Landet trenger grønne krisepakker

Koronakrisen har på kort tid satt landet i en svært vanskelig situasjon. For å undertrykke smittespredningen, har regjeringen vært nødt til å fatte drastiske tiltak som gjør økonomien svært utsatt.

Det er viktig og riktig at regjeringen kommer næringslivet og befolkningen til unnsetning gjennom omfattende krisepakker. Samtidig må vi ikke glemme at vi står overfor en annen stor og nødvendig utfordring – omstillingen til et bærekraftig samfunn. Tiltakene mot koronakrisen må så langt som mulig bidra til grønn omstilling, og begrense og forebygge de eksistensielle truslene knyttet til klimaendringer og tap av natur.

Her er WWFs innspill til hvordan det bør se ut:

1. Ikke skap varige problemer. Unngå investeringer som innebærer langvarig binding til fossile verdikjeder og –virksomhet. Dette vil kreve kritisk vurdering av forslag fra bransjer og sektorer hvor slike investeringer er utbredt.
2. Tidlige krisepakker: Støtt bransjer og virksomhet med mulighet til rask vekst i arbeidsplasser og miljønytte.
3. Start jobben med de mer langsiktige omstillingspakkene nå, slik at nye og mer planleggingskrevende tiltak kan fases inn etter hvert, ikke minst i perioden etter at smittesituasjonen har begynt å avta.

1. Prioritere virkemidler som er utredet i Klimakur og i rapporten om Grønn Konkurransekraft. Virkemidlene som settes inn må bidra til å realisere målet om halvering av utslippene innen 2030. Støtte til bransjer og eller enkeltvirksomheter må knyttes til forpliktende betingelser om halvering av utslippene innen 2030. Slike forpliktelser kan rammes inn i form av bransjeavtaler, som kan forhandles med utgangspunkt i veikartene foreslått av utvalget for Grønn Konkurransekraft.
2. Prioritere øvrige virkemidler som retter seg mot omstilling til en sirkulær økonomi og bevaring av økosystemtjenester, også temaer som ikke er utredet i Klimakur eller av Grønn Konkurransekraft, men som eksempelvis kan lene seg på EUs strategi for sirkulær økonomi og på løpende utredningsarbeid her hjemme.

• Åpne for betydelig statlig medfinansiering innen industrier som grønn skipsfart, hydrogenproduksjon basert på elektrolyse, havvind, innenfor rammene av forpliktende avtaler om halvering av utslipp innen 2030.
• ​Raske investeringsbeslutninger om karbonfangst og –lagring både innen sement og avfallsforbrenning.
• Sette et tallfestet mål for utbygging av havvind innen 2030, og innføre en auksjonsbasert anbudsmodell for utbygging av flytende havvind.
• Få på plass et konsesjonssystem for vindkraft som tar hensyn til naturmangfold og naturlig karbonlagring, slik at utbygging av vindkraft kan foregå med minst mulig konfliktnivå.
• Bevare arbeidsplasser innenfor varmepumper, ventilasjon og solbransjen. Øke ENOVA-støtten og sørge for nettariffer som stimulerer utbygging av solenergi på hustak i offentlige bygg og privathus.
• Satsing på miljøvennlig transport: Investeringer i infrastruktur for jernbane, grønn skipsfart og rask elektrifisering av veitransport, gjennom investeringer i ladestasjoner. Ved eventuell investering i infrastruktur for flytrafikk må innenlands flytrafikk prioriteres, i geografiske områder hvor det ikke er forutsetninger for miljøvennlig transport på bakken.
• For å begrense skadevirkningene for naturmangfold og økosystemtjenester ved investeringer i infrastruktur, bør det innføres en ny naturavgift. Den settes til et nivå tilsvarende kostnaden ved å restaurere like mye natur av samme type som den aktuelle utbyggingen legger beslag på. Naturavgiften går direkte inn i et fond til finansiering av restaurering av natur. Slik restaurering vil skape betydelig virksomhet og samfunnsøkonomisk verdi, og gjennomføres i tråd med en prioriteringsliste og en overordnet plan. En slik nasjonal plan for restaurering av natur må være i tråd med internasjonale forpliktelser, både når det gjelder økosystemer, naturtyper, og trekkveier for eksempelvis villrein.
• Ved utbyggingsprosjekter må det stilles strenge krav til bærekraftige byggematerialer og til sirkulær bruk av materialer. Dette må legges inn i anbudsbetingelser. Man må samtidig identifisere og fjerne bestemmelser som er til hinder for sirkulær bruk av materialer, enten dette er i form av standarder og krav fra myndighetene, eller i form av avgifter og avskrivingsregler.
• Samme mål må gjelde for offentlige innkjøp som for industri og andre næringer, altså halvering av relaterte klimagassutslipp innen 2030, og styrking av sirkulær økonomi. Dette målet må gjelde hva enten miljøpåvirkningen fra de aktuelle produktenes livsløp oppstår i Norge eller andre land. Offentlige innkjøp må brukes systematisk og strategisk for å stimulere grønn omstilling.
• Det bør utvikles egne stimuleringsordninger for utbygging av solenergi på offentlige bygg, og til restaurering av eksisterende bygg i tråd med nye energistandarder og med bruk av sirkulære materialer.
• Dette er et godt tidspunkt for å styrke kommunal sektor med miljøkompetanse som blir mindre etterspurt i privat sektor. For eksempel kan ordningen “Klimasats” utvides til å være “Miljøsats”, der kommunene også kan søke midler til å utvikle kommunedelplaner for naturmangfold, utvikle arealregnskap, kartlegge natur i kommunen, restaurere natur og gjennomføre andre sentrale naturforvaltningstiltak.
• For å gi billig karbonlagring og støtte andre økosystemfunksjoner bør det vedtas et mål om å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur og landskaper, og settes i verk en tverrdepartemental strategi for å sette målet ut i livet. Dette vil ikke minst stimulere bærekraft i landbruket, hvor det eksempelvis bør utvikles lokale verdikjeder for bruk av biokull som karbonlagrende jordforbedringsmiddel i jordbruket.
• Etablere en tilskuddsordning for fleralderskogbruk som stimulerer til nye og mer differensierte verdikjeder for tømmerprodukter, og til økt bruk av ulike driftsformer og treslag i skogen.
• Utvikle en egen omstillings-/ kompetansepakke særlig rettet mot arbeidere i oljesektoren, som risikerer å miste jobbene på grunn av både koronarelaterte og strukturelle forhold.
• Forskningsrådet og Innovasjon Norge bør ha sirkulær økonomi og miljøvennlig omstilling som sin hovedoppgave. Tilsvarende prioriteringer må avspeiles i utdanningssystemet. Det trengs eksempelvis flere grønne studieplasser innen ulike deler av den sirkulære økonomien, ikke minst i praktiske disipliner, og i praktisk naturforvaltning og restaurering av natur. Det trengs utvidelser av lånekassens betingelser slik at det blir enklere å få finansiert etter- og videreutdanning.
• Rask utredning av en avgiftsreform: Med tanke på senere faser av krisepakkene bør det snarest settes i gang en utredning av en avgiftsreform som stimulerer til å benytte ombrukte og resirkulerte materialer, til å vedlikeholde og reparere gjenstander og infrastruktur, og til å stimulere økt bruk av tjenester framfor bruk av varer.