Oljedirektoratet villeder om Barentshavet

Oljedirektoratets tall for gjenværende ressurser på norsk sokkel forleder politikere og folk til å tro at videre oljeleting er lønnsomt.

Publisert 21. februar 2022

En oljeplattform til sjøs.

17. februar presenterte Oljedirektoratet ressursregnskapet for 2021. WWF reagerer på at de opererer med veldig oppblåste tall.

Oljedirektoratet antar at nærmere 50 prosent av ressursene på norsk sokkel ikke er oppdaget ennå.

WWF Verdens naturfond mener Oljedirektoratets tall for uoppdagede ressurser ikke er forankret i virkeligheten.

I tabellen under har vi satt sammen Oljedirektoratets ressursanslag og tilsvarende estimat for uoppdagede ressurser fra Rystad Energy. Tallene viser standard kubikkmeter oljeekvivalenter (sm3 o.e).

Forskjellen i estimatene skyldes særlig:

  1. Oljedirektoratet inkluderer områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet og som det er minimal sannsynlighet for at noen gang vil åpnes for petroleumsvirksomhet. I deres anslag befinner 44 prosent av ressursene seg i områder som ikke er åpnet og aldri vil bli åpnet for petroleumsvirksomhet.
  2. Oljedirektoratet tar ikke hensyn til hva som er økonomisk lønnsomt å utvinne, bare hva som er teknisk mulig å få ut av ressurser.

Barentshavet

Som tabellen over viser, anslår Rystad at det samlede anslaget for uoppdagede ressurser er 61 prosent lavere. Estimatet for Barentshavet skiller seg særlig ut - anslaget fra Rystad Energy 91 prosent lavere enn Oljedirektoratets.

– Oljedirektoratet villeder både politikere og befolkningen når de sprer tall som verken tar hensyn til hva som er økonomisk lønnsomt eller hvor ressursene befinner seg. Vi må kunne ha tiltro til at den norske oljeforvaltningen opererer med sannferdige tall som faktisk reflekterer at Barentshavet ikke blir det nye norske oljeeventyret, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Wisting

Dersom Wistingfeltet bygges ut, vil det bli det nordligste oljefeltet i verden. Det vil ligge 310 kilometer nord for Hammerfest, tett opp mot iskantsonens yrende naturmangfold som er spesielt sårbart overfor olje- og gassvirksomhet.

WWF har beregnet at dersom Wisting blir bygget ut, vil feltet slippe ut totalt 188 millioner tonn CO2-ekvivalenter mens det er i drift. Det er nesten fire ganger så mye som Norges totale innenlands utslipp var i 2020.

Oljeselskapenes interesse for Barentshavet er svært liten, og skuffende leteresultater og dårlig lønnsomhet på flere av prosjektene er blant grunnene til at Rystad Energy forventer liten leteaktivitet og dermed lite oppdagelse av uoppdagede ressurser i Barentshavet.

Det har også kommet frem at Olje- og energidepartementet har holdt tilbake informasjon om at lønnsomheten i Barentshavet Sørøst kunne bli mye dårligere enn forventet, noe som bidro til at området ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 2013.

Figuren under er hentet fra ressursrapporten og viser at Oljedirektoratet inkluderer anslag for Barentshavet nord, Jan Mayen og Lofoten, Senja og Vesterålen i sine ressursanslag.

Dette er områder som ikke er åpne for petroleumsvirksomhet og det er ikke politisk flertall på Stortinget for å noen gang åpne disse områdene.

– Tallene fra Oljedirektoratet kan folk bli forledet til å tro at vi skal fortsette med oljeproduksjon i mange tiår fremover. Nå må vi ta innover oss at oljealderen er på hell, og starte omstillingen til et nullutslippssamfunn slik at vi faktisk når klimamålene vi har satt oss, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Kontaktperson