingshensyn i graderingen av utbetalingen.

I år skal verden endelig få en ny global naturavtale. Etter at pandemien har forsinket prosessen med nesten to år skal verdens ledere møtes i Kina denne våren for å forhandle ferdig en forpliktende avtale for verdens natur.

Skal denne avtalen ha reell effekt, må det samtidig foreligge klare planer for implementering av tiltak nasjonalt.

For å oppnå dette, anbefaler vi å øke kapittel 1400, post 01 med 40 millioner kroner, i tillegg til følgende verbalforslag:

• Det utarbeides en tverrsektoriell handlingsplan som implementerer FNs naturavtale i 2023.
• Det nedsettes et utvalg som skal utrede hvordan Norges økonomi er utsatt for naturrisiko.

Vi i WWF er dypt bekymret over mangelen på kunnskap om konsekvensene av en slik industri. Vi har derfor lenge tatt til orde for å stanse den igangsatte åpningsprosessen til kunnskapsgrunnlaget er på plass og vi kan sikre at næringen kan utføre aktivitet på en ansvarlig måte.

For å oppnå dette anbefaler vi å avvikle bevilgningene til geologiske undersøkelser beskrevet i i kapittel 1810, post 21 med 67 millioner kroner. Vi fremmer også følgende verbalforslag:

• Åpningsprosessen for mineralutvinning på norsk sokkel stanses, og det etableres et moratorium (midlertidig forbud) i påvente av innhenting av ny kunnskap om blant annet naturen i dyphavet og dens funksjoner for resten av livet på planeten.
• Norge tar en pådriverrolle for et globalt moratorium for havbunnsmineraler i påvente av innhenting av kunnskap om blant annet naturen i dyphavet og dens funksjon for livet på planeten. 

Statens Pensjonsfond Utland (SPU), også kjent som Oljefondet, er det største av sitt slag og har enorme muligheter til å påvirke investeringer i hele verden i en grønnere retning. Her er utviklingspotensialet stort og vi ønsker at SPU skal bli langt mer offensive som investor. Det krever et tydeligere mandat fra landets beslutningstakere.

WWF vil gjennom 2022 påvirke Stortinget til å oppjustere dette mandatet. I forbindelse med statsbudsjettet vil vi også fremme et verbalforslag som belyser naturrisiko. Dette fordi tydeligere kunnskap om naturrisiko, på linje med klimarisiko, er nødvendig for å forstå nødvendigheten av et endret mandat.

De aller fleste har blitt berørt av strømkrisen denne vinteren og vi må regne med svingende strømpriser i mange år framover som følge av energiomstillingen. Det er bra at det grønne skiftet endelig er i bevegelse i praksis, men samtidig må skiftet være sosialt rettferdig. Vi i WWF mener det er svært viktig at alle er med når vi forlater den fossile tidsalderen og går over i en avkarbonisert framtid. Derfor anbefaler vi blant annet at Norge satser mer på energieffektivisering og -produksjon for å gjøre husholdninger og næringsliv mer robuste i møte med mer svingende priser.

Vi foreslår derfor økte overføringer til Enova, kapittel 1428, post 50, på 1000 millioner kroner. I tillegg fremmer vi følgende verbalforslag:

• Enova må etablere/videreføre støtteordninger til kraftproduksjon, elbillading og energieffektivisering i borettslag og sameier.
• NVEs foreslåtte ordning for nett-tariff avvikles permanent til fordel for ny modell som belønner energisparing og egenproduksjon av energi.
• El-avgiften bevares og innrettes for å bidra til finansiering av energisparende tiltak i husholdninger.
• Det legges fram en handlingsplan for energieffektivisering med skjerpet mål om strømsparing over dagens nivå på 10TWh.