WWF ber Equinor redegjøre for den økonomiske og geopolitiske risikoen ved videre olje- og gassatsing i Barentshavet.
Tirsdag 12. Mai 2026 har Equinor sin årlige generalforsamling i Stavanger.
Alle som eier aksjer, har stemmerett på generalforsamlingen. Det er over 100.000 som eier aksjer i Equinor, og den klart største er staten, som eier 67 prosent av selskapet. WWF er også aksjonær i Equinor.
Samtidig som flere investorer etterspør lavere natur- og klimarisiko, som å unngå utbygging i Arktis representerer, har Equinor de siste årene økt aktiviteten i Barentshavet. Dette til tross for fallende interesse blant internasjonale oljeselskaper, svake leteresultater og høye kostnader.
Barentshavet har lite infrastruktur, og mangler løsninger for transport og prosessering av gass, noe som øker den økonomiske risikoen betydelig.
I år fremmer WWF derfor et aksjonærforslag til generalforsamlingen hvor vi ber selskapet legge frem en helhetlig vurdering av risikoen knyttet til videre leting og utbygging i Barentshavet:
Les WWFs aksjonærforslag i sin helhet (PDF).
Arktis varmes opp tre til fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Konsekvensene er dramatiske; issmelting, tinende permafrost, tap av leveområder og økende risiko for irreversible endringer i klimasystemet.
Dette rammer et av verdens mest unike og sårbare økosystemer, med arter og naturtyper som er tilpasset et stabilt kaldt klima. Når havisen forsvinner og temperaturene stiger, forsvinner også grunnlaget for store deler av livet i Arktis. Endringene har konsekvenser langt utover regionen, og forsterker klimaendringer globalt.
I et notat publisert 7. mai 2026 viser WWFs analyser at olje- og gassvirksomhet i Barentshavet har skyhøye kostnadsoverskridelser sammenlignet med resten av norsk sokkel.
Barentshavprosjektene som har blitt bygget ut til nå, har hatt gjennomsnittlig kostnadsoverskridelse på 40 prosent sammenlignet med 12 prosent i Nordsjøen og 2 prosent i Norskehavet de siste 12 årene.
– Hvis Equinor vil øke lønnsomheten, burde de lagt leteaktiviteten i Barentshavet og utbyggingsplanene for Wisting tilbake i skuffen, sier forfatter av notatet Guro Lystad, seniorrådgiver for klima og energi i WWF.
Les notatet her: Assessing economic risks of new oil and gas investment in the Barents Sea (PDF).
WWF skrev i 2023 en rapport der vi har gått gjennom Equinor sine klimaambisjoner og energiomstillingsplan og sett hvordan denne passer inn i et 1,5-gradersscenario. Vi benyttet data fra Rystad Energy til å vurdere lønnsomheten av Equinor sin portefølje i en verden som når klimamålene. Hele rapporten kan leses her (PDF).
WWF godtar ikke at Equinor setter profitt foran natur og klima, og har siden 2010 vært til stede på generalforsamlingene og utfordret investorer til å støtte aksjonærforslag som har til hensikt å bedre selskapets natur- og klimaprofil.
Equinor er en norsk energigigant som bidrar med enorm påvirkning på klima og natur i Norge og internasjonalt. Med sine operasjoner påvirker selskapet både planetens tålegrenser og Norges omdømme. Vi stiller krav til Equinor fordi vi forventer at en så stor aktør, som er majoritetseid av det norske folk gjennom statlig eierskap, må ha en strategi som harmonerer med natur,- og klimamålene Norge har satt seg.
WWF eier én aksje i Equinor, som organisasjonen kjøpte i forbindelse med en kampanje WWF startet sammen med Greenpeace i 2010, kalt «Vi eier Statoil» for å få Statoil ut av tjæresand i Canada. Etter mange års press fra mange hold, solgte de seg ut i 2016. Vi fortsetter å eie en aksje, for å ha mulighet til å stille forslag på generalforsamlingen.
Hvis du eier aksjer i selskapet, kan du forhåndsstemme på forslaget vårt gjennom VPS sine nettsider WWF vil være til stede på Equinors generalforsamling årlig.
Equinor klages inn til Finanstilsynet. Bak klagen står den britiske kapitalforvalteren Sarasin & Partners som fronter en gruppe investorer. De mener at Equinors strategi avviker sterkt fra de vitenskapelige 1,5 grader-scenarioene til FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA).
Rekordoppslutning for WWFs forslag om at Equinor må operere i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål.
Equinor presenterer oppdatert energiomstillingsplan som skroter fornybarsatsingen og øker i olje og gass
Rekordoppslutning for forslag fra WWF og Greenpeace om å heve styrekompetansen, og for forslaget fra utenlandske investorer om at Equinor må lage planer og strategier i tråd med Parisavtalen.
Equinor får godkjenning av den britiske regjeringen til å bygge ut det omstridte Rosebank-feltet utenfor Shetland.
Nærings- og fiskeridepartementet støttet ordlyden i forslaget til WWF og Greenpeace på Equinors generalforsamling gjennom en protokolltilførsel. Aksjonærer som representerer 100 millioner aksjer i selskapet gikk mot styret, ved enten å støtte eller avstå fra å stemme på vårt klimaforslag. Det utgjorde 4,08% av de stemmeavgivende, til en verdi på 31 milliarder kroner. Totalt stemte et flertall mot forslaget.
WWF og Greenpeace sender aksjonærforslag (PDF) til behandling på Equinors generalforsamling 10. Mai.
18 norske og utenlandske investorer sender brev til statsminister Jonas Gahr Støre der de trakk frem at Equinors planer ikke er i tråd med 1,5-gradersmålet.
Equinor utsetter investeringsbeslutningen om Wisting-feltet til 2026. Wisting-feltet ville være det nordligste oljefeltet i verden og ligger i et område med svært sårbar natur langt nord i Barentshavet.
Til tross for motstand fra både finansaktører og miljøbevegelsen godkjente Equinors generalforsamling selskapets forslag til energiomstillingsplan.
WWF og Greenpeace sender aksjonærforslag (PDF) til behandling på Equinors generalforsamling 11. Mai.
Equinor etterkommer deler av miljøkravene i aksjonærforslag fra Greenpeace og WWF og vil fra 2022 gi en detaljert oversikt over klimaavtrykket fra hvert enkelt felt selskapet operer.
Statistisk sentralbyrå (SSB) melder at innbetalt skatt på utvinning av petroleum var -3 milliarder kroner pr mars 2021. Koronatiltak fører til at staten betaler tilbake mer enn de får inn i petroleumsskatt. Dette gjør at tallet for 2021 blir negativt, skriver SSB.
WWF publiserer notat om elektrifisering av oljeplattformer.
WWF og Greenpeace sender aksjonærforslag (PDF) til behandling på Equinors generalforsamling 11. Mai.
Norge får internasjonal kritikk for oljebrune krisepakker. Norge er nest dårligst i en ny rapport (PDF) som sammenligner koronakrisepakkene i de arktiske landene, og effektene på klima, miljø og nye grønne jobber.
Anders Opedal tiltrer som konsernsjef og annonserer at Equinor fortsatt planlegger å produsere mer olje og gass, men at satsing på fornybar energi og karbonfangst sikre klimanøytralitet innen 2050.
Stortinget vedtar ny oljeskattepakke som medfører at staten betaler 90 prosent av kostnadene til oljeselskap som Equinor, mot 88 prosent tidligere. Dette gir selskapene sterke insentiver til å gjennomføre ulønnsomme investeringer og øker risikoen for havarerte prosjekter der skattebetalerne sitter igjen med regningen.
Et nytt kart fra WWF viser at Equinor har omfattende aktiviteter i sårbare områder verden over.
Dagens næringslivs avsløring av Equinors cowboyaktivitet i USA og tap på 200 milliarder kroner viser at eierne må ta grep for å få Equinor på rett kjøl.
WWF og Greenpeace sender aksjonærforslag (PDF) til behandling på Equinors generalforsamling.
Equinor stopper leteboringsplan i Australbukta.
WWF får fram at 78 prosent av oljeselskapenes utgifter til PR, reklame, kulturstøtte og lobbyarbeid tas av skattebetalerne.
Equinor lanserer klimaambisjoner mot 2030, som innebærer å kutte utslippene fra operasjonene på norsk sokkel med 40 prosent i 2030. Dette skal i hovedsak gjøres ved hjelp av elektrifisering, til en kostnad på 50 milliarder kroner.
WWF og Greenpeace viser i en kronikk hvordan Equinor tross navnebytte og klimaambisjoner har produksjonsrekord.
Equinors generalforsamling vedtar å fortsette planene sine om å bore i sårbare områder som Australbukta og Arktis, og går mot WWF og Greenpeaces forslag om å holde seg unna slike områder.
WWF og Greenpeace sender aksjonærforslag (PDF) til behandling på Equinors generalforsamling 15. mai. Hovedkravet er at selskapet må avstå fra leting og boring i nye områder, umodne områder eller i områder med høy økologisk verdi og sårbarhet, og det var mye oppmerksomhet knyttet til Equinors planer i Australbukta.
Equinor får fullt eierskap til letelisenser i Australbukta.
Statoil (tidligere navn på Equinor) selger sin eierandel i oljesandprosjektene i den canadiske provinsen Alberta. Dermed er selskapet ikke lenger operatør for noen oljesandvirksomhet.
Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag å teste selskapets portefølje mot IPCCs AR5 scenarier.
Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag om å stoppe aktiviteter i Canadas tjæresand.
Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag om å stoppe aktiviteter i Arktis og i Canadas tjæresand.
Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag om å stoppe aktiviteter i Canadas tjæresand.
WWF, Greenpeace, Samisk kirkeråd og Conserned Scientists Norway på turne med “Vi eier Statoil” med indianerhøvding Francois Paulette i spissen i forkant av Statoils generalforsamling for å skape oppmerksomhet om Statoils tjæresandaktiviteter.
Den norske kirke støtter kravet om at Statoil må ut av tjæresand.
Statoil erklært skyldig i etter 19 brudd på vannforskriftene i provinsen Alberta i Canada relatert til tjæresandutvinning.
Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag om å stoppe aktiviteter i Canadas tjæresand.
Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag om å stoppe aktiviteter i Canadas tjæresand.
