En viktig og tradisjonsrik naturopplevelse er høsting av naturen. Vi kjøper plastinnpakkede og importerte bær framfor å plukke dem selv, og vi har kuttet mange av de tradisjonsrike bånd til naturen som dreier seg om høstingskultur. Høstingen må selvsagt være bærekraftig.
«Fisking står meg veldig nært. Det er en hobby hvor vi på godt og vondt lærer verdien av det vi har rundt oss. Det er sunt for psyken og tålmodigheten, og du får vært ute i naturen og jobbet for din egen mat» – Eirin Hyllmark
«Å kunne sanke i naturen gir meg stor ro og glede, og tiltaler meg på en primitiv måte. Jeg får ro i kropp og hode, og ville savnet det enormt om jeg ikke kunne gjort det mer» – Siv Jokstad, Vikersund
«Dei siste 8 åra har eg hatt minst ein kajakktur i ytre Oslofjord der eg har sanka blåskjell. Men det har blitt vanskligare å finne dei. Eg må lengre og lengre ut i fjorden.
Eg håpar at eg kan fortsette å invitere venner og kjære med på den årlige blåskjellturen. Akkurat nå ser det ut til at me har få år igjen» – Sigbjørn Bøtun
Naturopplevelsen du får ved å sanke bær, sopp og andre nyttevekster, fiske eller jakte sin egen mat, er videreføringen av en tradisjon med lange røtter.
For mange er det også en viktig naturopplevelse. Få ting kan vel slå smaken av selvplukkede skjell på skjæret, hjemmelaget blåbærsyltetøy på pannekakene, eller viltgryte med ingredienser man har fanget og plukket selv.
Vi er mer privilegert enn vi aner her i landet som har tilgang til variert naturhøsting på denne måten, og selv om vi i dag ikke benytter oss av så mye som en brøkdel av alle spiselige organismer der ute, står den norske selvbergingen høyt i kurs hos mange av nominasjonene.
Truslene mot denne naturopplevelsen er også kulturelle, vi kjøper heller et plastbeger med importerte bær enn å plukke dem selv fra nærskogen.
Mataukområdene våre krymper også i takt med økt ned- og utbygging. Torsk og hummer sliter, det samme gjør ramsløk i Oslo-området, leikplassene til tiuren forstyrres, gytebekkene for ørreten ødelegges og leveområdene for vilt stykkes opp og bygges ned. Jakt og fiske tillates derfor kun på de arter som tåler høsting.
For å kunne fortsette med høsting på naturens premisser, må vi ta vare på naturen slik at den kan fortsatt kan gi oss noe å høste av.