Ny rapport: – Norge har bygget vindkraft på feil steder

– Nå må Stortinget stramme inn konsesjonssystemet for vindkraft, slik at vi unngår flere utbygginger som går ut over urørt natur og truede arter, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF.

I rapporten – som er den første samlede, forskningsbaserte vurderingen av naturkonsekvensene av norsk vindkraft – har NINA undersøkt gitte vindkraftkonsesjoner i Norge, og satt dem opp mot WWFs krav for hvor vindkraft ikke bør bygges.

Blant funnene i rapporten er at 28 av 101 konsesjoner er gitt i inngrepsfri natur. Over 70 prosent av konsesjonene rammer truede arter, for eksempel ved å oppstykke viktige leveområder.

Men rapporten viser også eksempler på vindkraftverk som ifølge undersøkelsen ikke bryter med noen av WWFs kriterier.

– Klimautslippene må ned. Derfor kan vi ikke slutte å bygge fornybar energi. Men vi kan, og må, slutte å gjøre det i den mest verdifulle naturen vi har. Vi bør heller venne oss til tanken på å se vindkraftverk langs for eksempel motorveier, og på plasser der naturverdiene allerede er forringet, sier Karoline Andaur.

Akkurat nå diskuterer Stortinget betingelsene for vindkraftutbygging i årene framover. Det er allerede klart at mye vil bli avgjort i kommunene.

Det som ennå ikke er klart, er hvordan Stortinget skal sikre at den mest verdifulle naturen blir spart.

– Her trenger vi mye tydeligere krav. Politikerne må ta inn over seg at de aller fleste konsesjonene som er gitt etter dagens system, bryter mot viktige naturhensyn. Naturkunnskap må få mye større plass i beslutningene. Og det må bli helt slutt på å bygge landbasert vindkraft i urørt natur, sier Andaur.

WWF krever at nye vindkraftanlegg i Norge må styres unna de restene av urørt natur vi har i Norge. De må også styres unna områder som er viktige for truede arter, verdifulle naturtyper og verneområder, og områder som betyr mye for friluftslivet. Søknader som ikke klarer å overholde disse kravene må avvises, og miljømyndighetene, som har naturkunnskap, må også få mandat å avslå en konsesjon, sier Andaur.

Funnene i rapporten føyer seg inn i et mønster som vi kjenner også fra for eksempel vannkraftsaker og planer om bygging av nye veier. Alt for ofte bruker vi ikke den naturkunnskapen vi har til å unngå de verste utbyggingene, sier Andaur.

Hun mener også at de samme kravene som bør gjelde for vindkraft, også må gjelde for andre, store naturinngrep.

– For naturen er det først og fremst de store arealendringene som er problemet. Vi må slutte å bygge ned naturen bit for bit. Da trenger vi strengere og klarere grenser rundt den mest verdifulle naturen vår. Og vi bør sørge for at når vi likevel sier ja til en utbygging, må utbygger betale en avgift som kan gå til å restaurere natur andre steder. Vi trenger mer natur, ikke litt og litt mindre for hver eneste beslutning noen tar, sier Andaur.

Senere denne måneden skal Stortinget avgjøre hvordan konsesjonssystemet for vindkraft skal legges opp i tiden framover.

– Vi sender nå den nye NINA-rapporten til alle representantene i Stortingets energi- og miljøkomité, sammen med våre anbefalinger om hvordan de bør følge opp, sier Andaur.

WWF ber også Stortinget om å sikre at det alltid må være stor nok klimagevinst fra nye vindkraftverk, også når man tar hensyn til tap av naturlige karbonlagre ved utbygging i myr og andre karbonrike naturtyper.

– Forslagene våre er helt i tråd med overordnede målsettinger som har bred oppslutning i politikken. Men denne rapporten viser hvor langt unna Norge til nå har vært fra å oppfylle dem i praksis. Den eneste naturlige oppfølgingen er å la naturhensyn få en mye større plass i konsesjonsbehandlingen heretter. Stortinget må sikre et konsesjonssystem som systematisk beskytter de viktigste naturverdiene våre, sier Karoline Andaur.