WWF mener Equinors nye energiomstillingsplan ikke er i tråd med Parisavtalen, og krever at staten stemmer ned Equinors nye plan på generalforsamlingen i mai.
Onsdag 14. mai 2025 avholder Equinor sin årlige generalforsamling i Stavanger.
Alle som eier aksjer, har stemmerett på generalforsamlingen. Det er over 100.000 som eier aksjer i Equinor, og den klart største eieren er staten, som eier 67 prosent av selskapet. WWF er også aksjonær i Equinor.
I vår presenterte Equinor sin første oppdatering av energiomstillingsplanen, og årsrapporten for 2024. Selskapet har det siste året sendt eksplisitte signaler om hvilken retning de nå er på vei: kutt i fornybarsatsingen, nedskalering av klimaambisjonene og en større satsing på olje og gass.
På ONS i august annonserte Equinor at de vil «trekke i fornybarbremsen» og legge flere prosjekter på hyllen. I høst annonserte (tidligere) fornybarsjef Pål Eitrheim at de kutter 250 årsverk. På kapitalmarkedsdagen i februar annonserte konsernsjef Anders Opedal at de øker i olje.
Å kutte i fornybarvirksomheten vil bety at selskapet ikke oppnår sine egne omstillingsmål. Dette er endringene i den oppdaterte energiomstillingsplanen, oppsummert:
Equinor skriver i årsrapporten for 2024 at de vil legge frem den nye energiomstillingsplanen på generalforsamlingen i mai, med formål om å få tilbakemeldinger fra aksjonærene. Der mener WWF at staten bør benytte anledningen til å gi klar og tydelig beskjed om at dette ikke er godt nok.
– Equinor gjør nå blodig alvor av å trosse føringene i statens eierskapsmelding. Vi forventer at næringsminister Cecilie Myrseth griper inn og krever at Equinor trekker tilbake sin plan om å trenere den nødvendige omstillingen, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.
WWF fremmer et aksjonærforslag om at Equinor må operere i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål, og at selskapet må oppdatere sin energiomstillingsplan, sine mål og tiltak slik at det blir en absolutt reduksjon i klimagassutslipp gjennom hele verdikjeden. Hele forslaget kan du lese her (sak 17).
I tillegg har de utenlandske aksjonærene ACCR (australsk aksjonær- og forskningsorganisasjon), Sampension (dansk pensjonsfond) og Folksam (svensk forsikringsselskap) fremmet forslag om at Equinor gjør rede for sin planlagte økning i olje- og gassproduksjonen og uoverensstemmelsene med statens forventninger og sine klimaforpliktelser. Hele forslaget kan du lese her (sak 18).
Equinor har flere ganger blitt kritisert for at deres energiomstillingsplan og investeringsplaner ikke er i tråd med Parisavtalen. Ikke bare fra miljøorganisasjoner, men også fra store finansaktører. Senest i mars begrunnet Sarasin & Partners sitt nedsalg i Equinor med at selskapet, slik de ser det, ikke har justert sine planer i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål.
WWF har skrevet en rapport der vi har gått gjennom Equinor sine klimaambisjoner og energiomstillingsplan og sett hvordan denne passer inn i et 1,5-gradersscenario. Vi har også benyttet data fra Rystad Energy til å vurdere lønnsomheten av Equinor sin portefølje i en verden som når klimamålene. Hele rapporten kan leses her (PDF).
Våren 2022 la Equinor fram sin første energiomstillingsplan for aksjonærene for å vise hvordan de planlegger å bli et nullutslippsselskap innen 2050.
Beregninger WWF har gjort basert på data fra Rystad Energy, viser imidlertid at dersom Equinor skal kunne ha en portefølje som er i tråd med vitenskapelige klimamål, kan de ikke ha noen nye utbygginger. Samtidig varsler selskapet at de vil opprettholde samme produksjonsnivå for olje og gass i 2035 som i dag, noe som er stikk i strid med enhver ambisjon om å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 grader.
Tidligere har flere aksjonærer påpekt at Equinors omstillingsplan ikke er god nok. I 2023 sendte 18 norske og utenlandske investorer et åpent brev til statsminister Jonas Gahr Støre der de trakk frem at selskapets planer ikke er i tråd med 1,5-gradersmålet. I en protokolltilførsel til et aksjonærforslag fra WWF og Greenpeace, skrev Nærings- og fiskeridepartementet at de forventer at Equinors styre følger opp forventningene i eierskapsmeldingen om at selskapene skal iverksette mål og tiltak i tråd med Parisavtalen.
– Næringsminister Cecilie Myrseth må sørge for at staten tar sitt eieransvar på alvor. Regjeringen kan rett og slett ikke akseptere at Equinor opererer i strid med våre internasjonale forpliktelser, sier leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym.
– Det er urovekkende at staten, som selskapets største aksjonær, gang på gang stemmer ned alle forslag om å forsterke omstillingen av Equinor, stikk i strid med eierskapsmeldingen, sier Andaur.
På fjorårets generalforsamling fremmet aksjonærene Sarasin & Partners LLP, Kapitalforeningen Sampension Invest, West Yorkshire Pension Fund og Achmea Investment Management et forslag der de ba Equinor-styret om å oppdatere selskapets strategi og investeringsplan i tråd med Parisavtalen, og forklare hvordan eventuell utvikling av nye olje- og gassfelt er i samsvar med målene. Investorene er fra Nederland, Danmark og Storbritannia.
Et rekordstort antall stemmer støttet aksjonærforslaget fra de utenlandske investorene. 6,46 prosent av aksjonærene i Equinor stemte for forslaget, noe som tilsvarer 26,7 prosent av de ikke-statlige aksjonærene.
Equinor, og staten som største aksjonær, kan ikke lenger se bort fra at et økende antall investorer vil øke hastigheten på selskapets omstilling.
En gjennomgang WWF og Greenpeace har gjennomført viser at mesteparten av dagens styremedlemmer i Equinor har tung kompetanse fra olje- og gassindustrien. I et aksjonærforslag på generalforsamlingen i 2024 foreslo organisasjonene å endre styresammensetningen i Equinor, slik at dagens styre blir byttet ut med folk som har kompetanse på energiomstilling:
«Valgkomiteen i Equinor ASA skal fremme kandidater til fremtidige styreutnevnelser som sikrer en styresammensetning som tilsvarer at minst 50 prosent av medlemmene i styret har god omstillings- og bærekraftskompetanse.»
De fikk ikke staten, som eier 67 prosent av aksjene i Equinor, med på forslaget. Det til tross for at staten selv krever at deres selskapsstyrer har relevant kompetanse.
– Dagens Equinor-styre har en voldsom overrepresentasjon av tungvektere fra olje- og gassbransjen. Det hindrer Equinor i arbeidet med å øke fornybarandelen og omstille seg til å bli et bredt energiselskap i tråd med klimamålene. Det må utpekes et styre bestående av folk med peiling på energiomstilling, og vi kommer til å ta våre egne forslag videre til valgkomiteen, sier Andaur.
WWF og Greenpeace sitt aksjonærforslag fikk stor støtte. 3,22 prosent av aksjonærene støttet forslaget, noe som utgjør 14,2 prosent av de ikke-statlige aksjonærene.
Equinor skulle bli et "bredt energiselskap" da de byttet navn fra Statoil. Men en ny rapport som Greenpeace Nordic har utarbeidet på vegne av EquinorOut-koalisjonen som WWF er en del av, avslører sannheten om Equinors olje- og gassprosjekter i utlandet.
Rapporten viser at bare 0,13 prosent av energien selskapet produserte i 2022 er fornybar, mens 99,87 prosent fortsatt er olje og gass. I tillegg gikk kun 3 prosent av selskapets investeringer i 2022 til fornybar energi.
Les rapporten her.
WWF godtar ikke at Equinor setter profitt foran natur og klima, og har derfor i mange år utfordret investorer til å støtte aksjonærforslag som har til hensikt å bedre selskapets natur- og klimaprofil. Den nye eierskapsmeldingen er også tydelig på at det overordnede målet for statens eierskap er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Siden 2010 har WWF og Greenpeace vært til stede på generalforsamlingen. Vi har for eksempel bedt selskapet avslutte satsingen på tjæresand i Canada, som Equinor i etterkant har erkjent var en feilinvestering, og på å bedre klimarapportering og ta mer hensyn til natur i sine operasjoner.
WWF ønsker at Equinor rapporterer for hvordan olje, - og gassvirksomheten deres påvirker naturen og klimaet, og hva de gjør for å begrense skadeomfanget på alle enkeltfelt de opererer, til havs og til lands, i Norge og i utlandet.
I 2021 foreslo WWF og Greenpeace at Equinor må rapportere på klimautslipp fra hvert enkelt felt. Forslaget ble møtt av selskapet, det kom fram under Equinors generalforsamling 11. mai 2021. Dette er nå tilgjengelig på nettsidene til Equinor, i forbindelse med at selskapet våren 2022 la fram sin energiomstillingsplan.
Equinor er en norsk energigigant som bidrar med enorme fotavtrykk både her i Norge og internasjonalt.
Med sine operasjoner påvirker selskapet både planetens tålegrenser og Norges omdømme. Grunnen til at vi stiller krav til Equinor, er at vi forventer at en så stor aktør, som er majoritetseid av det norske folk gjennom statlig eierskap, må ha en strategi som harmonerer med målene Norge har satt seg.
Mens klimarisiko de siste årene har fått stadig mer oppmerksomhet, er naturrisiko i økende grad på agendaen i finansbransjen. Naturrisiko handler om risiko knyttet til tap av natur, en trussel som kan påvirke produksjon og utgjøre finansiell risiko.
Flere investeringsbanker stanser nå finansieringen av prosjekter som er skadelige for natur og klima, noe som vil kunne reflekteres i oljeselskapers aksjeverdier.
Equinors aktivitet i sårbare områder med høy økologisk verdi utgjør en betydelig risiko for selskapet.
I forbindelse med Equinors generalforsamling i 2020, la WWF Verdens naturfond fram et kart som viste at en stor andel av Equinors portefølje berører havområder som er klassifisert som verdifull og sårbar natur.
Våren 2022 kom Equinor med en ny posisjon på naturmangfold, og WWF vil følge med på om dette følges opp av selskapet.
WWF eier én aksje i Equinor, som organisasjonen kjøpte i forbindelse med en kampanje WWF startet sammen med Greenpeace i 2010, kalt «Vi eier Statoil» for å få Statoil ut av tjæresand i Canada. Etter mange års press fra mange hold, solgte de seg ut i 2016.
Bakgrunnen er at den norske stat eier 67 prosent av Equinor. Som norske statsborgere er vi medeiere, og staten forvalter vårt eierskap. Ved å kjøpe en aksje har vi også mulighet til å stille forslag på generalforsamlingen.
Hvis du eier aksjer i selskapet, kan du gi oss din forhåndsstemme eller din fullmakt. WWF vil å være tilstede på Equinors generalforsamling årlig.
Rekordoppslutning for forslag fra WWF og Greenpeace om å heve styrekompetansen, og for forslaget fra utenlandske investorer om at Equinor må lage planer og strategier i tråd med Parisavtalen.
Equinor får godkjenning av den britiske regjeringen til å bygge ut det omstridte Rosebank-feltet utenfor Shetland.
Nærings- og fiskeridepartementet støttet ordlyden i forslaget til WWF og Greenpeace på Equinors generalforsamling gjennom en protokolltilførsel. Aksjonærer som representerer 100 millioner aksjer i selskapet gikk mot styret, ved enten å støtte eller avstå fra å stemme på vårt klimaforslag. Det utgjorde 4,08% av de stemmeavgivende, til en verdi på 31 milliarder kroner. Totalt stemte et flertall mot forslaget.
WWF og Greenpeace sender aksjonærforslag (PDF) til behandling på Equinors generalforsamling 10. Mai.
Equinor utsetter investeringsbeslutningen om Wisting-feltet til 2026. Wisting-feltet ville være det nordligste oljefeltet i verden og ligger i et område med svært sårbar natur langt nord i Barentshavet.
Til tross for motstand fra både finansaktører og miljøbevegelsen godkjente Equinors generalforsamling selskapets forslag til energiomstillingsplan.
WWF og Greenpeace sender aksjonærforslag (PDF) til behandling på Equinors generalforsamling 11. Mai.
Equinor etterkommer deler av miljøkravene i aksjonærforslag fra Greenpeace og WWF og vil fra 2022 gi en detaljert oversikt over klimaavtrykket fra hvert enkelt felt selskapet operer.
Statistisk sentralbyrå (SSB) melder at innbetalt skatt på utvinning av petroleum var -3 milliarder kroner pr mars 2021. Koronatiltak fører til at staten betaler tilbake mer enn de får inn i petroleumsskatt. Dette gjør at tallet for 2021 blir negativt, skriver SSB.
WWF publiserer notat om elektrifisering av oljeplattformer.
WWF og Greenpeace sender aksjonærforslag (PDF) til behandling på Equinors generalforsamling 11. Mai.
Norge får internasjonal kritikk for oljebrune krisepakker. Norge er nest dårligst i en ny rapport (PDF) som sammenligner koronakrisepakkene i de arktiske landene, og effektene på klima, miljø og nye grønne jobber.
Anders Opedal tiltrer som konsernsjef og annonserer at Equinor fortsatt planlegger å produsere mer olje og gass, men at satsing på fornybar energi og karbonfangst sikre klimanøytralitet innen 2050.
Stortinget vedtar ny oljeskattepakke som medfører at staten betaler 90 prosent av kostnadene til oljeselskap som Equinor, mot 88 prosent tidligere. Dette gir selskapene sterke insentiver til å gjennomføre ulønnsomme investeringer og øker risikoen for havarerte prosjekter der skattebetalerne sitter igjen med regningen.
Et nytt kart fra WWF viser at Equinor har omfattende aktiviteter i sårbare områder verden over.
Dagens næringslivs avsløring av Equinors cowboyaktivitet i USA og tap på 200 milliarder kroner viser at eierne må ta grep for å få Equinor på rett kjøl.
WWF og Greenpeace sender aksjonærforslag (PDF) til behandling på Equinors generalforsamling.
Equinor stopper leteboringsplan i Australbukta.
WWF får fram at 78 prosent av oljeselskapenes utgifter til PR, reklame, kulturstøtte og lobbyarbeid tas av skattebetalerne.
Equinor lanserer klimaambisjoner mot 2030, som innebærer å kutte utslippene fra operasjonene på norsk sokkel med 40 prosent i 2030. Dette skal i hovedsak gjøres ved hjelp av elektrifisering, til en kostnad på 50 milliarder kroner.
WWF og Greenpeace viser i en kronikk hvordan Equinor tross navnebytte og klimaambisjoner har produksjonsrekord.
Equinors generalforsamling vedtar å fortsette planene sine om å bore i sårbare områder som Australbukta og Arktis, og går mot WWF og Greenpeaces forslag om å holde seg unna slike områder.
WWF og Greenpeace sender aksjonærforslag (PDF) til behandling på Equinors generalforsamling 15. mai. Hovedkravet er at selskapet må avstå fra leting og boring i nye områder, umodne områder eller i områder med høy økologisk verdi og sårbarhet, og det var mye oppmerksomhet knyttet til Equinors planer i Australbukta.
Equinor får fullt eierskap til letelisenser i Australbukta.
Statoil (tidligere navn på Equinor) selger sin eierandel i oljesandprosjektene i den canadiske provinsen Alberta. Dermed er selskapet ikke lenger operatør for noen oljesandvirksomhet.
Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag å teste selskapets portefølje mot IPCCs AR5 scenarier.
Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag om å stoppe aktiviteter i Canadas tjæresand.
Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag om å stoppe aktiviteter i Arktis og i Canadas tjæresand.
Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag om å stoppe aktiviteter i Canadas tjæresand.
WWF, Greenpeace, Samisk kirkeråd og Conserned Scientists Norway på turne med “Vi eier Statoil” med indianerhøvding Francois Paulette i spissen i forkant av Statoils generalforsamling for å skape oppmerksomhet om Statoils tjæresandaktiviteter.
Den norske kirke støtter kravet om at Statoil må ut av tjæresand.
Statoil erklært skyldig i etter 19 brudd på vannforskriftene i provinsen Alberta i Canada relatert til tjæresandutvinning.
Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag om å stoppe aktiviteter i Canadas tjæresand.
Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag om å stoppe aktiviteter i Canadas tjæresand.