Ny rapport avslører: Samfunnet betaler dyrt for billig plast

Kostnadene knyttet til produksjon, bruk og kast av plast er mye høyere for samfunnet vårt enn tidligere antatt. Hvis vi ikke tar umiddelbare grep, vil de dobles innen 2040.

Publisert 6. september 2021

Et lite barn triller et dekk på en bakke full av plastsøppel.
Plastforurensingen koster oss dyrt, både økonomisk og helsmessig.

Rapporten, som er produsert av Dalberg for WWF International, viser at de totale kostnadene av plast er skyhøye, og har enorme konsekvenser – ikke bare for naturen, men også for folkehelsa og verdensøkonomien.

I rapporten kommer det frem at plasten som ble produsert i 2019 alene har en anslått kostnad på 3,7 tusen milliarder dollar når du regner med hele verdikjeden.

Kostnadene er tilknyttet klimagassutslipp, avfallshåndtering, utslipp til naturen og helseproblemer som følge av forurensingen.

– Denne rapporten burde sette skapet på plass. Plast kan virke som en rimelig innsatsfaktor, men denne rapporten viser det motsatte: Det er i dag kjempebillig for produsenter å lage ny plast av fossile råmaterialer, men det produsentene sparer inn, betaler vi som konsumenter og samfunn en skyhøy pris for i form av klimagassutslipp, helserisiko og avfall på avveie, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

– Våre estimater tilsier at prisen på plast er ti ganger høyere enn dagens innkjøpspris. Dette må justeres med en avgift, legger hun til.

Kostnadene kan dobles innen 2040

Rapporten advarer om at dersom vi ikke tar innover oss de faktiske kostnadene knyttet til plast og setter inn effektive virkemidler og tiltak, så klarer vi ikke å løse plastproblemet. Prognosen er at produksjonen vil dobles de neste 20 åra.

Skjer dette kan kostnadene av ny plast i 2040 være så mye som 7,1 tusen milliarder dollar.

Fortsetter vi som i dag, vil vi også se en skremmende utvikling for havet. I dag havner over åtte millioner tonn plast i havet hvert eneste år.

Ifølge rapporten er det estimert at dette vil mer enn tredobles til 29 millioner tonn årlig innen 2040, med mindre vi umiddelbart gjør noe.

Portrett av generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond
Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond

Større utslipp enn luftfart og skipsfart

Plast genererer store mengder klimagassutslipp både i produksjonen, distribusjonen og avfallshåndteringen.

Rapporten viser at gjennom hele livssyklusen, er plast ansvarlig for 1,8 milliarder tonn klimagassutslipp i året. Dette er mer enn de årlige utslippene fra luftfart og skipsfart til sammen.

Ifølge FNs klimapanels utregninger for hva CO2-utslipp må koste dersom vi skal nå klimamålene våre, vil klimagassutslippene fra plastens verdikjede i 2019 ha en prislapp på 171 milliarder dollar.

– Verden står overfor en klima- og naturkrise. Plastens verdikjede henger sammen med begge kriser. Vi snakker ikke alltid om klimasiden av plastproblemet, men det er av stor betydning og utgjør mer enn de årlige utslippene luftfart og skipsfart til sammen. Plastens verdikjede kan alene bidra til å akselerere klimaendringene. Dette faktumet må norske politikere ta høyde for i plastpolitikken, sier generalsekretær Karoline Andaur.

WWFs partitest: plastavgift

Spørsmålet om vi skal få ned forsøplingen gjennom en avgift var ett av spørsmålene i WWFs store partitest nå før stortingsvalget.

Saken har bred oppslutning blant partiene, og det er bare én av dem som sier eksplisitt nei.

Best i testen: SV, Ap, MDG, Venstre
Dårligst i testen: Høyre  

Globale problemer krever globale løsninger

Plastkrisen er verdensomspennende og ingen land kan få bukt med problemet alene. For å skape systematiske endringer på globalt nivå er det nødvendig med internasjonalt samarbeid.

– Plastforsøpling og forurensning kjenner ingen landegrenser. Det er et internasjonalt problem som krever internasjonalt samarbeid og felles innsats. WWF har i lang tid jobbet hardt for en global plastavtale som forplikter landene til å stanse utslippene sine. For at en slik avtale skal være effektiv, må den være både rettslig bindende og ambisiøs nok. Norge har en viktig rolle i arbeidet, og WWF forventer at Norge også tar en tydelig rolle i kommende forhandlinger, sier Karoline Andaur.

Kontaktperson: