Gruvedrift på havbunnen: WWF saksøker staten

Norge har vedtatt å åpne for gruvedrift på havbunnen. WWF mener beslutningen er tatt på svakt og utilstrekkelig grunnlag, og går nå til sak mot staten.

Aktiv skorstein ved Jan Mayen-feltet på den arktiske, midtoceaniske ryggen. Bildet er tatt på ca. 500 meters dyp. Foto: CDeepSea/University of Bergen/ROV Aegir6000.

Dato for rettssaken er klar

WWFs søksmål mot staten skal behandles i Oslo tingrett fra 28. november til 5. desember 2024.

Som et av de første landene i verden, har Norge åpnet for gruvedrift på havbunnen – på tross av advarsler fra egne fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og massiv internasjonal kritikk fra EU og resten av verden.

– Norges beslutning om åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke. Aldri før har vi sett en norsk regjering så arrogant overkjøre alle faglige råd og trosse advarslene fra et samlet havforskningsmiljø, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

WWF mener at konsekvensutredningen beslutningen er basert på, ikke holder mål. I april 2024 varslet vi derfor søksmål mot staten, med mindre regjeringen snudde og trakk tilbake åpningsvedtaket.

– Vi håpet at søksmålsvarselet skulle føre til at regjeringen tok til fornuft og trakk tilbake det kontroversielle åpningsvedtaket. Det skjedde ikke, og WWF ser dessverre ingen andre muligheter enn å gå til rettslige skritt, sier Andaur.  

DERFOR MÅ VEDTAKET OMGJØRES

IKKE JURIDISK GRUNNLAG FOR ÅPNING

Bakgrunnen for stevningen er konsekvensutredningen til Energidepartementet som regjeringens åpningsvedtak er basert på. WWF mener at den ikke tilfredsstiller minstekravene som stilles til en konsekvensutredning etter Havbunnsmineralloven §2-2, og at det derfor ikke foreligger et juridisk grunnlag for åpning. Det samme har også Miljødirektoratet påpekt i sitt høringssvar.

Videre mener WWF at konsekvensutredningen viser at staten ikke har nok kunnskap til å vurdere konsekvensene gruvedrift på havbunnen vil ha for livet i havet. Uten denne kunnskapen, kan man ikke vurdere konsekvensene av leting og utvinning – verken på miljøet, andre næringer eller den norske økonomien. Det er for mange og for store kunnskapshull til at den rettslige minstestandarden for en konsekvensutredning er møtt. Dette er grunnlaget for WWF sitt søksmål.

– Vi mener staten bryter norsk lov når de nå åpner for en ny og potensielt ødeleggende industri uten å ha utredet konsekvensene tilstrekkelig. Det vil skape en farlig presedens om vi tillater at regjeringen kan ignorere egne regler, overkjøre alt av miljøfaglige råd og forvalte våre felles naturgoder i blinde, sier Andaur. 

Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti stemte mot åpning under behandlingen på Stortinget i januar. Disse partiene mente, som WWF, at plikten til konsekvensutredning ikke var oppfylt, da utredningen ikke belyser i tilstrekkelig grad hvilke følger gruvedrift på havbunnen kan få for blant annet miljøet.

FARLIG PRESEDENS FOR FREMTIDIGE KONSEKVENSUTREDNINGER

– Hvis ikke beslutningen bestrides, godtar vi at politikerne kan bryte lovverket og forvalte i blinde, sier Andaur.

WWF mener det settes en ny og farlig presedens for hvordan både sittende og fremtidige regjeringer kan gjennomføre konsekvensutredninger, dersom denne beslutningen blir stående.

Signaleffekten av den norske åpningsbeslutningen kan bli katastrofal i internasjonal sammenheng. Dette kan bidra til at mange andre land åpner for aktivitet i sine havområder, uten tilstrekkelig kunnskap, og at Norge signaliserer at det ikke er viktig å forvalte basert på tilstrekkelige utredninger eller faglig grunnlag.

STORE KUNNSKAPSHULL OM HAVBUNNEN

I våre dypeste havområder finnes det et fantastisk dyreliv og en natur som ikke eksisterer noe annet sted på planeten vår.

Store områder er fremdeles lite utforsket. Spesielt er kunnskapen om dyphavets natur og rolle lite kjent. Havforskningsinstituttet har uttalt at vi ikke har kunnskap om over 99 prosent av området som er åpnet for gruvedrift i norske farvann.

Men det vi vet, er at dyphavet er vår aller siste urørte villmark. Naturen her tilpasser seg endringer sakte og er sårbar for menneskelige inngrep. Vi vet også at dyphavet er verdens største karbonlager, og at naturen i dyphavet er avgjørende for resten av livet i havet og hele planeten vår.

Sommeren 2024 kom nyheten om at forskere har gjort et oppsiktsvekkende funn på havbunnen: Det produseres oksygen i små mineralklumper, kalt mangannoduler, på flere tusen meters dyp. Samme type noduler er foreløpig ikke funnet på de norske havbunnsområdene, men det finnes manganskorper som kan inneholde oksygen. Disse manganskorpene står nå i fare for å utnyttes for mineralutvinning.

Dette sensasjonelle funnet snur opp-ned på det vi trodde vi visste om det mystiske dyphavet, og understreker hvor gigantiske kunnskapshullene våre er. Likevel har den norske stat åpnet for ødeleggende gruvedrift i disse områdene.

STOR MOTSTAND BÅDE I NORGE OG INTERNASJONALT

Hittil har 32 land, blant annet Frankrike, Storbritannia, Palau, Mexico, New Zealand, Sverige og Danmark, og mer enn 260 parlamentariske representanter fra over 50 land, bedt om en pause, moratorium eller forbud mot mineralutvinning til havs.

EU-kommisjonen og Europaparlamentet har også bedt om at gruvedrift på havbunnen forbys før vi har tilstrekkelig kunnskap, og vinteren 2024 stemte et overveldende flertall i Europaparlamentet for en resolusjon som kritiserer Norges planer om gruvedrift i dyphavet.

Også FNs miljøprogram og Verdens økonomiske forum har advart mot konsekvensene av gruvedrift på havbunnen.

Våre fremste fagfolk fra Havforskningsinstituttet, Norce Research, Universitetet i Bergen, NTNU, Polarinstituttet og Miljødirektoratet har pekt på kunnskapsmangelen om livet i dyphavet og konsekvensene av en potensiell gruvedrift på havbunnen.

Også fiskeriorganisasjoner og over 800 dyphavsforskere verden over tar til orde for mer naturfaglig kunnskap.

Høringssvarene til første konsesjonsrunde viser at flere sentrale aktører, som Miljødirektoratet, LO og Fagforbundet er kritiske til den forhastede prosessen.

– Mens andre land går for et moratorium og setter av tid til å innhente nok kunnskap om naturen i dyphavet for å kunne vurdere konsekvensene av gruvedriften, har Sokkeldirektoratet allerede invitert industrien til å foreslå områder for utvinningslisenser. Det er arrogant og kynisk av regjeringen, som nå ødelegger Norges omdømme som en ansvarlig og stolt havnasjon, sier Andaur.  

Et kart som viser det foreslåtte området for gruvedrift og de 386 blokkene.

Første konsesjonsrunde er allerede i gang

• I juni 2024 ble 386 blokker lagt ut på høring, noe som utgjør hele 38 prosent av det åpnede arealet.

• Området er like stort som Finnmark, Troms og Nordland til sammen.

• Å åpne et så stort område for en uprøvd industri er stikk i strid med «skrittvis tilnærming», som regjeringen har snakket om.

• Høringsfrist var 26. september 2024.

• Planen er å tildele selskapene utvinningstillatelser allerede våren 2025, og aktiviteten kan starte samme år.

• Mange av de sentrale temaene som enda ikke er utredet, vil regjeringen la selskapene selv kartlegge.

Dette har skjedd

  • 26. juni 2024

    Regjeringen har i dag foreslått å legge ut 386 blokker for mineralvirksomhet, noe som utgjør 38 prosent av det totale området som er tilgjengelig for gruvedrift på havbunnen. Hver blokk representerer en enkelt lisens som det kan søkes om. Området er like stort som hele Finnmark, Troms og Nordland til sammen.

  • 18. juni 2024

    Dato for rettsaken er klar. WWFs søksmål mot staten skal behandles i Oslo tingrett fra 28. november til 5. desember 2024.

  • 23. mai 2024

    WWF går til sak mot staten.

  • 7. mai 2024

    Energidepartementet svarer på søksmålsvarselet og bestrider WWFs krav om at vedtaket om åpning av gruvedrift på havbunnen er ugyldig.

  • April 2024

    WWF varsler søksmål mot den norske stat for å få opphevet vedtaket om åpning av gruvedrift på havbunnen.

    Les WWFs søksmålsvarsel her.

  • April 2024

    Åpningsmeldingen for gruvedrift på havbunnen ble offisielt fremlagt for Kongen i statsråd den 12. april.

  • Februar 2024

    EU-parlamentet vedtar en resolusjon mot Norges åpning av gruvedrift på havbunnen. Resolusjonen ble vedtatt med stort flertall (523 av parlamentets 751 representanter stemte for, mens 34 stemte imot). Den utrykker sterk bekymring for at Norge har vedtatt å åpne områder for aktiviteter på dyphavsbunnen.

  • Januar 2024

    Regjeringens forslag om åpning for gruvedrift på havbunnen ble votert over 9. januar. Stortinget sa ja til omstridt gruvedrift på havbunnen, og vedtok å åpne for leting etter mineraler på dyphavsbunn.

  • Juni 2023

    Regjeringen legger frem en stortingsmelding der de foreslår å åpne et område på størrelse med Storbritannia for gruvedrift på havbunnen, på tross av alle miljøfaglige råd og Miljødirektoratets advarsler. Stortingsmeldningen skal legges frem og behandles på stortinget høsten 2023.

* Ansvarsfraskrivelse toppbilde: Meninger og synspunkter uttrykt her representerer ikke nødvendigvis synspunktene eller meningene til Senter for Dyphavsforskning.

Fant du det du lette etter?