EQUINOR MÅ TA PARISAVTALEN PÅ ALVOR

Equinor må innføre klimatiltak for hele verdikjeden som innebærer en absolutt reduksjon i klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen og regjeringens eierskapsmelding. Dette foreslo WWF og Greenpeace på Equinors generalforsamling i år.

Alle som eier aksjer hadde stemmerett på generalforsamlingen. Det er over 100.000 som eier aksjer i Equinor, og den klart største eieren er staten, som eier 67% av selskapet.

Equinors generalforsamling 10. mai 2023, stilte WWF og Greenpeace følgende aksjonærforslag:

Equinor identifiserer og håndterer risiko og muligheter knyttet til klima og integrerer dette i selskapets strategier. Selskapet setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og rapporterer til aksjonærene om måloppnåelse. Målene og tiltakene inkluderer hele verdikjeden (scope 1,2 og 3) og innebærer en absolutt reduksjon i klimagassutslipp”.

– Vårt forslag innebærer en faktisk nedskalering av fossil produksjon i Equinor. Det må til om vi skal klare å nå klimamålene, og det er helt i tråd med beskjeden fra FNs klimapanel, Det Internasjonale Energibyrået og OECD. Verden vil ikke klare å nå klimamålene uten å begrense tilbudet av olje og gass, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Forslaget som WWF Verdens Naturfond og Greenpeace sendte inn, er i tråd med forventningene til selskapet som er fastslått i regjeringens nye eierskapsmelding. Regjeringen er tydelig på at selskapet må ivareta både klima- og naturhensyn i sine strategier. Dette inkluderer troverdige planer for utslippskutt mot 2030 og 2050 og at selskapet må redusere utslipp både fra egen drift og fra verdikjeden for produktene de selger. Statens eierskap av Equinor forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet og næringsminister Jan Christian Vestre.

Regjeringen har i sin nye eierskapsmelding vært tydelig i sine forventninger til selskap som Equinor. Forslaget ville gitt Vestre mulighet til å vise at de mener det de har skrevet i eierskapsmeldingen.

Forslaget ble stemt ned og staten, som eier 67 prosent av aksjene i Equinor, stemte imot.

At styret i Equinor anbefalte aksjonærene å stemme imot et forslag som var i tråd med regjeringens eierskapsmelding, tyder på at Equinor ikke er villig til å følge regjeringens føringer. Samtidig støttet Nærings- og fiskeridepartementet WWF og Greenpeace sitt forslag i sin protokolltilførsel og presiserte at de vil følge opp forslaget i eierdialogen med selskapet.

Dette er omtrent så langt staten kan gå uten å uttrykke mistillit til Equinors styre. Nå forventer vi at selskapet setter mål og iverksetter tiltak for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Det betyr at det ikke er rom for ny utbygging av olje- og gassfelt.

Equinor's energy transition plan and profitability in a 1.5 degree world

WWF har skrevet en rapport der vi har gått igjennom Equinor sine klimaambisjoner og energiomstillingsplan og ser hvordan denne passer inn i et 1,5-gradersscenario. Vi har også benyttet data fra Rystad Energy til å vurdere lønnsomheten av Equinor sin portefølje i en verden som når klimamålene. Hele rapporten kan leses her (PDF).

Equinors energiomstillingsplan

Equinor la våren 2022 fram en energiomstillingsplan for aksjonærene for å vise hvordan de planlegger å bli et nullutslippsselskap innen 2050.

Beregninger WWF har gjort basert på data fra Rystad Energy, viser imidlertid at dersom Equinor skal kunne ha en portefølje som er i tråd med vitenskapelige klimamål, kan de ikke ha noen nye utbygginger. Samtidig varsler selskapet at de vil opprettholde samme produksjonsnivå for olje og gass i 2030 som i 2022, noe som er stikk i strid med enhver ambisjon om å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 grader.

Opptak av webinar 3. mai 2023 med deltakerne Natasha Landell-Mills i Sarasin & Partners, Hilde Røed i Equinor, Arild Skedsmo i KLP, Guro Lystad og Karoline Andaur i WWF.

Skeptiske investorer

18 finansinstitusjoner som Storebrand, KLP og Danske Bank mener Equinors energiomstillingsplan ikke er god nok, og har derfor bedt om møte med regjeringen.

De er bekymret for at planen mangler klare mål for hvordan selskapet skal redusere det som kalles scope 3-utslipp, som er utslipp som følge av at olje og gass forbrennes.

Sannheten om Equinors storsatsing på olje og gass i utlandet

Equinor skulle bli et "bredt energiselskap" da de byttet navn fra Statoil. Men en ny rapport som Greenpeace Nordic har utarbeidet på vegne av EquinorOut-koalisjonen som WWF er en del av, avslører sannheten om Equinors olje- og gassprosjekter i utlandet.

Rapporten viser at bare 0,13prosent av energien selskapet produserte i 2022 er fornybar, mens 99,87 prosent fortsatt er olje og gass. I tillegg gikk kun 3 prosent av selskapets investeringer i 2022 til fornybar energi.

Les rapporten her.

Har utfordret Equinor i 13 år

WWF godtar ikke at Equinor setter profitt foran natur og klima, og har derfor i mange år utfordret investorer til å støtte aksjonærforslag som har til hensikt å bedre selskapets natur- og klimaprofil. Den nye eierskapsmeldingen er også tydelig på at det overordnede målet for statens eierskap er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Siden 2010 har WWF og Greenpeace vært til stede på generalforsamlingen. Vi har for eksempel bedt selskapet avslutte satsingen på tjæresand i Canada, som Equinor i etterkant har erkjent var en feilinvestering, og på å bedre klimarapportering og ta mer hensyn til natur i sine operasjoner.

WWF ønsker at Equinor rapporterer for hvordan olje, - og gassvirksomheten deres påvirker naturen og klimaet, og hva de gjør for å begrense skadeomfanget på alle enkeltfelt de opererer, til havs og til lands, i Norge og i utlandet.

Dette er ikke første gang WWF og Greenpeace stiller aksjonærforslag til Equinor. Her er Martin Norman fra Greenpeace og Ragnhild Waagaard fra WWF under selskapets generalforsamling i 2019.

Viktig seier om klimarapportering

I 2021 foreslo WWF og Greenpeace at Equinor må rapportere på klimautslipp fra hvert enkelt felt. Forslaget ble møtt av selskapet, det kom fram under Equinors generalforsamling 11. mai 2021. Dette er nå tilgjengelig på nettsidene til Equinor, i forbindelse med at selskapet våren 2022 la fram sin energiomstillingsplan.

Equinor er en norsk energigigant som bidrar med enorme fotavtrykk både her i Norge og internasjonalt.

Med sine operasjoner påvirker selskapet både planetens tålegrenser og Norges omdømme. Grunnen til at vi stiller krav til Equinor, er at vi forventer at en så stor aktør, som er majoritetseid av det norske folk gjennom statlig eierskap, må ha en strategi som harmonerer med målene Norge har satt seg.

Klimarisiko og naturrisiko

Mens klimarisiko de siste årene har fått stadig mer oppmerksomhet, er naturrisiko i økende grad på agendaen i finansbransjen. Naturrisiko handler om risiko knyttet til tap av natur, en trussel som kan påvirke produksjon og utgjøre finansiell risiko.

Flere investeringsbanker stanser nå finansieringen av prosjekter som er skadelige for natur og klima, noe som vil kunne reflekteres i oljeselskapers aksjeverdier.

Equinors aktivitet i sårbare områder med høy økologisk verdi utgjør en betydelig risiko for selskapet.

I forbindelse med Equinors generalforsamling i 2020, la WWF Verdens naturfond fram et kart som viste at en stor andel av Equinors portefølje berører havområder som er klassifisert som verdifull og sårbar natur.

Kart over verden
Kartet viser aktive kontrakter hvor Equinor er oppført som operatør eller partner, eller der selskapet har aktive og planlagte olje- og gassbrønner i april 2020 (der vi har data). De gule feltene angir sårbare områder. Vi har brukt følgende klassifiseringer, som alle brukes for områder med høy økologisk verdi og sårbarhet: Marine verneområder (MPA), særlig verdifulle og sårbare områder (SVO), økologiske og biologiske viktige områder (EBSA) og sårbare marine økosystemer (VME).

Våren 2022 kom Equinor med en ny posisjon på naturmangfold, og WWF vil følge med på om dette følges opp av selskapet.

Påvirkningsmuligheter i Equinor

WWF eier én aksje i Equinor, som organisasjonen kjøpte i forbindelse med en kampanje WWF startet sammen med Greenpeace i 2010, kalt «Vi eier Statoil» for å få Statoil ut av tjæresand i Canada. Etter mange års press fra mange hold, solgte de seg ut i 2016.

Bakgrunnen er at den norske stat eier 67 prosent av Equinor. Som norske statsborgere er vi medeiere, og staten forvalter vårt eierskap. Ved å kjøpe en aksje har vi også mulighet til å stille forslag på generalforsamlingen.

Hvis du eier aksjer i selskapet, kan du gi oss din forhåndsstemme eller din fullmakt. WWF vil å være tilstede på Equinors generalforsamling årlig.

Dette har skjedd

  • 27. september 2023

    Equinor får godkjenning av den britiske regjeringen til å bygge ut det omstridte Rosebank-feltet utenfor Shetland.

  • 10. mai 2023

    Nærings- og fiskeridepartementet støttet ordlyden i forslaget til WWF og Greenpeace på Equinors generalforsamling gjennom en protokolltilførsel. Aksjonærer som representerer 100 millioner aksjer i selskapet gikk mot styret, ved enten å støtte eller avstå fra å stemme på vårt klimaforslag. Det utgjorde 4,08% av de stemmeavgivende, til en verdi 31 milliarder kroner. Totalt stemte et flertall mot forslaget.

  • 29. mars 2023

    WWF og Greenpeace sender aksjonærforslag (PDF) til behandling på Equinors generalforsamling 10. Mai.

  • 10. november 2022

    Equinor utsetter investeringsbeslutningen om Wisting-feltet til 2026. Wisting-feltet ville være det nordligste oljefeltet i verden og ligger i et område med svært sårbar natur langt nord i Barentshavet.

  • 11. mai 2022

    Til tross for motstand fra både finansaktører og miljøbevegelsen godkjente Equinors generalforsamling selskapets forslag til energiomstillingsplan.

  • 4. april 2022

    WWF og Greenpeace sender aksjonærforslag (PDF) til behandling på Equinors generalforsamling 11. Mai.

  • 11. mai 2021

    Equinor etterkommer deler av miljøkravene i aksjonærforslag fra Greenpeace og WWF og vil fra 2022 gi en detaljert oversikt over klimaavtrykket fra hvert enkelt felt selskapet operer.

  • 19. April 2021

    Statistisk sentralbyrå (SSB) melder at innbetalt skatt på utvinning av petroleum var -3 milliarder kroner pr mars 2021. Koronatiltak fører til at staten betaler tilbake mer enn de får inn i petroleumsskatt. Dette gjør at tallet for 2021 blir negativt, skriver SSB.

  • 29. Mars 2021

    WWF publiserer notat om elektrifisering av oljeplattformer.

  • 18. mars 2021

    WWF og Greenpeace sender aksjonærforslag (PDF) til behandling på Equinors generalforsamling 11. Mai.

  • 27. januar 2021

    Norge får internasjonal kritikk for oljebrune krisepakker. Norge er nest dårligst i en ny rapport (PDF) som sammenligner koronakrisepakkene i de arktiske landene, og effektene på klima, miljø og nye grønne jobber.

  • 2. november 2020

    Anders Opedal tiltrer som konsernsjef og annonserer at Equinor fortsatt planlegger å produsere mer olje og gass, men at satsing på fornybar energi og karbonfangst sikre klimanøytralitet innen 2050.

  • 8. juni 2020

    Stortinget vedtar ny oljeskattepakke som medfører at staten betaler 90 prosent av kostnadene til oljeselskap som Equinor, mot 88 prosent tidligere. Dette gir selskapene sterke insentiver til å gjennomføre ulønnsomme investeringer og øker risikoen for havarerte prosjekter der skattebetalerne sitter igjen med regningen.

  • 14. Mai 2020

    Et nytt kart fra WWF viser at Equinor har omfattende aktiviteter i sårbare områder verden over.

  • 6. mai 2020

    Dagens næringslivs avsløring av Equinors cowboyaktivitet i USA og tap på 200 milliarder kroner viser at eierne må ta grep for å få Equinor på rett kjøl.

  • 20. Mars 2020

    WWF og Greenpeace sender aksjonærforslag (PDF) til behandling på Equinors generalforsamling.

  • 25. februar 2020

    Equinor stopper leteboringsplan i Australbukta.

  • 18. Januar 2020

    WWF får fram at 78 prosent av oljeselskapenes utgifter til PR, reklame, kulturstøtte og lobbyarbeid tas av skattebetalerne.

  • 6. Januar 2020

    Equinor lanserer klimaambisjoner mot 2030, som innebærer å kutte utslippene fra operasjonene på norsk sokkel med 40 prosent i 2030. Dette skal i hovedsak gjøres ved hjelp av elektrifisering, til en kostnad på 50 milliarder kroner.

  • 22. Juni 2019

    WWF og Greenpeace viser i en kronikk hvordan Equinor tross navnebytte og klimaambisjoner har produksjonsrekord.

  • 15. Mai 2019

    Equinors generalforsamling vedtar å fortsette planene sine om å bore i sårbare områder som Australbukta og Arktis, og går mot WWF og Greenpeaces forslag om å holde seg unna slike områder.

  • 5. april 2019

    WWF og Greenpeace sender aksjonærforslag (PDF) til behandling på Equinors generalforsamling 15. mai. Hovedkravet er at selskapet må avstå fra leting og boring i nye områder, umodne områder eller i områder med høy økologisk verdi og sårbarhet, og det var mye oppmerksomhet knyttet til Equinors planer i Australbukta.

  • 8. juni 2017

    Equinor får fullt eierskap til letelisenser i Australbukta.

  • 15. desember 2016

    Statoil (tidligere navn på Equinor) selger sin eierandel i oljesandprosjektene i den canadiske provinsen Alberta. Dermed er selskapet ikke lenger operatør for noen oljesandvirksomhet.

  • 19. Mai 2015

    Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag å teste selskapets portefølje mot IPCCs AR5 scenarier.

  • 14. Mai 2014

    Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag om å stoppe aktiviteter i Canadas tjæresand.

  • 14. Mai 2013

    Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag om å stoppe aktiviteter i Arktis og i Canadas tjæresand.

  • 15. Mai 2012

    Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag om å stoppe aktiviteter i Canadas tjæresand.

  • Mai 2012

    WWF, Greenpeace, Samisk kirkeråd og Conserned Scientists Norway på turne med “Vi eier Statoil” med indianerhøvding Francois Paulette i spissen i forkant av Statoils generalforsamling for å skape oppmerksomhet om Statoils tjæresandaktiviteter.

  • 28. november 2012

    Den norske kirke støtter kravet om at Statoil må ut av tjæresand.

  • 18. august 2011

    Statoil erklært skyldig i etter 19 brudd på vannforskriftene i provinsen Alberta i Canada relatert til tjæresandutvinning.

  • 19. mai 2011

    Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag om å stoppe aktiviteter i Canadas tjæresand.

  • 19. Mai 2010

    Statoils generalforsamling går imot WWF og Greenpeaces forslag om å stoppe aktiviteter i Canadas tjæresand.

Fant du det du lette etter?