Ni av ti bekymret for plast i havet – forventer rask behandling av avgift

Plast i havet er den miljøutfordringen aller flest er bekymret for, og som flest mener det haster aller mest å løse, viser en fersk spørreundersøkelse.

Publisert 7. september 2021

Bildet er tatt under vann og viser plastsøppel som flyter i vannskorpa.
Hvert år havner mellom åtte og tolv millioner tonn plast i havet og utgjør en trussel mot alt liv som lever der.

Blant de spurte svarer 56 prosent at de er svært bekymret for plastforsøpling av verdenshavene, mens 35 prosent oppgir å være ganske bekymret.

Bare 3 prosent er svært lite eller ganske lite bekymret, og 6 prosent sier de er verken eller.

Spørsmålene om folks holdning til plastproblemet er en del av en større spørreundersøkelse Opinon har utført for WWF, for å kartlegge folks holdninger til en rekke natur- og klimaspørsmål i forkant av valget.

WWFs generalsekretær, Karoline Andaur avbildet i skogen.
WWFs generalsekretær Karoline Andaur mener dagens plastpolitikk er bakpå når man ser hvor bekymret folk er for problemet.

– Plastforsøpling og plastforurensning er blant de raskest voksende miljøproblemene vi står overfor. Plasthvalen på Sotra skapte en bevegelse i Norge, og i dag er altså ni av ti bekymret for den økende forsøplingen av verdenshavene våre. Politikerne må løfte ambisjonene for å finne gode svar på denne utfordringen, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Trussel mot livet i havet

Hvert år havner mellom åtte og tolv millioner tonn plast i havet og utgjør en trussel mot alt liv som lever der.

67 prosent av de spurte i undersøkelsen mener dette er én av de tre viktigste miljøsakene å finne en løsning på raskt, og 28 prosent har denne saken aller øverst på lista.

WWF mener politikerne må gjøre langt mer for å hanskes med problemet, og at det trengs flere effektive virkemidler enn vi har i dag.

Bred politisk vilje for en plastavgift

Som en oppfølging på folks bekymring for plast i havet, har WWF spurt alle partiene på Stortinget om hvordan de stiller seg til en plastavgift.

Partitesten viser forskjeller mellom partiene i saken, men også enighet. Konklusjonen er at det burde være mulig å få fortgang i en utredning og innføring av en plastavgift i Norge:

SV, MDG, Venstre og Arbeiderpartiet er klare tilhengere av en plastavgift. KrF, Rødt og Fremskrittspartiet er positive, men ønsker å rette avgiften mot visse produktgrupper, eller er uklare på hvordan en slik avgift skal realiseres. Senterpartiet sier ikke nei, men ønsker en utredning. Høyre er det eneste partiet som sier blankt nei til en plastavgift.

– Sjelden ser vi at en miljøsak engasjerer så mange og så bredt, på den måten plastproblemet gjør. Her er det stor vilje både i befolkningen og hos politikerne for å ta grep. Vi forventer at et nytt storting raskt går sammen om å finne løsningene vi trenger, og at et nytt storting raskt behandler forslag om plastavgift, sier Karoline Andaur.

  • Les de fulle svarene fra partiene og vår vurdering av dem her.

– Avgiften vil påvirke hele verdikjeden

For å løse plastkrisen må vi bruke mindre plast, og vi må bruke mer av plasten flere ganger.

I dag er det store samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til plasten, som ikke er tatt høyde for i prisen på ny plast. En plastavgift vil bidra til å bøte på dette.

– At det er billig å produsere helt ny plast påvirker valg som blir tatt gjennom hele verdikjeden. Den lave prisen påvirker for eksempel hvor mye plast produsentene velger å bruke, og om materialene de bruker er fra råstoff eller fra resirkulert plast. En solid avgift på ny plast vil være et effektivt virkemiddel som påvirker hele verdikjeden, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Vil du vite mer?