Spøkelsesfiske: En evigvarende dødsfelle

Forlatt fiskeutstyr er en av de dødeligste typene plastavfall som finnes i havet. Såkalt spøkelsesfiske skader 66 prosent av marine pattedyrarter, halvparten av alle sjøfuglarter og alle havskilpaddearter. Antallet arter som rammes har doblet seg på drøyt tjue år. Det går fram i en rapport nylig lansert av WWF. Ofte dør dyrene en langsom og smertefull død, i møte med gjenglemt fiskeutstyr, som de enten setter seg fast i eller spiser.

Spøkelsesfiske skader også viktige leveområder i havet, som korallrev og mangroveskoger, og ødelegger matfatet og levebrødet for kystsamfunn og fiskere.

– Vi trenger globalt, forpliktende samarbeid for å stanse plastforsøplingen som er i ferd med å drukne havene våre, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Vi må ta grep for å hindre at fiskeutstyr havner på avveie, samtidig som at vi sørger for at utstyret som går tapt gjør så lite skade som mulig, gjennom mer rapportering, bedre materialvalg og ved ny type merking av fiskeutstyr som står i sjøen, slik at det som mistes kan finnes igjen og hentes opp, forklarer hun.

– I tillegg trenger vi en global, bindende avtale mot plastforsøpling, som også tar tak i problemet med spøkelsesfiske, blant annet gjennom både lokale og globale reguleringer for fiskerinæringen, fastslår Andaur.

Det finnes lite informasjon om omfanget av spøkelsesfiske i norske farvann. Per i dag er det kun obligatorisk for kommersielle fiskere å rapportere om tapt fiskeutstyr, for fritidsfiskere er det frivillig.

– Vi i WWF mener det må bli obligatorisk for alle som fisker med garn, ruser og teiner å melde inn tapt utstyr, og at dette dermed også skal gjelde fritidsfiskere. Vi krever også obligatorisk merking av selve fiskeutstyret som brukes på havbunnen og i vannsøylen, ikke bare blåse- og flyteelementer som befinner seg over vannskorpa, presiserer Karoline Andaur.

– Vi ønsker også en ordning der utstyr som finnes på havbunnen og som ikke er meldt inn som tapt, medfører at eieren må betale – en miljøbot rett og slett. Dette kombinert med en panteordning for kassert fiskeutstyr, kan både forhindre at folk kaster utstyr på sjøen, og motivere til å hente opp tapt utstyr, avslutter Andaur.

Nøkkeltall:

• Minst 10 % av marin forsøpling anslås å være avfall fra fiskeri, noe som vil si at 500 000 - 1 million tonn fiskeutstyr ender opp i havet hvert år
• Antall arter som setter seg fast eller får i seg plastavfall har doblet seg på drøyt 20 år, fra 267 arter i 1997 til 557 arter i dag.
• 5,7 % av alle fiskegarn og 29 % av alle fiskeliner går tapt globalt hvert år.
• Studier viser at mer enn 90 % av artene som rammes av spøkelsesfiske, har kommersiell verdi.
• Spøkelsesfiske forårsakes også av ulovlig fiske, der aktørene dumper utstyret for å unngå sporbarhet.

WWF kjemper for å bevare leveområder både i havet og på land, for å gi deg, våre barn, naturen og verdens ville dyr en bærekraftig framtid. Vi jobber for å:

• Forbedre avfallshåndtering, særlig i utviklingsland der dette ofte er mangelfullt.
• Ansvarliggjøre bedrifter, myndigheter og forbrukere slik at det blir slutt på at plast havner i naturen. 
• En global rettslig bind­ende avtale mot plastsøppel i havet.
• Få på plass et obligatorisk produsentansvar for alle plastprodusenter på det norske markedet innen 2022.
• Stanse dagens naturødeleggelser og bremse klimaendringene.
• Bekjempe naturkriminalitet og ulovlig handel med truede arter.
• Arbeide for en ny global naturavtale i 2022, som skal bidra til å stoppe tapet av verdens natur. WWF vil kjempe med nebb og klør for at den blir ambisiøs og forpliktende.