Delfin

Delfiner er en pattedyrfamilie (Delphinidae), innenfor den større familien Delphinoidea (som også omfatter niser og narhvaler), i arten hvaler. Delphinidae omfatter havdelfiner, mens familiene Platanistidae, Iniidae, Pontoporiidae og Lipoptidae (utdødd) omfatter ulike elvedelfiner.

(På nettsidene til WWF USA kan du lese fagartikler om alle de ulike delfinartene.)

Familien omfatter 31 arter. I likhet med andre sjøpattedyr er det utfordrende å kartlegge arter og slekter siden de befinner seg mesteparten av tiden under vann.

Hannene er større enn hunnene. Den klart største arten er spekkhogger, som kan bli opp mot 8 tonn tung. De fleste artene veier mellom 50-200 kg.

Delfinene har en lang, strømlinjeformet kropp som, sammen med en oljeaktig sekret på huden, er tilpasset å gi liten motstand i vannet. Alle delfiner har en tydelig markert snute. Neseborene møtes til en felles neseåpning rett bak snuten. Neseåpningen ser ut som en halvmåle, men den konkave kanten fremst. Kjeven til de fleste delfinene er formet som et nebb, mens noen har en mer butt kjeve. I kjeven finner vi sterke tenner, med 80-100 tenner i hver del.

Delfinen har fire finner. Ryggfinnen er hos alle artene formet som en sigd, og kan variere en del i høyde mellom artene. Denne brukes til å holde balansen i vannet og unngå at de spinner rundt. "Flipperne" på sidene, som brukes til å styre retning med, er bein som har endret seg til svømmefinner gjennom evolusjonen fra da delfinen var et landdyr. I tillegg har de en halefinne, som brukes til å svømme med sammen med underkroppen.

Slik vi klassisk kjenner delfinen er den ensfarget svart/brun/grå, med hvitere farge på buken, men noen arter har faktisk spennende, slående fargemønstre. Huden er glatt og elastisk.

Delfinene bruker lyd både til kommunikasjon og til ekkolokalisering. De har et stort lydregister som strekker seg fra 0,25 kHz til 220 kHz. (Til sammenligning kan vi mennesker høre fra 0,02 kHz til 20 kHz.) Delfinene har stor hjerne, men tettheten av nerveceller i hjernen er lav. Mye av hjernekapasiteten brukes trolig til å bearbeide lydsignaler.

Hukommelsen til delfinene er svært god, og den regnes av mange som det mest intelligente havpattedyret. De kjennetegnes også av sin lekne natur.

Delfinen trenger luft for å leve, og svømmer derfor opp til havoverflaten for å puste med jevne mellomrom.

De fleste delfiner lever i havene, men noen arter finner vi også i ferskvannsområder.

Delfinene er utbredt i alle havområder. Noen holder til i tropiske og subtropiske farvann, andre foretrekker tempererte og kjøligere havområder. Noen arter vandrer mellom ulike områder (slik som spekkhoggeren).

Delfinene har en svært viktig rolle i opprettholdelsen av marine økosystemer. Uten dem ville bestandene av det de spiser (fisk, skalldyr, blekksprut) vokst utover hva som er bærekraftig, og tilgangen på mat for større marine pattedyr ville blitt sterkt begrenset.

Delfinene er også en viktig indikator for forskere på statusen av forurensning i vannet og bestanden av fisk. Det er derfor svært viktig at vi opprettholder levedyktige bestander av delfiner.

Delfiner kan bli mellom 30 til 50 år gamle i naturlige omgivelser, men kun opp til sju år i fangenskap.

Delfinene liker ikke ensomhet og er svært sosiale. De bruker dagene på å dykke, leke og kommunisere med sine kamerater. Kommunikasjonen foregår ved hjelp av ultralyd. Flokkene kan være på opp til 1 000 individer. Mange flokker kan ha løse sosiale strukturer, hvor individer flytter seg mellom ulike flokker, mens andre kan være mer fastsatte, gjerne dominert av hanner med et "harem" av hunner rundt seg.

Delfinene kan dykke ned mot 100 meters dyp.

De fleste delfinene er ikke en topp-predator i sitt økosystem, og de mindre artene må passe seg for andre marine pattedyr, særlig haier, men faktisk også sin egen slektning spekkhoggeren. De største delfinene, slik som spekkhoggeren, er topp-predatorer og har ingen naturlige trusler i sine omgivelser.

Hunnene er kjønnsmodne fra de er fem til tolv år, og hannene fra de er ni til tretten år gamle.

Hannene parer seg gjerne med flere hunner i løpet av samme år, mens det går to-tre år mellom hver gang hunnene parer seg. Det eksisterer derfor liten grad av bånd mellom hann og hunn.

Paring skjer gjerne mellom mars og august. Hunnen bærer da på ungen i ti til atten måneder før den fødes. De får aldri mer enn én unge. Ungen svømmer sammen med mor og får næring i omlag seks måneder, og mor har alt ansvar for å oppdra dem. I denne perioden svømmer mor og barn i midten av flokken, slik at hannene kan beskytte dem.

Delfinene livnærer seg hovedsakelig av fisk, blekkspruter og krepsdyr. Større arter, som spekkhoggeren, kan også spise andre marine pattedyr og fugler.

Som alt annet marint liv er delfinene svært følsomme for klimaendringer og temperaturøkninger i havet. Når vannet blir varmere, flytter artene på seg og tilgangen på mat endres.

Siden delfinene hører så godt, er de svært følsomme for undervannsstøy. Bruk av sonarer og konstruksjon av offshore-rigger skaper stress for delfinene, ødelegger hørselen deres, og gjør at de må dykke opp til overflaten raskere enn de bør for å unngå støyet.

Andre faktorer som truer delfinbestanden er kollisjoner med skip, forurensning av gift og kjemikalier i vannet, marin forsøpling og press på naturlige leveområder.