Ny klimarapport: – De neste sju årene blir kritiske

Mandag 20. mars slapp FNs klimapanel sin første hovedrapport siden Parisavtalen ble inngått i 2015. Rapporten oppsummerer flere tusen sider med klimaforskning og slår fast hva som skal til for å løse klimakrisen.

– I flere tiår har FNs klimapanel lagt frem bevis på hvordan mennesker og natur er påvirket av klimaendringer, og hvor akutt behovet for klimatiltak er. Nå, åtte år etter at verdens ledere underskrev Parisavtalen og forpliktet seg til å gjøre alt de kan for å begrense global oppvarming til 1,5 grader, får vi den sterkeste advarselen hittil, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

– Det er ikke rom for flere unnskyldninger eller tid for flere utsettelser. Vi må fase ut fossil energi, kutte utslipp og restaurere natur, og vi må gjøre det nå.

FNs klimapanel har tidligere slått fast at det er utslipp fra fossile energikilder som er hovedgrunnen til global oppvarming. Både klimapanelet og Det internasjonale energibyrået har konkludert med at olje-, kull- og gassforbruket må raskt ned om vi skal klare å nå målene i Parisavtalen, så raskt at det ikke er rom for flere olje- og gassfelt eller nye kullgruver.

– Det er ikke lenger tvil om at kull, olje og gass fører til klimaendringer som har alvorlige konsekvenser for både mennesker og natur. Likevel fortsetter vi å spytte inn enorme summer i fossil energi istedenfor å bruke ressursene og kompetansen på omstilling og klimatilpasning, sier Andaur.

For å begrense global oppvarming til 1,5 grader og kunne nå målet om netto null i 2050, må de globale utslippene reduseres med 43 prosent innen 2030 og 60 prosent innen 2035. FNs klimapanel konkluderer i sin ferske rapport at nåværende forpliktelser ikke er tilstrekkelige. I beste tilfellet er vi på et stødig kurs mot 2,5 grader.

– Med dagens utslipp, som ligger på sitt høyeste nivå i menneskehetens historie, er vi langt ute av kurs. Vi står ved et veiskille, og det haster med tiltak. 1,5 grader er en kritisk terskel, men hver eneste desimal teller. Det er nok prat nå. Ledere som ignorerer vitenskapen år etter år, svikter folket sitt. Det er på tide at verdens land, inkludert Norge, tar ansvar og begynner å innfri løftene, sier Andaur og legger til:

– Norge er blant de landene i verden som er aller best posisjonert til å lede an i den grønne omstillingen. Vi har både penger, kompetanse og teknologi, og gode muligheter for fornybar energi, men da må investeringene flyttes. Vi må begrense aktiviteten på norsk sokkel, si nei til nye letelisenser og utbyggingsplaner, og bygge ut fornybar kraft i tråd med menneskerettighetene og på naturens premisser.

Den nye hovedrapporten til FNs klimapanel viser også at å ta bedre vare på natur og restaurere ødelagte økosystemer er en viktig del av løsningen på klimakrisen.

– Naturen har tatt opp 54 prosent av menneskeskapte utslipp det siste tiåret og på den måten bremset den globale oppvarmingen og beskyttet oss mot mye mer alvorlige klimaendringene. Vi kan ikke løse klimakrisen med mindre vi også begynner å ta bedre vare på naturen, sier Andaur.

Klimarapporten peker blant annet på naturbaserte klimaløsninger som viktige tiltak. I tråd med den nylig vedtatte naturavtalene, understreker den behovet for å bevare mellom 30 og 50 prosent av jordens land-, ferskvann- og havområder for at naturen skal kunne fortsette å gi oss sine goder. I tillegg tar rapporten for seg de mange løsningene som allerede finnes og som kan iverksettes for utslippskutt og klimatilpasning.

– Klimaforskerne tegner et dystert bilde av hva som venter om vi ikke tar oss sammen, samtidig viser de at det finnes håp. Jo fortere og mer besluttsomt vi handler, desto raskere kan mennesker og natur høste fordelene av en renere, tryggere og mer stabil fremtid. Vi har løsningene, vi vet hva vi må gjøre, det står bare på politisk vilje, avslutter Andaur.

• FNs klimapanel (IPCC) er et vitenskapelig organ som har som sin viktigste oppgave å utføre regelmessige vurderinger av klima og klimaendringer. Siden etableringen i 1988 har IPCC utgitt fem hovedrapporter. Den forrige kom i 2014.  
• Mer enn 700 forskere fra 90 land – 19 fra Norge – deltar i arbeidet med sjette hovedrapport fra FNs klimapanel, som består av tre delrapporter og en synteserapport. 
• Delrapport én kom i august 2021 og handlet om de fysiske klimaendringene og det naturvitenskapelige grunnlaget, mens delrapport to med tittelen “Virkninger, klimatilpasning og sårbarhet” kom i februar i 2022, etterfulgt av delrapport tre som kom i april samme år og handlet om hvordan vi kan unngå de største klimaendringene, kutte utslipp og tilpasse oss de klimaendringene vi ikke kan unngå.
• 20. mars 2023 kom hovedrapporten som oppsummerte de viktigste funnene fra delrapportene og ga en tverrfaglig og helhetlig presentasjon av klimaendringenes årsaker og virkninger, samt hva som må til for å nå målene i Parisavtalen.