Lyspunkter for naturen i 2025

Når vi er mange som står sammen for natur og klima, kan store ting skje.

Da regjeringen vedtok i 2024 å åpne opp for gruvedrift på havbunnen, som et av de aller første landene i verden, kom det sterke reaksjoner både her hjemme og i utlandet. Dyphavet er vår aller siste urørte villmark, med et unikt dyreliv og viktige leveområder som ikke finnes andre steder på jorden.

Derfor har vi jobbet hardt for at disse planene skal legges på is. Gleden var stor da det viste seg at arbeidet bar frukter, og Rødt, SV og MDG sammen klarte å forhandle fram en stans i gruvedrift på havbunnen i hele denne stortingsperioden.

Gjennom målrettet arbeid har vi også klart å øke bestander av ville dyr, slik som neshorn og elefanter i Kenya, og den sky snøleoparden som lever på verdens tak. Når bevaringsarbeid skjer i samarbeid med lokalbefolkningen, gir det fordeler for både mennesker og dyr som lever i området.

Vi gir oss heller ikke på klimatoppmøtene eller i forhandlingsmøtene om en global plastavtale, der vi er tilstede for å sørge for høye ambisjoner på vegne av verdens natur og klima.

Tusen takk til våre mer enn 30.000 faddere! Uten dere, og alle dere som skriver under på underskriftsaksjonene, liker og deler innholdet vårt eller støtter arbeidet vårt på annet vis, hadde vi ikke klart å få til alt dette 💚 Dere er uvurderlige!

Stortingsflertallet stemte i midten av desember for et forbud mot å etablere nye torvuttak, der man graver opp myra for å lage plantejord.

Torvbasert jord har kort holdbarhet og uttaket av torva fører årlig til klimagassutslipp tilsvarende titusenvis av dieselbiler.

Økte bevilgninger til frivillig skogvern er noe vi har kjempet lenge for. I årets budsjettenighet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG fikk vi endelig uttelling: Statsbudsjettet gir over en milliard kroner til vern av skog!

Dette er til glede for skogeierne som vil verne, og alle oss som elsker skogen – og ikke minst for de over 25.000 ulike artene som hittil er funnet i norske skoger.

Til nå er bare litt over fire prosent av den produktive skogen vernet, og skogvernet har fortsatt store mangler. Men det er gledelig at det nå er vernet mer kalkskog og skog i lavereliggende deler av landet.

Skogområdene som er besluttet vernet inneholder viktig og sårbar natur, som huser rødlista sopp, lav, moser, planter og dyr som står i fare for å miste hjemmet sitt og dø ut.

Gjennom prosjektet «Skogen - mer enn bare trær» utarbeidet vi et undervisningsopplegg om skog for videregående skole, i samarbeid med Vitenparken Ås, Sabima, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet.

Flere enn 8.000 elever tok i bruk opplegget første skolehalvår. Her utforsker lærere og elever hva skog egentlig er, hvordan den forvaltes, og hvilke interessekonflikter som preger forvaltningen av skog i Norge.

Etter mer enn 40 år, lever det nå frittgående indiske neshorn (Rhinoceros unicornis) i Dadhwa tigerreservat i Terai Arc-distriktet i India.

I et viktig steg på veien mot å gjenopprette balansen i økosystemet her, ble fire indiske neshorn satt fri i området. WWF-India og indiske myndigheter samarbeidet om den vellykkede operasjonen.

Et tigerpar hentet fra Nederland er satt ut i en innhegning i et naturreservat i Kasakhstan. Her er håpet at sibirtigerne, som genetisk sett er nærmest den utdødde kaspiske tigeren, skal formere seg. Om det skjer, vil ungene bli de første ville tigrene i Kasakhstan på 70 år - og den første gjeninnføringen av ville tigere i verden!

WWF og samarbeidspartnerne har jobbet tett med lokalbefolkningen for å gjenopprette leveområdene og bestandene av byttedyr, samt å sikre tiltak mot krypskyting og sørge for fordeler for dem som lever i områdene.

Takket være et program drevet av blant andre WWF Kenya og støttet av WWF i Norge, har vi sett en økning i bestandene av afrikansk elefant og sort og hvitt neshorn i Kenya.

Siden 2021 har antallet elefanter økt fra 36.280 til 41.952 i 2025. Bestanden av neshorn har økt fra 1.812 til 2.102 i samme periode.

Effektive tiltak mot krypskyting og beskyttede leveområder, samt godt samarbeid med myndigheter og lokalbefolkning, har gitt de lovende resultatene for Kenyas ikoniske arter.

Støren har levd i Donau i millioner av år – nå får den en ny sjanse til å overleve videre! WWF og partnere fra ni land langs elven Donau, har startet et banebrytende prosjekt med overvåking og bevaring, og satt ut nesten 6.500 kritisk truede stør.

Overfiske og ødeleggelse leveområdene, har ført til at to av seks størarter i Donau er utryddet og de resterende lever i spredte bestander i Europas nest lengste elv.

Det er tittelen på et nytt, stort bevaringsprosjekt fra WWF. Over en prosjektperiode på fem år, skal Kina og Mongolia jobbe sammen for å fremme bevaring av snøleoparden.

I en tid preget av uro og konflikt, er det oppløftende å se de to landene som huser flest snøleoparder i verden, samarbeide på tvers av grensen for å redde denne ikoniske arten.

Apropos snøleoparder: Nepal meldte om 397 snøleoparder i den siste tellingen. Det er gode nyheter, fordi det tyder på en stabil bestand.

Ny tilgang på teknologi og data hjelper oss å forstå mer av dette myteomspunnede kattedyret. Og gode nyheter for snøleopardene, er gode nyheter for hele økosystemet høyt der oppe i fjellene.

Regjeringen vedtok i 2024 å åpne opp for gruvedrift på havbunnen, noe som skapte sterke reaksjoner både her hjemme og i utlandet. I fjor høst kunne vi feire SVs gjennomslag for et års pause i planene.

Etter intensivt arbeid fra WWF og resten av miljøbevegelsen, kan vi nå juble for at Rødt, SV og MDG sammen klarte å forhandle fram en stans i gruvedrift på havbunnen i hele denne stortingsperioden, altså i fire år.

Nå skal vi fortsette kampen for et globalt moratorium (midlertidig forbud) mot gruvedrift på havbunnen, til kunnskapen om hvordan det vil påvirke naturen er på plass.

Takket være et systematisk arbeid fra WWF, har det globale presset for et moratorium vokst kraftig i 2025. Nå støttes kravet fra 40 nasjoner og 69 selskaper og finansinstitusjoner samt Nordisk råd og Samerådet. Og i 2026 fortsetter rettssaken vår mot den norske staten.

Før sommeren vedtok Stortinget havvernloven, en ny lov som trer i kraft fra og med 1. januar 2026. Denne loven har WWF jobbet for i mange år og den blir et avgjørende verktøy for å kunne lage marine verneområder utenfor territorialfarvannet vårt.

Fra tidligere hadde Norge nemlig kun naturmangfoldloven, som bare gjelder innenfor 12 nautiske mil fra land. Nå som den nye loven kommer på plass, vil Norge kunne lage marine verneområder i alle norske havområder.

Dette er helt avgjørende for å kunne oppfylle våre forpliktelser om å verne 30 prosent av våre havområder innen 2030.

Forbudet er stor grad i tråd med råd fra landets ledende havforskere, og vil gi sårbare leveområder og svake bestander av ulike arter et helt nødvendig pusterom.

I tillegg til nullfiskeområdene, innføres det også en rekke andre fiskeritiltak i resten av Oslofjorden. Fritidsfiske blir blant annet kun lovlig med håndholdte redskaper i fjorden, samt at antallet teiner i fiskerier utenfor nullfiskeområdet må halveres per fisker.

Alle disse tiltakene er dessverre sårt tiltrengt for naturen i Oslofjorden og gir håp for fremtiden til den hardt pressede fjorden.

Etter mange års arbeid fra WWF og andre, ble korallrev i norske farvann endelig oppført som “utvalgt naturtype” i august i år. Dette innebærer at korallene skal få bedre beskyttelse i møte med menneskelig aktivitet.

Dette er svært godt nytt for våre over 200.000 kjente korallrevsforekomster i norske farvann. Korallrev er utrolig viktige gyteplasser, oppvekstområder og matfat for mange arter i havet.

Selv om plastavtalen ikke ble ferdigforhandlet i Genève, kom det flere lyspunkter som gir håp og muligheter for veien videre. Hele 133 land står samlet om en felles visjon: en bindende avtale som dekker hele livssyklusen til plast.

De fleste land kom til møtet med klare posisjoner for viktige tiltak, noe som viser stor enighet om hva som trengs for en effektiv avtale. Denne majoriteten lot seg ikke presse. Da første utkast fra møtelederen manglet disse nøkkeltiltakene, ble det tydelig avvist.

Selv om noen få land blokkerte prosessen, viste flertallet styrke helt til siste forhandlingsrunde. Det er nå bred forståelse for globale tiltak mot plastforurensning. Blant forslagene som fikk støtte er:

• Forbud og utfasing av de mest skadelige plastproduktene.
• Globale designkrav for giftfri, sirkulær plastøkonomi.
• Sterk finansieringsordning og effektive beslutningsregler.

I årets forhandlinger om statsbudsjettet, ble det enighet om at det skal opprettes en omstillingskommisjon som skal sikre et taktskifte i norsk oljepolitikk.

Omstillingskommisjonen det nå er enighet om, må bli et vendepunkt og bety starten på en planlagt, styrt og rettferdig omstilling vekk fra olje og gass i tråd med Norges klimaforpliktelser.

Men heldigvis var det også flere lyspunkt på årets klimatoppmøte COP. WWFs Inga Fritzen Buan, som har jobbet med FNs klimaforhandlinger siden 2007, oppsummerer høydepunktene fra årets klimatoppmøte slik:

• Mange land krever en vei framover mot omstilling vekk fra fossil energi. Etter at verdens land ble enige om å omstille seg vekk fra fossil energi på klimatoppmøtet COP28 i 2023, er det ikke overraskende at dette temaet også var sentralt på årets toppmøte, COP30. Det var svært vanskelige diskusjoner i to uker, med steile fronter. Mange land er helt tydelig i sin støtte eller avvisning av behovet for å kutte ut kull, olje og gass.
  
  20 land stod sammen med initiativtaker Colombia om et opprop for et veikart for utfasing av fossil energi, iblant dem Norge, og om lag 80 land viste støtte for planen på ulike måter. Imidlertid var det også rundt 80 land som var imot og mange som sitter på gjerdet. Dermed var presset ikke stort nok til å sikre et vedtak om et veikart for omstilling.
  
  Brasil, som ledet toppmøtet, kunngjorde at de som formannskap likevel vil lede en prosess med å utvikle ett veikart for omstilling og ett mot avskoging i 2026. Det vil uten tvil være et viktig fokus for WWF i 2026 at dette kartet blir så ambisiøst og konkret som mulig.
  
• Rettferdig omstilling i fokus, så ingen blir stående igjen. Opprettelsen av en mekanisme for å fremme rettferdig omstilling er kanskje det største konkrete resultatet fra årets klimatoppmøte COP30, og et stort skritt for arbeidstakere og lokalsamfunn verden over.
  
  Den globale klimabevegelsen og fagbevegelsen ønsker å vise at høyere klimaambisjoner er mulig når sosial rettferdighet står i sentrum, og ingen blir stående igjen.
  
  Formålet er å styrke internasjonalt samarbeid, teknisk bistand, kapasitetsbygging og kunnskapsdeling, og muliggjøre rettferdig, inkluderende og rettferdig omstilling.
  
• Urfolk anerkjennes. Det var en svært stor deltakelse fra urfolk, afro-etterkommere og andre historisk marginaliserte grupper i Brasil i forberedelsene til COP30.
  
  Dette var også tydelig under selve toppmøtet, og andre arrangementer i Belém. Den viktige rollen urfolk og afro-etterkommere spiller i klimakampen ble anerkjent i sluttresultatet.

I november 2025 ble det klart at NVE har avslått å bygge ut Davvi vindkraftverk i Finnmark på grunn av prosjektets store innvirkning på villmarksområder og samisk kulturutøvelse.

Helt siden 2020 har WWF jobbet for at Davvi vindkraftverk skal stanses, fordi det ligger i et av våre siste villmarksområder - som er et viktig leveområde for flere truede arter - og fordi det ville bryte mot FNs prinsipper om et fritt og informert forhåndssamtykke fra urfolk.

WWF har samtidig jobbet aktivt for at det skal innføres hjemmel for tidlig saksavslutning i energiloven, slik at ressurser til fornybarprosjekt heller kan rettes mot områder der de vil ha et lite naturfotavtrykk og ikke bryter mot menneskerettigheter.

Våren 2025 tok Stortinget en beslutning om å innføre dette, blant annet når «tiltaket helt eller delvis er plassert i et område hvor det er særlig fare for naturskade» eller «vil medføre vesentlige ulemper for miljø eller annen arealbruk».

Nå ser vi resultat av et bedre rammeverk for fornybarutbygging. Et slikt rammeverk vil være positivt for naturen, og også for folks støtte til utbygging av vindkraft og fornybaromstillingen i Norge.

WWF i Norge og i Kina har samarbeidet om klima og energi siden 2008, med støtte fra Norad. Et hovedfokus hele veien har vært å engasjere næringslivet i klimakampen, ved å sette klimamål og kutte utslipp.

Ballen begynte for alvor å rulle for om lag fem år siden, og per november 2025 hadde hele 571 kinesiske selskap satt klimamål gjennom Science Based Targets initiative (SBTi), som WWF er en av initiativtakerne til. Dette viser en tydelig og målbar forpliktelse til reelle utslippskutt i verdens mest utslippsintensive økonomi.

Når kinesiske virksomheter følger et internasjonalt anerkjent og vitenskapsbasert rammeverk, øker troverdigheten i både Kinas egne klimamål og den globale innsatsen for å nå målene i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

2024 ble det etablert en ekspertgruppe for sirkulær økonomi, og i mai 2025 kom deres rapport Ikke rett fram med mange forslag til tiltak. Et sentralt forslag er at myndighetene hvert år publiserer en oversikt over hvordan Norge ligger an mot sine mål og forpliktelser, og sammenligner med andre land – basert på Eurostats indikatorrammeverk.

WWF satt i referansegruppen til ekspertgruppen. En av WWFs hovedanbefalinger er at Norge vedtar et nasjonalt reduksjonsmål for vårt materialfotavtrykk, og rapporterer fremgang mot målet årlig. Dette er nødvendig for å få ned vårt enorme overforbruk og holde oss innenfor planetens tålegrenser.

Gjennom Postkodelotteriet mottar WWF Verdens naturfond langsiktig støtte, som blant annet går til arbeidet for å redde jaguaren og for et levende hav.

I august 2025 mottok WWF 31 millioner kroner for årets første seks måneder. Dette er støtte som er utrolig viktig for WWFs arbeid, som gir oss frihet til å gjøre gode og riktige valg når det gjelder hvilke prosjekter vi kan gå inn i.

Siden Postkodelotteriet startet opp i 2018 har SOS-barnebyer og WWF Verdens naturfond mottatt hele 559.274.876 kroner.

I anledning WWF Verdens naturfonds 55-årsdag, kom selveste Hans Majestet Kong Harald på besøk i lokalene våre i Oslo.

Hans Majestet har hele livet vært opptatt av å ta vare på naturen, og Kongen har vært en viktig støttespiller for WWF fra dag én.

Som kronprins ble han miljøorganisasjonens aller første president – en rolle han hadde i hele 20 år. De siste årene har Hans Majestet Kong Harald vært WWFs høye beskytter.