Skigåing, årstider og snørike vintre

Få naturopplevelser føles mer truet enn skigåing og kald, knirkende snø under skoene. Ja, selveste vinteren slik vi kjenner den er nå truet på grunn av klimaendringene.

«En verden som er dekket av snø hele vinteren, gir en ro og trygghet. Noe stabilt, som en kan oppsøke når som helst. Og det var i disse traktene i Vossafjellene vi forlovet oss, på skitur med dyp puddersnø en februarkveld med lav sol for 10 år siden. Det er trist å se disse fjellområdene snøløse i februar, som vi har sett enkelte år» – Øyvind Vatshelle

«Topptur, skikjøring, lek og utfoldelse i vinterfjellet er norsk tradisjon og universal glede. Våre barnebarn vil neppe få oppleve dette som vi gjør i dag. Her står vi i fare for å miste ikke bare lek og natur, men også en del av vår historie og kultur» – Mads, Lyngseidet

«Jeg fant mitt paradis på Svalbard høsten 2021. Svalbard har den største økningen i temperaturforskjeller i verden, og prognosen for forbruket av CO2 vi har den dag i dag, tilsier at flesteparten av dem vil være borte i løpet av år 2100» – Solveig

En moralsk forpliktelse

Det sies at nordmenn er som kjent født med ski på beina, men det er ikke gitt at dette kan sies om framtidige nordmenn.

Gleden ved skigåing og opplevelsen av kalde, hvite vintre med snø som knirker under skoene er en viktig del av livet for mange – og det er opplevelser som utvilsomt er truet av klimaendringer. Mange frykter at vi vil få «engelske vintre», som er grå, regnfulle og snøfrie, og dermed miste årstidene. Den kalde vinteren er også en kilde til glede over vår og varme.

I Sør-Norge er skisesongen krympet med flere uker. De siste 30 årene er skisesongen blitt nesten seks uker kortere i Oslomarka, og store deler av landet opplever ustabile værforhold om vinteren. Snøen har også den effekten at den bokstavelig talt lyser opp i en mørk vinter, og sol på snø kan virkelig være en lykkepille om vinteren.

Breene er også en del av den nasjonale identiteten, og brevandring er også en truet naturopplevelse etterhvert som nedsmeltingen av breen går sin gang. Noen nevner også Svalbard spesielt, også her smelter breene - og permafrosten. Ingen steder har temperaturøkningen vært større enn her, opp mot tre grader i løpet av de siste 30 årene.

Her, som i mange andre sammenhenger, uttrykker mange en frykt for at barn, barnebarn og kommende generasjoner ikke skal få oppleve gleden ved å gli innover løypene en kald vinterdag, men kan man savne det man ikke har opplevd?

Trolig ikke, men enten det er tapte opplevelse av ski og snø, tapt stillhet eller tapt natur, så er poenget at det frarøver våre etterkommere muligheten til naturopplevelsene vi selv setter så høyt.

Det er rett og slett en moralsk forpliktelse å sørge for at kommende generasjoner skal ha de samme mulighetene til et rikt liv som vi selv har.


Fant du det du lette etter?