WWF krever handling for å redde Amazonas

Amazonas-regnskogen i Brasil er rammet av et rekordhøyt antall branner - til sammen nesten 73 000 - og en kraftig økning i avskoging sammenliknet med i fjor.

– Amazonas spiller en helt avgjørende rolle for klimaet. Den lagrer hvert år store mengder CO2, og enorme mengder karbondioksid er bundet i denne skogen. Vi finner ingen løsning på verdens klimaproblemer uten Amazonas. Derfor trenger vi umiddelbar handling for å beskytte regnskogen, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

På grunn av den store økningen i avskoging har Norge besluttet å fryse utbetalinger på 300 millioner kroner til Amazonas-fondet. WWF krever tøffere sanksjoner mot brasilianske myndigheter.

– Vi må sørge for at vi har en helhetlig, grønn utenrikspolitikk. Norge må gjøre regnskogen i Brasil til tema på FNs generalforsamling i september, og Norge må bruke de pågående handelsforhandlingene med Mercosur til å legge press på Brasil, sier Solhjell.

Mercosur består av landene Argentina, Brasil, Uruguay og Paraguay. Norge og de andre EFTA-landene har vært i forhandlinger med Mercosur om en handelsavtale siden 2017.

Også MDG, SV og Rødt mener nå at Norges handelsavtale med Brasil må ha tydelige krav om bevaring av Amazonas. I EU har Irland og Frankrike sagt at de vil gå imot en forestående avtale med Mercosur dersom ikke Brasil gjør mer for å bevare regnskogen.

Amazonas-regnskogen dekker et område like stort som hele Europa minus Russland. I tillegg til å ta opp CO2 er Amazonas hjem for uvurderlige naturtyper og et stort antall arter. Hele 10 prosent av verdens 1,7 millioner arter finnes i Amazonas. I tillegg er langt fra alle arter “oppdaget”, altså risikerer vi å miste arter vi ikke visste fantes, og som kan bli av stor betydning for mennesker i framtiden, for eksempel til medisinsk bruk.

En mest mulig intakt natur er avgjørende for å bevare naturmangfoldet, og det gjør også naturen mer motstandsdyktig mot klimaendringer.

Det er ikke uvanlig i Brasil at mennesker hogger ned skogen og tenner på vegetasjonen for å få tilgang til mer beitemarker og jordbruksland - både lovlig og ulovlig. Men i år har dette nådd et voldsomt omfang sammenlignet med tidligere år.

I juli ble det registrert en tredobling i avskogingen sammenlignet med samme måned i fjor. Brasils institutt for romforskning (INPE) har slått fast at det ikke er tørrere i området i år enn tidligere, slik at været ikke har bidratt til noen økning i antall branner.

På nesten to tredjedeler av de avskogede områdene i Amazonas foregår det kun spredt og lite effektivt beite, og i nesten en fjerdedel av de avskogede områdene har driften blitt lagt ned. Ytterligere avskoging vil derfor ikke bidra til å øke Brasils landbruksproduksjon.

I tillegg vil konsekvensene av avskogingen slå negativt ut for landbruket. Omfanget av skogdekket påvirker nemlig nedbørsmønstre både lokalt og regionalt. Avskoging vil kunne gi mindre nedbør i Brasil og nabolandene, og redusere avlingene i landbruket. Kraftig avskoging kan påvirke nedbørsmønstre så langt unna som California og Afrika. Avskogingen vil dermed kunne svekke matsikkerheten både i Brasil, samt i deler av Sør- og Mellom-Amerika.

WWF-Brasil har jobbet i Amazonas siden 1996, i samarbeid med myndigheter, lokalsamfunn, urfolk og næringsliv. Arbeidet går blant annet ut på å utvikle teknologi for å bekjempe avskoging, overvåke naturmangfoldet, øke forståelsen for hvorfor det er viktig å ta vare på regnskogen, og styrke engasjementet for å bevaring, restaurering og bærekraftig bruk av regnskogen.

I Norge jobber WWF med å legge press på norske myndigheter for å innføre tøffere sanksjoner overfor Brasil som konsekvens av den dramatiske økningen i avskoging.

WWF Verdens naturfond jobber også for å stille miljøkrav til handelen med råvarer som kan bidra til å ødelegge regnskogen, for eksempel soya, palmeolje og kjøtt. Kina er en av de største importørene av soya, trevirke og kjøtt fra Brasil. I 2017 ble 79 prosent av Brasils eksport av soya solgt til Kina, og handelskrigen mellom Kina og USA har gjort Kina enda mer avhengig av brasilianske råvarer.

Kinesisk forbruk har dermed stort miljøavtrykk i Brasil. Derfor jobber WWF nå med kinesiske myndigheter, næringsliv, investorer og forbrukere, med mål om å få Kina til å stille krav om at produksjonen av varer de importerer ikke skal ha ført til ødeleggelse av regnskogen.

I flere år har norsk sivilsamfunn etterspurt mer samstemthet i utenrikspolitikken, det vil si at norske myndigheter uavhengig av departement drar i samme retning med tanke på hensyn til for eksempel miljø og menneskerettigheter.

– Verdens natur, og dermed vårt eget livsgrunnlag, forsvinner sakte, men sikkert. Alle myndigheter bør derfor integrere sterke hensyn til dette i sitt arbeid, sier Solhjell.

WWF har nå bedt næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, som er formelt ansvarlig for Norges deltagelse i handelsforhandlingene med Brasil og de andre Mercosur-landene, om innsyn i hvilke miljøkrav Norge eventuelt stiller og hvordan Norge samarbeider med de andre EFTA-landene for å sikre gjennomslag for dette.