Det sies at nordmenn er som kjent født med ski på beina, men det er ikke gitt at dette kan sies om framtidige nordmenn.
Gleden ved skigåing og opplevelsen av kalde, hvite vintre med snø som knirker under skoene er en viktig del av livet for mange – og det er opplevelser som utvilsomt er truet av klimaendringer. Mange frykter at vi vil få «engelske vintre», som er grå, regnfulle og snøfrie, og dermed miste årstidene. Den kalde vinteren er også en kilde til glede over vår og varme.
I Sør-Norge er skisesongen krympet med flere uker. De siste 30 årene er skisesongen blitt nesten seks uker kortere i Oslomarka, og store deler av landet opplever ustabile værforhold om vinteren. Snøen har også den effekten at den bokstavelig talt lyser opp i en mørk vinter, og sol på snø kan virkelig være en lykkepille om vinteren.
Breene er også en del av den nasjonale identiteten, og brevandring er også en truet naturopplevelse etterhvert som nedsmeltingen av breen går sin gang. Noen nevner også Svalbard spesielt, også her smelter breene - og permafrosten. Ingen steder har temperaturøkningen vært større enn her, opp mot tre grader i løpet av de siste 30 årene.
Her, som i mange andre sammenhenger, uttrykker mange en frykt for at barn, barnebarn og kommende generasjoner ikke skal få oppleve gleden ved å gli innover løypene en kald vinterdag, men kan man savne det man ikke har opplevd?
Trolig ikke, men enten det er tapte opplevelse av ski og snø, tapt stillhet eller tapt natur, så er poenget at det frarøver våre etterkommere muligheten til naturopplevelsene vi selv setter så høyt.
Det er rett og slett en moralsk forpliktelse å sørge for at kommende generasjoner skal ha de samme mulighetene til et rikt liv som vi selv har.
- Stem på naturopplevelsene du er mest redd for å miste i skjemaet under, eller klikk her for å lese mer om alle de andre kategoriene.