Pangolin

Pangoliner kalles også skjelldyr. Fordi pangolinens kropp er dekket med harde skjell, tenker mange på den som en reptil - men den er faktisk et pattedyr.

Det finnes åtte ulike pangolinarter, fire i Afrika og fire i Asia. Alle artene er truet og varierer fra sårbar til kritisk truet på den globale rødlista.

De fire afrikanske pangolinene:

• Langhalepangolin (Phataginus tetradactyla)
• Hvitbukpangolin (Phataginus tricuspis)
• Kjempepangolin (Smutsia gigantea)
• Steppepangolin (Smutsia temminckii)
  

De fire asiatiske pangolinene:

• Indisk pangolin (Manis crassicaudata)
• Filippinsk pangolin (Manis culionensis)
• Malayisk pangolin (Manis javanica)
• Kinesisk pangolin (Manis pentadactyla)

Felles for alle pangolinartene er at kroppen er dekket av brune skjell. Fargen varierer fra lys til mørk brun avhengig av type, og gjør at de ser ut som en levende kongler. Langhalepangolinen skiller seg ut fra resten, da denne har svarte skjell med oransje-gule spisser. Det eneste stedet på kroppen som ikke er dekket av skjell er magen - der har pangolinen kort, myk pels.

Skjellene som preger kroppen er laget av keratin, det samme som fingernegler hos oss mennesker. Pangolinens skjell utgjør opptil en femtedel av kroppsvekten, og akkurat som negler vokser pangolinens skjell hele livet.

På grunn av pangolinenes variasjon i størrelse, har hver art sannsynligvis et ulikt antall skjell på kroppen. Hos malayisk pangolin er antallet estimert til omtrent 900 til 1 000.

Størrelsen varierer også hos de ulike pangolinartene. Kjempepangolinen kan bli opptil 170 centimeter lang (inkludert halen) og veie nesten 35 kg, mens de andre pangolinene er betydelig mindre. Langhalepangolinen er den minste av artene, og selv om den kan bli 70-110 centimeter lang utgjør halen opptil to tredjedeler av lengden, noe som gjør at den ikke veier mer enn 2-3,5 kg. Hannpangolinene er betydelig større enn hunnene.

Pangolinens tunge kan bli over 40 cm lang, og være like lang som selve kroppen hos noen arter.

Pangoliner lever i skogsområder og på savanner på det afrikanske og asiatiske kontinentet. De fleste av pangolinene lever på bakken, men noen av dem, som filippinsk pangolin, langhalepangolin og hvitbukpangolin, klatrer også i trær ved hjelp av halen og de skarpe klørne.

I Asia finnes pangolinen i hele Sørøst-Asia: fra India og Sør-Kina ned til Indonesia, inkludert Taiwan og den filippinske øya Palawan.

I Afrika lever det pangolin fra Guinea-Bissau i vest til Kenya i øst, og fra Tsjad og Sudan i nord og til nordlige deler av Sør-Afrika.

Pangoliner spiller en kritisk rolle i å opprettholde sunne økosystemer gjennom å spise store mengder insekter - hovedsakelig maur og termitter.

På den måten tjener de som naturlige skadedyrbekjempere, samtidig som de forbedrer jordkvaliteten ved å grave i og dermed tilføre luft til jorda.

Hvor lenge en pangolin lever i naturen er ukjent, ettersom de er sky og derfor nokså vanskelige å studere. I fangeskap kan pangoliner leve så lenge som 20 år.

De er for det meste aktive om natten, og har ikke spesielt godt syn. I stedet bruker de sin gode luktesans og hørsel til å orientere seg og lokalisere maten sin.

Når pangolinen beveger seg, går den på bakbeina med frambeina løftet opp mot brystet. Dyret er samtidig veldig fremoverlent, med en bortimot vannrett holdning - så en vandrende pangolin er litt av et syn! Pangoliner er også gode svømmere.

Pangolinene foretrekker et enslig liv, og kommer bare sammen for å pare seg. De har ingen bestemt paringsesong, men parer seg vanligvis en gang hvert år, gjerne om sommeren eller høsten. Hos mange dyr er det hannene som oppsøker hunnene, men i pangolinens tilfelle er det motsatt. Hannene markerer plasseringen sin med urin eller avføring, slik at hunnene finner fram til dem.

Blir det konkurranse om en hunn, vil hannene bruke halene sine som klubber for å kjempe om muligheten til å pare seg.

Hvor lenge en pangolin går drektig avhenger av arten, men det er i gjennomsnitt et sted mellom 70 og 140 dager. Afrikanske pangoliner får gjerne én unge, mens de asiatiske får mellom én og tre. De nyfødte ungene veier 80 til 450 gram, og gjennomsnittslengden er 15 centimeter. Alle pangoliner fødes med skjell, men i starten er disse myke og hvite. Etter noen dager blir skjellene stive og får den karakteristiske brune fargen.

Pangolinmoren holder ungen(e) sine i en hule under bakken den første måneden. Der gir hun ungen melk og passer på den ved å vikle sin egen kropp rundt ungen sin om natta, eller hvis farer skulle dukke opp.

Når ungen er omtrent en måned gammel, er den stor nok til å bli med moren ut på tur, og får da skyss på morens rygg. Når ungen er tre måneder gammel, går den mer og mer over til å spise insekter og vennes av med morsmelken. Ved to års alder er ungen blitt kjønnsmoden og blir forlatt av moren.

Pangoliner er en insektseter - hvor favorittmaten er maur og termitter. Det anslås at en enkelt pangolin kan spise opptil 70 millioner insekter i året. For å beskytte seg mot insektene, har de spesielle muskler som tetter neseborene og ørene deres. De har også spesielle muskler i munnen som forhindrer maur og termitter i å rømme etter fangst.

Pangoliner har ikke tenner. Maten slurper den i seg med hjelp av den lange og klebrige tungen. I magen har den småstein og tagger av keratin, og til sammen fungerer dette litt som kråsen (muskelmagen) hos fugler, og hjelper til med å male opp maten.

Pangolinens rustning hjelper dessverre lite om trusselen er et menneske. Det er faktisk ingen dyr, selv ikke elefanter, neshorn eller tigere, som jaktes og selges ulovlig i større omfang enn pangoliner - dette til tross for at all jakt på pangoliner er strengt forbudt.

Det har vært en dramatisk økning i denne ulovlige handelen de siste årene. Beregninger viser at rundt én million pangoliner er blitt ulovlig fanget og omsatt de siste ti årene, hvorav opp mot 200 000 av disse bare i 2019. Kina og Vietnam er de største ulovlige markedene for handel med skjell og kjøtt fra pangoliner.

Ifølge overtroen har pangolinens skjell medisinske egenskaper. Dette har ingen rot i virkeligheten, for man blir ikke mer frisk av å spise pangolinskjell enn av å bite negler. Likevel omsettes skjellene for summer opp mot 20 000 til 30 000 kroner per kilo.

I tillegg til skjellene er pangolinene også ettertraktet for kjøttet. Dette er kanskje like mye fordi det i visse kretser gir status å spise dette pussige dyret, som på grunn av smaken på kjøttet. Pangolinskinnet blir brukt til lærprodukter som sko, belter og vesker.

Det er sannsynlig at utbruddet av koronapandemien i alle fall delvis kan knyttes til ulovlig handel med ville dyr. De første kjente tilfellene av virussykdommen er sporet til Hubei-provinsen i Kina, og flere av dem knyttes til et dyremarked i millionbyen Wuhan, der ville dyr og husdyr blir solgt side om side.

Det er påvist likheter mellom covid-19-viruset og virus som finnes hos pangolinarten Manis javanica. Flere andre dyr, deriblant flaggermus, har også blitt lansert som mulige mellomverter.

Dette er ikke endelig bevist, men en ting vi kan slå fast med sikkerhet er at risikoen for at helt nye og hittil ukjente sykdommer går fra dyr til mennesker øker i takt med våre ødeleggelser av naturen.