Flamingo

Flamingo er en orden fugler i flamingofamilien (Phoenicopteridae). Det finnes seks ulike flamingoarter:

• Andesflamingo (Phoenicoparrus andinus)
• Chileflamingo (Phoenicopterus chilensis)
• Dvergflamingo (Phoeniconaias minor)
• Punaflamingo (Phoenicoparrus jamesi)
• Rosenflamingo (Phoenicopterus roseus)
• Rødflamingo (Phoenicopterus ruber)

Flamingoer er lette å kjenne igjen med den rosa fjærdrakten, de lange, tynne beina og den lange halsen, svømmehudføttene og krumme nebb. Intensiteten på rosafargen varierer fra art til art.

Flamingoer er kjent for å stå på ett bein. Hvorfor de gjør dette, har forskerne fortsatt ikke noe konkret svar på. En teori kan imidlertid være at flamingoer holder på varmen bedre ved å putte det ene beinet oppunder fjærdrakten, sammenlignet med om den har begge beina på bakken. For å holde balansen, låser den ankelen slik at beinet er helt stabilt og samtidig fordeler den vekta slik at den ikke velter til siden.

Andes-, chile-, puna- og rødflamingo er fordelt over hele det Amerikanske kontinentet, mens dverg- og rosenflamingo er hjemhørende i Afrika, Europa og Asia.

Felles for de alle er at de bor i tropiske og subtropiske regioner i og rundt laguner og innsjøer.

Flamingoer er veldig sosiale fugler og lever i store flokker og kolonier - og de er kjent for å være nokså høylytte. De kommuniserer både ved hjelp av lyder og kroppsspråk. Flokken jobber sammen for å beskytte hverandre mot rovdyr og for å ta vare på de unge flamingoene.

De bruker dagene sine på å spise, hvile, bade og stelle fjærene sine. Sammenliknet med andre vannfugler, bruker flamingoer markant mer tid på fjærstell. De har en kjertel ved haleroten som skiller ut en olje som de fordeler utover den rosa drakten, og som gjør fjærene vanntette.

I vill tilstand kan de bli mellom 20 og 30 år, mens de i fangenskap kan leve til de er rundt 50.

Flamingoer begynner å formere seg når de er rundt seks år gamle. Når de har funnet seg en partner, holder de sammen hele livet - selv om noen flamingoer har blitt observert med en partner til eller to.

Flamingoer har ingen fast paringstid i løpet av et år. Når de velger å pare seg avhenger gjerne av mengde nedbør og innvirkningen det har på matforsyningen. I en flokk vil samtlige flamingoer pare seg og legge egg samtidig. Fordelen med dette er at alle flamingoene kan hjelpe til med å ta vare på egg og kyllinger.

En flamingohunn legger ett egg i løpet av paringstiden. Reiret er laget av gjørme, småstein, halm og fjær, og foreldrene starter byggeprosessen ca. seks uker før egget blir lagt. Reirene kan være så høye som 30 cm. Egget er litt større enn et stort kyllingegg, med en lengde på 78 til 90 millimeter med en vekt på 115 til 140 gram. Inkubasjonstiden er 27 til 31 dager. Begge foreldrene bidrar med rugingen.

Når kyllingen klekkes veier den mellom 73 til 90 gram og er dekket av grå eller hvite dun. Nebbet er ikke bøyd på dette tidspunktet, men står rett ut.

Etter fire til sju dager, når kyllingen kan gå og stå, forlater den reiret for å utforske omgivelsene. De beskyttende foreldrene følger godt med hele tiden. Når foreldrene skal skaffe mat til de små, etterlater de ungene i en slags barnehage. De gjenkjenner ungene sine ved vokalisering og syn når det er fôringstid.

Kyllingene begynner å utvikle fjær etter 11 uker. Samtidig begynner nebbet å krumme seg, slik at de kan begynne å finne mat selv. Den grå-hvite fargen forsvinner gradvis over en periode på to til tre år, og den karakteristiske rosafargen begynner å vises.

Flamingoer er altetende og har både larver, små insekter, blågrønne og røde alger, bløtdyr, krepsdyr og småfisk på menyen. Akkurat hva de ulike artene foretrekker å spise, avhenger av formen på nebbet. Flamingoene graver på bunn av vannet med føttene sine og dytter nebbet ned i gjørma for å fange måltidet.

Grunnen til at flamingoene får den rosa fargen, er fordi algene de spiser inneholder betakaroten - et organisk kjemikalie som inneholder et rødoransje pigment. Bløtdyrene og krepsdyrene som flamingoer spiser inneholder lignende pigmenter og bidrar også til den rosa fargen.

Karotenoidnivået i maten varierer i forskjellige deler av verden, og det er grunnen til at rødflamingoer vanligvis er knallrøde og oransje, mens dvergflamingoer, som lever i den tørkeplagede innsjøen Nakuru i det sentrale Kenya, har en lysere rosafarge.

Dersom en flamingo slutter å spise mat som inneholder karotenoider, vil fjærdrakten bli helt hvit. Dette hendte med flamingoer i dyrehager, som ble fôret med mat som ikke var naturlig for dem.

På grunn av menneskelig påvirkning, som veibygging og gruvedrift, har store deler av flamingoens leveområder blitt ødelagt. Vannmassene i mange leveområder endres også på grunn av menneskelig påvirkning.

Lavtflygende fly som bringer turister, fugleentusiaster og fotografer inn i hekke- og fôringsplassene til flamingoene, forårsaker forstyrrelser og påvirker fuglenes livsstil.

Historisk sett har folk brukt flamingoegg som en primær matkilde. I romertiden ble flamingotunge sett på som en delikatesse. Gruvearbeidere i Andes fanget flamingoer for fettet, da det var antatt å være en kur mot tuberkulose.

Selv om det ikke er vanlig å spise flamingoer i dag, fjernes fortsatt flamingoegg fra reir visse steder og selges på markeder.