FNs klimapanel: Vi kan ikke begrense klimaendringene uten å endre bruken av landarealer

I en ny spesialrapport viser FNs klimapanel (IPCC) at hele tre fjerdedeler av jordens isfrie land er påvirket av mennesker. Nå slår de alarm om at vi må legge om bruken av landområder skal vi nå målene i Parisavtalen, og hindre katastrofale klimaendringer.

Publisert 8. august 2019

En skog.
Vi må ivareta skog og andre landarealer på en mer bærekraftig måte dersom vi skal nå målene i Parisavtalen, viser Klimapanelets nye spesialrapport.

Klima og natur går hånd i hånd

Måten vi bruker landområder er en betydelig driver av klimaendringene og legger lite bærekraftige krav på de landsystemene som både mennesker og naturen er avhengig av, ifølge rapporten som ble lagt frem i Genève i dag.

– Nest etter bruk av olje, kull og gass, er det vår bruk av landarealer som gir de største globale klimautslippene. Denne rapporten viser at mennesker utnytter så mye som 72 prosent av planetens isfrie arealer, samtidig som vi kun bor på 1 prosent. Resten av arealene bruker vi til å sikre oss mat, klær, materialer og andre ting vi trenger, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

I rapporten peker klimapanelet på gjensidig påvirkning mellom klimaendringene og landarealer. Mens landbruk, skogbruk og andre typer bruk av land bidrar med nesten en fjerdedel av klimagassutslippene, blir også landområdene og naturmangfoldet i dem sterkt preget av klimaendringene.

En økning i ekstreme værsituasjoner som kraftig regn og tørke, havstigning, overflod og vind, legger ekstra press på økosystemene. Blant annet blir matproduksjonen rammet gjennom mer uforutsigbare avlinger.

– Funnene viser at vi er nødt til å se klimaendringer i sammenheng med det store tapet av natur vi er vitne til, og som FNs naturpanel dokumenterte i mai i år. Naturen gir oss de vesentlige godene vi trenger for å leve – rent vann, ren luft, mat, medisiner og materialer – og de kan vi ikke ta for gitt, sier Solhjell.

Vi må finne felles løsninger

Avskoging og endring av myrområder og andre naturlige økosystem bidrar til karbonutslipp og til tap av naturmangfold på en måte vi aldri har sett maken til tidligere. Bare matsektoren alene står for 75 prosent av verdens avskoging. Det er særlig i tropiske områder vi ser størst press på skogene.

Allerede nå ser vi at klimaendringene rammer matsikkerheten verden rundt, blant annet på grunn av hyppigere og kraftigere tørkeperioder. Hvis vi ikke handler raskt, vil denne risikoen bare øke, og det vil særlig gå utover verdens fattigste.

– Funnene som ble presentert i rapporten, understreker tydelig hvor tett knyttet klima, natur og mennesker er. Tiltak for å begrense klimaendringene og snu naturtapet må gå hånd i hånd. Samtidig må det sees i sammenheng med hensynet til både klimatilpasning og matsikkerhet, sier Solhjell.

Klimapanelet peker på at det er nødvendig å ta i bruk såkalte naturbaserte klimaløsninger for å nå målene i Parisavtalen.

– Ved å spille på lag med naturen kan vi oppnå hele 30 prosent av klimaløsningen. Det gjelder for eksempel storstilt planting av trær eller restaurering av våtmark som kan fange opp store mengder karbon. Vi må verne og gjenopprette økosystemer og satse utelukkende på bærekraftig matproduksjon og forbruk.

Vi trenger mer natur

WWF Verdens naturfond mener verden trenger en global avtale for naturen på samme måte som vi har en Parisavtale for klima. Høsten 2020 skal verdens ledere møtes på naturtoppmøtet i Kunming i Kina for å forhandle frem en naturavtale. Denne skal sette nye mål for bevaring av natur.

– Den norske regjeringen har, og må fortsette å ta, en lederrolle internasjonalt for å få en slik avtale på plass, og sørge for at den inneholder sterke forpliktelser for alle land. Dette må bli en tung, utenrikspolitisk prioritering, sier Solhjell.