Stadig færre ulver i Skandinavia

I Norge ble det registrert 84 – 87 ulver i vinter. Av disse var 65 – 67 helnorske, og 40 – 41 er grenseulver, det vil si ulver som har leveområde både i Norge og Sverige.

Seniorrådgiver for naturmangfold og rovdyr Marte Conradi i WWF Verdens naturfond er bekymret for at den negative trenden i ulvebestanden fortsetter.

– Dette er lite hyggelige tall, og det er svært problematisk at norske forvaltningsmyndigheter legger opp til omfattende lisensjakt på ulv når bestanden fortsetter å synke. I Sverige lot de være å åpne for lisensjakt i fjor fordi bestanden hadde blitt for lav. Tatt i betraktning at det er enda færre ulver i Sverige i år, kommer det mest sannsynlig ikke til å bli lisensjakt på ulv i der i år heller, sier Conradi.

Den endelige rapporten viser at det i fjor ble født ulvevalper i seks helnorske revir: Deisjøen, Letjenna, Kynna, Mangen, Østmarka og Hobøl. Det ble også registrert ynglinger i seks grenserevir: Juvberget 5, Juvberget 6, Flisdalen, Sotsjön, Römskog og Kölviken. Grenseynglinger telles som 0,5 ynglinger inn mot det norske bestandstallet. Det betyr at det til sammen ble registrert ni ynglinger i Norge i 2018.

Den skandinaviske ulvebestanden lider av kraftig innavl. Det vil si at det er liten genetisk variasjon i bestanden. I gjennomsnitt er to tilfeldige individer i ulvebestanden like nært genetisk beslektet som to helsøsken. Dette betyr at hele ulvestammen er veldig sårbar.

– Derfor er det utrolig viktig at genetisk viktige ulver får komme inn i stammen, det vil si ulv som ikke er nært beslektet med ulvene i Norge og Sverige. Typisk vil det være ulv som har vandret inn fra Finland eller Russland, sier Conradi.

De to ulvene man kjenner til at vandret inn til Norge i fjor ble begge felt i Finnmark kort tid etter at de hadde blitt registrert. I tillegg ble det plukket opp DNA fra en finskrussisk hannulv april i år i Norrbotten i Sverige, som man ikke vet hvor er i dag.

Den andre store trusselen for ulvene i Norge og Sverige er ulovlig jakt. Forskere mener at halvparten av dødeligheten i den skandinaviske ulvebestanden forårsakes av ulovlig jakt.

– Ulven hører hjemme i norsk natur. Dessverre vet vi at ulovlig jakt er et stort problem for bestanden. Derfor håper vi at myndighetenes innsats mot denne typen faunakriminalitet prioriteres enda høyere i tiden framover, sier Conradi.

WWF mener at den nåværende norske ulveforvaltningen er i strid med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.

– Forvaltningen er ikke fundert på kunnskap, men et resultat av en politisk hestehandel, sier Conradi.

Stortingets vedtatte bestandsmål for ulv, som er på 4 – 6 valpekull (hvorav tre skal være helnorske, er så lavt at ulven konstant forvaltes på grensen til utryddelse. Derfor har WWF gått til sak mot staten for å redde ulven.

– Norsk ulveforvaltning er lovstridig. Ulven får kun etablere seg innenfor en ulvesone som utgjør i underkant av fem prosent av Norges areal. Alle ulver som vandrer ut av ulvesonen kan i praksis felles på lisensjakt i lisensfellingsperioden. Resten av året innvilges det skadefellingstillatelse så snart det gjøres en antatt eller bekreftet ulveobservasjon utenfor ulvesonen, sier Conradi.

– I år ble det åpnet for lisensjakt også innenfor den allerede begrensete ulvesonen. Vi har en ulveforvaltning som sørger for at ulvene alltid vil være kritisk truet i Norge, og det er helt uakseptabelt, sier Conradi.

Ankesaken i WWFs søksmål mot staten kommer opp i Borgarting Lagmannsrett 2. til 6. desember 2019.