TV-aksjonen 2020: Slik skal pengene brukes

Søndag 18. oktober gikk årets TV-aksjon av stabelen. Takket være titusener av digitale bøssebærere, sjenerøse givere og frivillige som har stått på, er nå over 228 millioner kroner samlet inn til WWFs arbeid mot plast i havet!

Nå starter arbeidet. Her kan du lese om hvordan pengene skal brukes, i løpet av de neste fem årene.

Avfallssystemer for mer enn 900 000 mennesker

Avfallshåndteringen du selv er vant med – store biler som regelmessig kommer hjem til deg for å hente innholdet i søppelkassa, for så å resirkulere og gjenvinne det – er fraværende i mange områder i disse landene.

Mange har ikke annet valg enn å kvitte seg med søppelet på gata, slik at det til slutt havner i elver og vannveier som fører det til havet, eller brenne det i bakgården, med miljø- og helseskadelig luftforurensing som resultat.

Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plasten truer ikke bare dyrelivet, men også oss mennesker. En fjerdedel av plasten i havet, anslås å komme fra Sørøst-Asia. Derfor skal vi etablere og forbedre eksisterende avfallssystemer for mer enn 900 000 mennesker i fire land i denne regionen; Thailand, Vietnam, Indonesia og Filippinene.

Vi skal sørge for at TV-aksjonsmidlene bidrar til varig endring.

Eirik Lindebjerg, leder for WWFs globale plastarbeid
Filippinske barn klatrer på en bro eller kai over en vannoverflate dekket helt av plast.
På Filippinene dekker plastavfall vannoverflaten mange steder. Plasten havner til slutt i havet og spres med havstrømmene.
portrett
Eirik Lindebjerg er leder for WWFs globale politikk mot plast i havet.

– Vi skal sørge for at TV-aksjonsmidlene bidrar til varig endring. Vi skal få på plass lokale initiativ for resirkulering, bygge opp undervisningsprogrammer, finne alternativer til plast og få lokale myndigheter til å forplikte seg, sier Eirik Lindebjerg, leder for global politikk mot plast i havet i WWF.

– Sammen med gode kolleger i disse fire landene skal vi først kartlegge hvordan vi kan få mest mulig ut av pengene som er samlet inn. Vi skal jobbe sammen med lokale organisasjoner, initiativer og befolkning slik at vi kan få til en varig endring, sier Lindebjerg.

I samarbeid med lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv skal vi redusere bruken av unødvendig plast. Vi skal samle inn og resirkulere søppel som i dag ender opp i naturen, og jobbe for at beslutningstakere forplikter seg til å nå WWFs mål om null plast på avveie i 2030.

Nedenfor kan du lese om noen av tiltakene vi skal gjennomføre i hvert enkelt land.

Takket være innsatsen fra det norske folk, kan vi ta nødvendige grep for å begrense plastforsøplingen av naturen vår.

Dr. Van Ngoc Thinh, direktør WWF i Vietnam

Thailand

Med sine kritthvite strender og turkisblå hav er Thailand er et yndet feriemål for mange nordmenn. Dessverre gjør mangel på avfallssystemer at søppel havner rett på gata og videre ut i havet. I kystbyene Hat Yai, Surat Thani og Songkhla, og på øya Koh Samui, blir over en fjerdedel av avfallet dårlig håndtert eller havner i naturen. I mangel av avfallshåndtering er det også mange som brenner sitt eget søppel utenfor huset og dermed frigis giftige gasser.

Med midlene fra årets TV-aksjon skal vi blant annet:

  • Gi 310 000 mennesker et søppelhåndteringstilbud.
  • Hindre cirka 3200 tonn plast i å havne i naturen – fra et område tre ganger så stort som Paris.
  • Gi 360 offentlig ansatte og 200 ledere i lokale lag og foreninger opplæring i teknologi og effektiv renovasjon.
  • Redusere utslipp av plastavfall til naturen fra fem store søppelfyllinger.
  • Bistå minst 100 bedrifter i arbeidet for å erstatte engangsplast med mer miljøvennlige materialer

Vietnam

Hué er den gamle keiserlige hovedstaden i Vietnam. Byen ligger nær Parfymeelvens utløp til Sørkinahavet. I Hué kastes mer enn 28 tonn søppel ut i naturen hver dag, hvorav rundt 2,26 tonn er plastsøppel – en mengde som tilsvarer 150 000 plastposer.

Den enorme plastforsøplingen gjør at byens vannløp tettes igjen. Dette fører til at innbyggerne langs elva rammes av livsfarlige sykdommer som kolera, tyfus, dysenteri og hepatitt A. Menneskene som bor i dette området, lever i en konstant stank, og mange sliter med hodepine og kvalme på grunn av forurensningen.

Innbyggerne i Hué er allerede i gang med en storstilt innsats for en grønnere by, både gjennom grasrotengasjement og samarbeid mellom lokale myndigheter, næringsliv og lokalbefolkning.

Med midlene fra årets TV-aksjon skal vi blant annet:

  • Gi 76 000 mennesker mulighet til å kildesortere avfallet sitt.
  • Spare naturen for over 125 tonn plastsøppel i året.
  • Etablere bedre avfallshåndtering i og rundt Hué, et område større enn Stavanger.
  • Lære opp elever og lærere ved 90 skoler om avfallshåndtering og konsekvensene plast på avveie har for helse og miljø.
  • Redusere bruken av engangsplast hos 60 hoteller, turoperatører, serveringssteder og supermarkeder.
  • Redusere i bruken av engangsplast på 50 fiskebåter og ved 5-10 oppdrettsanlegg

– Takket være innsatsen fra det norske folk, kan vi ta nødvendige grep for å begrense plastforsøplingen av naturen vår; gjennom opplæring av unge, bevaring av biomangfold og opprustning av lokale avfallshåndteringssystemer, forteller Dr. Van Ngoc Thinh, direktør ved WWFs kontor i Vietnam, og legger til: – Tusen takk, dette overgikk alle forventninger!

Plasten truer levebrødet hans

Fiskeren Trần Văn Cường fra Vietnam får av og til mer søppel i garnet enn fisk. Han frykter for fremtiden i et stadig tøffere yrke.

Klimaendringer og overfiskede bestander gjør at det er færre fisk, og han må lenger ut på havet for å fange dem. Og på toppen av det flommer havet nå over av plastavfall. I gjennomsnitt anslår Trần at rundt en tredjedel av fangsten han får i garnet er søppel. Mesteparten er plastposer og plastflasker. Er han nærmere land, kan det være så mye som over halvparten søppel.

– Levebrødet mitt er avhengig av naturen og miljøet, sier han.

Etter at Trần ble engasjert i en lokal ungdomsgruppe for 3 år siden og lærte mer om den store negative påvirkningen plastavfall har for livet i havet, skjønte han at han måtte endre vaner. Han begynte å ta med seg eget søppel tilbake fra båten, gjenbruke det som kunne gjenbrukes, og selge de gode resirkulerbare bitene til resirkuleringsanlegget.

Etter hvert begynte han også å overtale de andre fiskerne til å gjøre det samme og nå har fem andre fiskebåter begynt å ta med seg avfallet tilbake til land.

– Jeg gjør mitt beste. Hvis jeg påvirker én person, så påvirker kanskje denne personen én til, og det gjør en forskjell, sier han.

Fiskerinæringen er en av en rekke lokale næringer WWF skal jobbe med i Hue gjennom årets TV-aksjon.

Med midlene skal WWF blant annet kutte bruken av engangsplast ved 50 fiskebåter og opp til 10 oppdrettsanlegg. Gjennom dette og andre målrettede tiltak i byen, skal vi spare naturen for over 125 tonn plastsøppel i året.

Filippinene

Filippinenes hovedstad, Manila er et viktig handelssentrum. Dessverre er også byen hardt rammet av forsøpling. På grunn av manglende avfallshåndtering havner 214 tonn søppel i gater, elver og kanaler hver dag i verdens tettest befolkede by. Forsøplingen fører til at avløps- og dreneringssystemer blir blokkert, noe som skaper oversvømmelser og forurensning av fisk og drikkevann.

WWF samarbeider med lokale myndigheter i Manila. Målet er å stoppe alt utslipp av plast til naturen gjennom konkrete planer og innsats i alle samfunnsledd.

Med midlene fra årets TV-aksjon skal vi blant annet:

  • Bidra til at opptil 500 000 mennesker får tilgang til lokale gjenvinningsanlegg, og dermed legge til rette for å spare naturen for 60 tonn avfall hver dag, hvorav cirka 8 tonn er plastavfall. Dette utgjør nesten 3000 tonn plast i året.
  • Legge til rette for forbedret avfallshåndtering i nesten en tredjedel av Manila by.
  • Lære 100 000 elever om hvordan de kan bidra i innsatsen mot plastforurensing.
  • Trene opp 200 utvalgte skoleelever til å kartlegge avfallsdata i Manila og utvikle løsninger på plastforurensningen i sine nabolag.
  • Samarbeide med 3400 lokale bedrifter med mål om at de skal fase ut engangsplast og finner mer miljøvennlige alternativer.
  • Gi 1500 mennesker opplæring i å utnytte ressursene som ligger i sortert avfall.

– Vi er svært takknemlige for støtten fra Norge! sier Joel Palma, direktør for WWF-Filippinene. – Med midlene fra TV-aksjonen skal vi nå videreutvikle vår tiårsplan for avfallshåndtering i Manila by og styrke finansieringen av tiltak i lokalsamfunnene.

Indonesia

Det bor mer enn fire millioner mennesker langs og ved elva Ciliwung, på øya Java i Indonesia. Ciliwung starter oppe i fjellene, der den renner med rent og friskt vann før elven tar fatt på sin 117 kilometer lange ferd gjennom utallige landsbyer og hovedstaden Jakarta før den munner ut i havet. Jo nærmere Ciliwung kommer Jakarta, desto høyere blir tettheten av plast og annet avfall.

Forurensningen truer artsmangfoldet i elva, og både mennesker og dyr mister gradvis livsgrunnlaget. Hvert år transporteres tusen tonn plast ut i havet, blant annet på grunn av manglende søppelhåndtering langs elva. Ciliwung regnes med dette som en av verdens mest forurensede elver.

Med midlene fra årets TV-aksjon skal vi blant annet:

  • Finne løsninger for innhenting, sortering og resirkulering som vil stoppe plastforsøplingen langs 35 kilometer av Ciliwung.
  • Sørge for at 53 000 mennesker får søppelhåndteringstilbud. Dette legger til rette for å redusere mengden plastforsøpling til naturen med nesten 530 tonn i året. Prosjektet dekker et område på størrelse med Oslo og Bergen til sammen.
  • Ansvarliggjøre bedrifter i håndtering av avfall fra egen virksomhet, gjennom å opprette ordninger for utvidet produsentansvar.

Med konkrete tiltak skal årets TV-aksjon ta plasten ved rota. Sammen skal vi gi mennesker og dyr mulighet til en hverdag fri for plastforsøpling.

Har du spørsmål om WWFs TV-aksjonsprosjekter?

Fant du det du lette etter?