Norge er nest dårligst i klassen i en ny rapport som sammenligner koronakrisepakkene i de arktiske landene, og effektene på klima, miljø og nye grønne jobber.
Rapporten er laget av WWFs Arktisprogram i samarbeid med Vivid Economics. Bare Russland kommer dårligere ut enn Norge i sammenligningen mellom de åtte arktiske landene.
– Dette er en pinlig plassering for Norge. Denne rapporten viser hvor oljedominert vår økonomiske koronahåndtering har vært, og hvor skadelig det er for både miljøet og vår egen omstillingsevne, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Rapporten gir hvert land to ulike skårer basert på den totale miljø- og klimaeffekten av krisepakkene – den ene måler påvirkningen på Arktis, mens den andre måler den nasjonale påvirkningen. Negativ skår betyr negativ miljøpåvirkning.
Mens våre naboland, Sverige og Danmark, nasjonalt havner på plussiden i denne rapporten, havner Norge godt nede på minus. På en skala fra -100 – 100, får Norge en totalskår på -66 nasjonalt, og en arktisskår på -72.
– Det er ikke det at ikke Norge har gjort positive investeringer. Tvert imot viser rapporten til viktige grep, som støtte til grønt skipsfart og bærekraftig fiskeri. Men dette er for lite, og klimaeffekten av innsatsen overskygges totalt av de store skattelettelsene som Stortinget vedtok for oljenæringen i vår, sier Andaur.
På grunn av skattelettelsene, økte investeringene i olje og gass i 2020 sammenlignet med året før.
– Fellesskapet, og naturen, vil sitte igjen som den store taperen når resten av verden tar sats mot nullutslippssamfunnet. Politikerne må så fort som mulig endre oljeskatteregimet slik at selskapene tar størst andel av investeringsrisikoen og det blir mindre attraktivt å investere i olje og gass, sier Andaur.
Rapporten viser til at investeringer i næringsomstilling, naturbaserte løsninger, grønn infrastruktur og fornybar teknologi har potensial til å skape så mange som 20 grønne jobber for hver million dollar som blir investert. For eksempel produserer fornybare energiinvesteringer nesten 70 prosent flere jobber per dollar enn investeringer i fossilt brensel.
Fremover er det avgjørende at vi setter omstilling øverst på agendaen, mener Andaur.
– Regjeringen har nylig lansert en klimamelding for hvordan Norge skal nå utslippsmålene sine. Det er viktig at vi nå griper denne sjansen til å bygge opp nye industrier som kan bidra til å skape verdier og sysselsetting i tiden fremover, sier hun.
Andaur peker på at dagens petroleumspolitikk var nyttig for å bygge opp næringen. Men når verden nå skal vekk fra fossil energi trenger vi nye tiltak som kan ta oss ut av oljealderen på en effektiv måte, samtidig som de stimulerer de nye næringene.
– WWF ønsker at oljenæringen skal få en omstillingsavgift på olje- og gassproduksjon som dekker utslippene fra brenning. Det vil føre til at det ikke investeres i høyrisikoprosjekter i olje og gass, samtidig som det gir inntekter til staten som kan finansiere nye, grønne næringer, avslutter Andaur.
