Vil verne Nordlands Amazonas

Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Sabima og WWF har sendt uttalelser til Statsforvalteren i Nordland om at 18 foreslåtte skogområder må vernes.

Publisert 15. november 2021

Landskap med trær, myr og snødekte fjelltopper
Danielåsen naturreservat er et av verneområdene som er foreslått utvidet.

Miljødirektoratet har foreslått å verne 18 skogområder som ligger på Statskog SF sin grunn i Hemnes, Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner i Nordland. De fire miljøorganisasjonene Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Sabima og WWF har bedt om et møte med Klima- og miljøminister Espen Barth-Eide for å sikre at vernet blir gjennomført.

– Nordland har noen av landets mest unike skogsområder og fylket har et internasjonalt ansvar for å bevare både boreal regnskog og kalkgranskog. Dette er unike skogtyper som ikke finnes noe annet sted i verden, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Internasjonal enighet om skogbevaring

Organisasjonene peker på at det ble internasjonal enighet om skogbevaring under COP26 nylig i Glasgow. En tredjedel av all verdens tropiske regnskog er allerede forsvunnet og her i Norge er så lite som tre prosent av den norske naturskogen eldre enn 160 år. Det haster altså å få bevart unike skogområder også i Norge.

– I de foreslåtte verneområdene i Nordland er det funnet arter som er nye for vitenskapen og som ikke er funnet andre steder i verden. Disse sjeldne skogene er på en måte Nordlands Amazonas og må vernes i sin helthet, sier Christian Steel, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima.

Kun små rester av opprinnelig skog igjen

Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogen skal vernes. I dag er kun 3,8 prosent av den produktive skogen i Norge vernet, og i praksis skal et representativt utvalg skog over hele landet bevares for ettertiden. I dag finnes bare små rester igjen av det opprinnelige skoglandskapet her i landet.

– Det finnes så lite igjen av både boreal regnskog og kalkgranskog at alt må vernes. Sannsynligvis må det restaureres skog for å få til et representativt vern av disse skogtypene. Derfor er det uaktuelt å ikke verne alle de foreslåtte skogområdene i sin helhet, sier Mari Strugstad Qviller i Natur og Ungdom.

De fleste av artene som finnes på Artsdatabankens rødliste over utrydningstruede arter lever i skogen. Mange av artene sliter i mangel på gamle og døde trær, som de trenger for å overleve.

Eldgammel gran lever i det foreslåtte verneområdet

Dette grantreet er hele 370 år gammelt. Treet lever i et av områdene som er foreslått vernet.

I den foreslåtte verneutvidelsen i Holmvassdalen lever et grantre som er rundt 370 år gammelt.

– Denne granen, som har den sjeldne laven taiganål, er kanskje Nord-Norges eldste målte levende gran. Treet spirte i 1651! Slike trær og skogen de lever i burde jo vært automatisk fredet, ikke stå i fare for å bli toalettpapir og sponplater, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– For å få bevart et representativt utvalg av vår fantastiske skognatur trengs det mye mer vern. Derfor er det skandaløst at Støre-regjeringen foreslår å kutte 120 millioner kroner til skogvern i 2022, når bevilgningene i stedet burde økes i betydelig grad, avslutter Gulowsen.

De fire miljøorganisasjonene krever 750 millioner til skogvern i budsjettet for 2022 og en årlig norsk skogvernmilliard fra 2023. Les organisasjonenes felles skogkrav her.

Kontakt WWF: