Hurdalsplattformen: For svak på konkrete tiltak

Arbeiderpartiet og Senterpartiet la onsdag 13. oktober frem sin regjeringsplattform som skal gi retning for Norges politikk de neste fire årene. Plattformen fastslår at Norge skal nå sine klimamål for 2030, men er svak når det gjelder konkrete tiltak.

– Dette er ikke et grønt startskudd for norsk klimaomstilling. Det er selvfølgelig bra at de to regjeringspartiene går for 55 prosent kutt i norske utslipp, men alle betydningsfulle beslutninger for å komme i mål med klimakutt og omstilling de kommende årene blir utsatt. Det settes ikke mål for arbeidet på hydrogen eller havvind. Vi mangler også et detaljert, helhetlig og tallfestet klimabudsjett i statsbudsjettet, som kan gi god styring for å oppnå klimamålene, sier Karoline Andaur.

I regjeringsplattformen varsler de to regjeringspartiene at oljeletingen på norsk sokkel skal fortsette, og at ønsket er å ha et stabilt aktivitetsnivå for olje- og gassvirksomheten.

– Ungdommen har ikke blitt hørt. Heller ikke Det internasjonale energibyrået (IEA) eller FNs klimapanel. Vi har fått en plattform som ignorerer at verden må bli fossilfri innen 2050. I stedet for å sørge for en grønn og rettferdig omstilling av norsk økonomi, har Støre-regjeringen gitt oljenæringen alt de peker på. Selv oljeskattepakken som innebærer 30 milliarder kroner i subsidier til oljenæringen har de fredet, sier Andaur.

I den hjemlige naturpolitikken er det få praktiske konsekvenser av løftet om at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk de neste fire årene.

– Vi ser at Statsforvalteren vingeklippes ytterligere når lista legges enda høyere for innsigelser i utbyggingssaker. Det skal bygges enda mer i naturen og i strandsonen, sier Andaur.

I skogen er det fare for at regjeringen bare vil verne skog som skogbruket likevel ikke er interessert i å hogge. Den miljøskadelige intensiveringen av tømmerproduksjon videreføres, og det legges opp til at allerede kritisk lave bestandsmål for rovdyr skal reduseres ytterligere.

– Den nye regjeringen stanser heller ikke den pågående åpningsprosessen for havbunnsmineraler og legger heller ikke opp til mer og bedre vern av viktige leveområder i havet. Begge deler er sterkt anbefalt av både nasjonale og internasjonale haveksperter, sier Andaur.

– For naturmangfoldet er dette dessverre en altfor dårlig regjeringsplattform. Stortinget må bidra med en stor del av jobben for å sikre norsk miljøpolitikk i årene framover.

Den nye regjeringen er positiv til avgift på fossil plast, og lover krav til sporing av plast, en utvidelse av produsentansvaret og en bedre infrastruktur for avfallshåndtering i Norge.

Internasjonalt lover regjeringen at Norge skal lede an i innsatsen for å stanse plastforurensning. Det må bety en kraftig opptrapping av bistandssatsingen på feltet og pådriverrolle i forhandlingene for en ambisiøs og effektivt rettslig bindende ny internasjonal avtale.

– Vi er også positive til at den nye regjeringen vil bruke sirkulærøkonomi til å minske presset på naturressurser. Innføring av avgifter på ikke-fornybare naturressurser og produsentansvar er derfor velkomment. Men dette må iverksettes snarest, og utvides også til fornybare naturressurser, sånn at vi faktisk minsker presset på naturen. Vi trenger også å få fart på nødvendige investeringer i viktig teknologi og muligheter innen hele sirkulærøkonomien, sier Andaur.

Hurdalsplattformen fastslår også at regjeringen vil ta internasjonalt lederskap for en klimasatsning i utviklingsland.

– Det er bra, men plattformen mangler et tydelig løfte om at en slik satsing må innebære nye midler, som går utover den bistandsprosenten regjeringen vil ha. Her må Norge forberede seg på å ta en større del av kostnadene ved klimaendringer og omstilling i fattigere land, i tråd med våre internasjonale forpliktelser, sier Andaur.

– Det er også positivt at regjeringen vil være en pådriver for en ambisiøs global naturavtale, og ta initiativ til et nytt internasjonalt klimasamarbeid mellom land som har boreal barskog.

– Regjeringens ambisjon om å gjøre Statens pensjonsfond utland til det ledende pensjonsfondet i verden innen håndtering av klima- og naturrisiko er veldig positivt. Men for å faktisk levere på dette kreves det modigere strukturelle endringer i måten SPU investeres. Å sette et mål om netto nullutslipp må løftes til å være det førende for hvordan fondet investerer. Dette innebærer at det må gjøres en full gjennomgang av hvordan porteføljen konstrueres, både strategisk og taktisk.