Krever full stans av åpningsprosessen

Energi- og miljøkomiteen fikk 14. november overlevert et brev med 16 201 underskrifter til støtte for å stanse åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen i norske farvann.

Publisert 14. november 2023

F.v.: Halldis Tjeldflaat Helle (Greenpeace), Gina Gylver (Natur og Ungdom), Lars Haltbrekken (SV), Aleksander Øren Heen (Senterpartiet), Mani Hussaini (Ap), Elise Åsnes (Spire), Karoline Andaur (WWF) og Truls Gulowsen (Naturvernforbundet), foran Stortinget.
F.v.: Halldis Tjeldflaat Helle (Greenpeace), Gina Gylver (Natur og Ungdom), Lars Haltbrekken (SV), Aleksander Øren Heen (Senterpartiet), Mani Hussaini (Ap), Elise Åsnes (Spire), Karoline Andaur (WWF) og Truls Gulowsen (Naturvernforbundet). Foto: WWF

Ti norske miljøorganisasjoner står bak brevet der de også krever at regjeringen jobber aktivt internasjonalt for å hindre at slik gruvedrift settes i gang.

– Vi mener at åpningsprosessen må stanses umiddelbart. Vi har altfor lite kunnskap om konsekvensene en slik industri kan få både på dyreliv og de sårbare økosystemene i dyphavet. De kan bli katastrofale. Engasjementet vi nå ser, med over 16 000 underskrifter på kort tid, viser at dette er en risiko det norske folk ikke vil ta, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Hun får støtte fra Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet:

– Gruvedrift på havbunnen kan bli det største naturinngrepet i norsk historie og en skamplett i norsk havforvaltning. Vi kan ikke tillate at Norge blir det første landet i verden som åpner opp for ny ødeleggende industri midt i en akutt naturkrise. Vi trenger å ta vare på den sårbare naturen i dyphavet, ikke rasere den i spekulativ jakt på mineraler, sier Gulowsen.

Mangler kunnskap

Eksperter fra blant annet Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet har pekt på de enorme kunnskapshullene om livet i dyphavet og potensielle konsekvenser av gruvedrift på havbunnen. De slår fast at det verken er forsvarlig eller juridisk holdbart å åpne for leting og utvinning nå.

– Det er svært alvorlig hvis regjeringen ignorerer de meget tydelige faglige rådene, og igangsetter så stor virksomhet med så stor risiko basert på så tynt kunnskapsgrunnlag. Forvaltningen av natur skal være kunnskapsbasert. En åpning av gruvedrift på havbunnen vil ikke være kunnskapsbasert, sier generalsekretær i Sabima, Christian Steel.

– Regjeringen påstår at vi trenger havbunnsmineraler for å kunne gjennomføre det grønne skiftet. Denne fremstillingen er ikke annet enn grønnvasking. Havbunnsmineralene vil komme for sent til å kunne bidra i omstillingen. Vi trenger et grønt skifte basert på hensyn til mennesker og miljø, ikke et som overkjører miljøfaglige råd og forskning for potensiell profitt, sier leder i Spire, Elise Åsnes.

Motstanden øker

Så langt har 23 land tatt et tydelig standpunkt mot mineralutvinning til havs og EU-parlamentet har bedt om et moratorium, altså en midlertidig stans. EUs investeringsbank har ekskludert havbunnsmineraler fra sine investeringer, mens EU-kommisjonen vil ha et forbud frem til det er bevist at utvinningen ikke vil skade marint miljø. De får støtte fra nesten 40 næringslivsaktører inkludert Google, BMW og Storebrand som også ber om et moratorium, i tillegg til nesten 800 havforskere fra 44 ulike land.

– Stadig flere land og selskaper vil droppe gruvedrift på havbunnen og vente minst ti år på mer kunnskap. Norge risikerer å dumme seg skikkelig ut. Det er nå opp til Stortinget å ta ansvar, stoppe åpningsprosessen og vise at vi tar våre internasjonale forpliktelser på største alvor, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.

Motstanden mot regjeringens planer for gruvedrift på havbunnen øker. I oktober ble det avholdt en aksjon utenfor Stortinget der miljøbevegelsen krevde at Jonas Gahr Støre går av som leder av Havpanelet om ikke planene stanses.

Norges rykte står på spill

Forrige uke sendte 121 europeiske parlamentarikere et felles brev til Stortinget der de ber norske politikere om å stemme mot regjeringens forslag om å åpne for gruvedrift i norske farvann.

– Regjeringens forslag om å åpne for gruvedrift i sårbare, arktiske havområder setter hele Norges rykte som en ansvarlig havnasjon på spill. De bør ikke avfeie den sterke kritikken fra den lange rekken med europeiske politikere. Nå må Stortinget sette ned foten og stanse åpningsprosessen, sier Haldis Tjeldflaat Helle, fagrådgiver i Greenpeace Norge.

– Å åpne for gruvedrift på havbunnen er å åpne for det potensielt største naturinngrepet i Norges historie. Den sterke motstanden mot denne prosessen, både i Norge og internasjonalt fra miljøorganisasjoner og enkeltpersoner som engasjerer seg, viser at dette ikke er ønsket politikk, sier Kathrine Sund-Henriksen, generalsekretær i Forum for utvikling og miljø.

– Som vi vet fra eventyrene, det er ikke gull alt som glimrer. La oss derfor skynde oss langsomt når det gjelder gruvedrift på havbunnen. Ellers risikerer vi at vi overleverer havene, klimaet og naturen til barnebarna våre i en enda dårligere stand enn de er i dag, sier generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon, Andrew Kroglund.

– La oss tenke langsiktig, la oss ikke risikere å sette marint liv i fare, og i stedet vise verden at Norge tar ledelsen i bevaringen av vårt verdifulle havmiljø. Norge har fremdeles en mulighet til å gå foran som et godt eksempel ved å stanse åpningsprosessen, sier Martin Skadal, leder i World Saving Hustle.

Gruvedrift på havbunnen

  • Regjeringen foreslo i sin stortingsmelding før sommerferien å åpne norske havområder på størrelse med Storbritannia for ny og ødeleggende industri - både leting og utvinning av mineraler.
  • Venstre, Rødt, SV, MDG og KrF mener at regjeringens planer for gruvedrift på havbunnen bør skrinlegges av hensyn til miljøet.
  • Energi- og miljøkomitéeen skal levere sin innstiling 19. desember, med votering på Stortinget 9. januar.
  • Om ikke Stortinget stanser åpningsprosessen, kan Norge bli det første landet i verden til å starte med gruvedrift på havbunnen i kommersiell skala.
  • Det er Besteforeldrenes klimaaksjon, Forum for utvikling og miljø, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Sabima, Spire, World Saving Hustle og WWF Verdens naturfond som står bak underskriftskampanjen.
  • Til sammen har 16 201 personer signert brevet til Energi- og miljøkomiteen.

Spørsmål? Kontakt: