Isbjørn | WWF Norway


 
	©  © naturepl.com / Steven Kazlowski / WWF

Isbjørn

  • Vitenskapelig navn

    Ursus maritimus

  • Leveområder

    Arktis

    wwf.no/arktis

  • Vekt

    Hann: 300 - 600 kg Hunn: 150-350 kg

  • Lengde

    2,5 til 3 meter

  • Tilstand

    Norsk rødliste: Sårbar (VU) / IUCN Rødliste: Sårbar (VU)

  • Populasjon

    20.000 - 25.000 fordelt på 19 adskilte bestander

  • Visste du at ...

    ... hårene i den hvite pelsen er gjennomsiktige – og uten pelsen er isbjørnen faktisk helt svart!

Isbjørn 
polar bear 
	© naturepl.com / Steven Kazlowski / WWF
© naturepl.com / Steven Kazlowski / WWF
Hjelp oss å sikre en fremtid for isbjørnene før det er for sent. Bli isbjørnfadder!

Isbjørnens liv

Isbjørnen lever stort sett et enslig liv, men i områder der sjøisen smelter fullstendig om sommeren hender det at flere må omgås på land. Den er dagaktiv og vandrer over lange avstander. Fordi isbjørnen tilbringer mesteparten av livet på havisen, regnes den som et maritimt pattedyr på lik linje med sel og hval.

Hunnen lager ynglehi i snøen på høsten og føder her normalt et par unger et par måneder senere. De nyfødte ungene veier kun 600 gram og er ikke større enn et marsvin. Ungene er sammen med moren i hulen i flere måneder. Først når de veier 10 kilo får de lov til å komme ut på isen med moren. Ungene holder seg da tett inntil moren, men blir etter hvert mer selvstendige. De følger moren helt til de er to til tre år gamle.

Isbjørnen er en dyktig svømmer og flink til å dykke. Den kan imidlertid ikke være under vann mer enn et par minutter av gangen. I og med at selene vandrer over store strekninger, følger isbjørnen etter. Slik sikrer den seg å ha nok tilgang på sel som ringsel og storkobbe.

Til tross for sin store kropp, beveger isbjørnen seg vanligvis med rolige og smidige bevegelser. Men den kan også bevege seg med kraftige byks, bl.a. hvis den er skremt. Når den angriper et bytte, skjer det med stor hurtighet og med noen få, kraftige sprang.

Isbjørnen kan bli hele 30-35 år gammel.  

Fagansvarlig

  • Nils Harley Boisen

    Rådgiver, Arktis og nordområdene/ Advisor, Arctic and Northern Areas

    WWF-Norway

Isbjørn
Polar bear 
	© Sergey Uryadnikov
© Sergey Uryadnikov

Leveområder

Isbjørnen lever i høyarktiske kyststrøk og på øyer i drivisen ved Svalbard, Russland, Øst-Grønland og Nord-Amerika. Den er knyttet til kysten og drivisen der det er åpent vann.

Barentshav-bestanden består av mellom 2.300 og 4.100 isbjørn, hvorav omtrent halvparten oppholder seg på Svalbard store deler av året.

WWF følger isbjørnenes vandring ved Svalbard, i det nordlige Canada og i Hudson Bay. Se vår "Polar Bear Tracker".
 
	© WWF
© WWF

Kjennetegn

Isbjørnen kan bli 2,5 til 3 meter lang. I tillegg kommer den 20 centimeter lange halen. Hannen blir størst. Vekten på en voksen bjørn er vanligvis 300-600 kilo for hannene, men de kan bli opptil ca. 800 kg. Binnene veier vanligvis ca. halvparten av hannene.

Isbjørnen har en kraftig hvit pels og et tykt spekklag under pelsen. Den er altså godt tilpasset et liv i kulde. Bjørnene har svømmehud mellom tærne og fotsålene er dekket av hår. Bare en liten flate under labben er hårløs, og den er helt ru for å gi godt grep på glattisen. Klørne er korte og skarpe.
 
I forhold til andre bjørner har isbjørnen mindre ører og annerledes hodefasong, og tennene er spissere og skarpere, og hjørnetennene er mer framtredende. Tross forskjellene i utseende er isbjørnen nært beslektet med brunbjørn. Artene kan få fruktbart avkom sammen, og isbjørnen nedstammer trolig fra forfedre som lignet på brunbjørnen en gang for 250.000-300.000 år siden.
 
	© Steve Morello / WWF
© Steve Morello / WWF

Hva skal du gjøre hvis du møter en isbjørn?

Sysselmannen på Svalbard opplyser: Isbjørn kan dukke opp overalt på Svalbard, både sommer og vinter. Vær særlig oppmerksom når du beveger deg utenfor bosetningene, og gå helst i følge med lokalkjent guide. Gå helst på oversiktlige steder i terrenget, og trekk deg rolig tilbake dersom du ser en isbjørn. Om isbjørnen oppdager deg, begynn tidlig å skremme med rop og vifting med armene, og om ikke det nytter, skremmeskudd med signalpistol eller rifle.

Isbjørnen har vært fredet for jakt siden 1973. Det er også straffbart å forfølge, lokke til seg, mate eller forstyrre isbjørnen unødig. Overtredelse av bestemmelsene straffes strengt.

Les mer hos Sysselmannen.
 
	© WWF/Sindre Kinnerød
© WWF/Sindre Kinnerød
En isbjørn ser nysgjerrig på de besøkende til Svalbard under Voyage for the Future i 2008.

Trusler

Den største utfordringen for isbjørnen de nærmeste tiårene er det stadig varmere klimaet i Arktis. Man anslår at bestanden av isbjørn globalt kan falle med 30 prosent innen midten av århundret. I verste fall kan isbjørnen dø ut på grunn av et varmere klima.

Områdene nord for polarsirkelen varmes opp over dobbelt så fort som resten av verden, og sjøisen i det Arktiske Hav går kraftig tilbake. Flerårsisen, den som overlever sommeren, minker nå med nær ti prosent per tiår. Om ikke trenden snus, vil det Arktiske hav være isfritt om sommeren før slutten av inneværende århundre.

Et varmere klima gir mindre is, og lengre isfrie perioder betyr lengre perioder med dårligere mattilgang for isbjørnen. I vestre Hudson Bay i Canada finner vi et godt eksempel på hvilke utfordringer isbjørnen står foran i hele Arktis: Her må verdens sørligste isbjørnbestand tilbringe minst fire måneder på land. De spiser ingenting i hele denne perioden, men lever på fett de har lagt seg opp om vinteren. Forskere støttet av WWF har vist at for hver uke sjøisen smelter tidligere om sommeren, har bjørnene 10 kilo mindre å tære på. De siste tre tiårene har den isfrie perioden startet tre uker tidligere. For binner betyr det at de er i dårligere form mens de er drektige, og at de får færre unger. Bestanden i vestre Hudson Bay har sunket med om lag 23 prosent på 17 år. Området er det første hvor man har påvist at dårligere isforhold har ført til en lokal nedgang i isbjørnbestanden.

I tillegg til påkjenningene et varmere klima har å by på, er isbjørn svært utsatt for ulike miljøgifter. Gamle og nye miljøgifter fraktes fra industrialiserte områder til Arktis med luft- og havstrømmene, og oppkonsentreres oppover i næringskjeden. På toppen står isbjørnen, og gjennom et langt livsløp utsettes den for høye doser av forurensning. Dette har negativ effekt på isbjørnens helse.

Isbjørnen er en del av samspillet i naturen. Den påvirker, og påvirkes av, samspillet med andre arter. Den er på toppen av næringskjeden i Arktis og kan slik påvirke bestandene av sine byttedyr. Åtslene etter isbjørnens jakt gir mat for en rekke andre arter. I tillegg kan tilstanden til isbjørnen, siden den så lett tar opp miljøgifter, fortelle oss mye om hvordan det står til med livet i Arktis.
 
	© © Staffan Widstrand / WWF
© © Staffan Widstrand / WWF

Arktis

Arktis er hav- og landområdene rundt Nordpolen. Selve Nordpolen ligger midt i havet, 700 km fra den nordre delen av Grønland, og er dekket av is. Temperaturene kan variere fra pluss fem til minus 43 grader.

Men Arktis er langt mer enn isen rundt Nordpolen. Åtte land er anerkjent som arktiske stater, selv om det kun er de aller nordligste delene av de fleste av disse landene som faktisk ligger i Arktis. De arktiske landene er Canada, Danmark (Grønland og Færøyene), Finland, Island, Norge, Sverige, Russland og USA (Alaska). Det betyr at også mange mennesker faktisk bor i Arktis – rundt fire millioner. Murmansk er det mest folkerike stedet.

Både dyr og mennesker har tilpasset seg et liv i det kalde klimaet i Arktis. Og isen er for mange dyr totalt livsviktig. De bruker den til å fange mat og til føde unger. Derfor trues mange av dem nå som temperaturene stadig øker på grunn av et varmere klima.

Arktis er stort og mektig, men allikevel svært sårbart. Den største trusselen mot livet i Arktis er et varmere klima. Endringene her er dramatiske, for klimaendringene skjer faktisk over dobbelt så raskt her som på resten av jorda. Havisen smelter, og for dyrene og menneskene som lever i Arktis er det en hel verden som er i ferd med å forsvinne.

Når isen smelter havner Arktis i en ond sirkel… Da ser nemlig land og selskaper nye muligheter for oljeboring og skipstrafikk. Flere land og selskaper – blant dem Norge og norske aktører – vil inn i Arktis for å bore etter olje og gass. Dette ytterst sårbare området blir dermed utsatt for risikoen for oljesøl, støy, lokal forurensning og spredning av fremmede arter, i tillegg til at det bidrar til ytterligere klimautslipp.

Hjelp WWF å beskytte Arktis og livet der mot klimaendringer, oljeboring og skipstrafikk. Bli isbjørnfadder!
 
	© Global Warming Images / WWF
Hvalross
© Global Warming Images / WWF
 
	© Paul Nicklen / National Geographic Stock / WWF-Canada
Narhval
© Paul Nicklen / National Geographic Stock / WWF-Canada