– Investerer ikke i tråd med Parisavtalen

Det kreves mer innsats for at Europas største kapitaleiere skal investere i tråd med Parisavtalen. Det fastslår WWF i en ny rapport om pengeflyten i sektorer som kull, kraft, olje og gass.

Publisert 15. februar 2019

Fem stabler med mynter som det gror spirer oppå, foran en åker.

Den ferske WWF-rapporten (PDF) viser at de største europeiske kapitaleierne samlet sett investerer i selskaper som ikke har ambisiøse nok planer for å nå klimamålene.

– Parisavtalen har skapt et internasjonalt konsensus om at vi skal holde den globale temperaturøkningen på godt under 2 grader, og den siste rapporten fra FNs klimapanel viser tydelig hvor mange fordeler det er å stanse økningen på 1,5 grader. Finanssektoren spiller en viktig rolle i den omstillingen som er påkrevd og flere kapitaleiere viser at de begynner å ta dette på alvor, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

33 europeiske kapitaleiere har deltatt i analysen. Rapporten viser at utviklingsplanene til kullkraft- og oljeselskapene som disse aktørene har investert i sikter mot 2,7 graders oppvarming – langt over 1,5-målet.

– Det er selvfølgelig stor usikkerhet knyttet til fremtiden. Men vi vet at vi må halvere klimautslippene innen 2030 dersom vi skal nå Parisavtalens mål. Omleggingen fra fossilt til fornybart må skje mye raskere enn dagens tempo, sier Solhjell.

OM RAPPORTEN

WWF er en av verdens største miljøorganisasjoner. 11 WWF-kontorer har deltatt i dette prosjektet: Norge, Finland, Sverige, Danmark, Nederland, Frankrike, Belgia, Tyskland, Italia, Spania og Storbritannia.

88 av Europas største kapitaleiere er blitt spurt om å delta i studien. 42 takket ja. Av disse har 33 godkjent at deres resultater offentliggjøres i rapporten. Fem norske kapitaleiere er med: DNB Liv, KLP Liv, Statens Pensjonsfond Utland, Statens Pensjonsfond Norge, Storebrand Liv.

Rapporten er basert på en metode og et verktøy som er offentlig tilgjengelig og heter Paris Agreement Climate Transition Assessment (PACTA). WWF oppfordrer også andre norske investorer og kapitaleiere til å teste ut verktøyet.

Analysen er framoverskuende og scenariebasert og måler i hvilken grad noterte aksjer og selskapsobligasjoner i sektorene kullgruvedrift, kraft, olje og gass er på linje med Paris-avtalen.

Stresstesting og scenarioanalyse

– Historiske data er ikke godt nok for dem som vil sikre lønnsomhet i en klimatrygg verden. Det viktigste med rapporten er ikke hvordan resultatene ser ut i dag, men at fremoverskuende analysemetoder utvikles, tas i bruk og forbedres, sier WWFs seniorrådgiver Else Hendel.

Økt bruk av stresstesting og scenarioanalyse er sentrale tiltak for å håndtere klimarisiko, og er anbefalt av for eksempel det regjeringsoppnevnte klimarisikoutvalget i Norge og den internasjonale ekspertgruppen på klimarisikorapportering, TCFD, som har laget et rapporteringsrammeverk for klimarisiko.

– Scenariorapportering er viktig for å forstå investeringene i forhold til det grønne skiftet. Det sier både noe om investorers klimarisiko, men også hva slags klimaansvar de tar og i hvilken grad de bidrar til at vi når Parisavtalens mål, sier Hendel.

Lite åpenhet på kontinentet

WWF ønsker med denne rapporten å være med på å forme og bidra til diskusjonen om hvordan investeringsstrategier og -beslutninger bidrar til den grønne omstillingen og til å nå Parisavtalens mål. Et viktig funn i studiet er forskjellene på interesse for temaet i Norden og på kontinentet.

De nordiske investorene skiller seg nemlig ut som de mest åpne i WWFs studie. De norske investorene utmerker seg både ved å være med i denne rapporten; men i tillegg ved å delta i et initiativ om scenariorapportering i regi av FNs miljøprogram. Dessverre har WWF fått lite til null interesse fra kapitaleierne i Nederland, Frankrike, Belgia, Tyskland, Italia, Spania og Storbritannia.

– Den åpenheten og interessen norske investorer viser er en god forutsetning for å kunne bidra til beste praksis innen scenariorapportering. Vi forventer at de vil ta en aktiv rolle for å drive frem god klimarapportering ikke bare for investorer, men også for selskaper som de er investert i, sier Hendel.

OM TCFD

Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) er en ekspertgruppe nedsatt av G20-landene. TCFD har utarbeidet retningslinjer for hvordan selskaper bør rapportere om klimarisiko. Disse retningslinjene implementeres nå gradvis i mange selskaper verden over. Sentralt i dette er en anbefaling om stresstesting av selskapenes forretningsmodell mot rimelige scenarier for klimapolitikken, og spesielt testing mot et scenario der temperaturøkningen begrenses i tråd med ambisjonene i Parisavtalen.

Kommentar fra Karin Gjerde-Meyer, fungerende leder for bærekraftige investeringer i Storebrand:

«Denne rapporten er viktig fordi den understreker at investorer i større grad må investere i tråd med Parisavtalen og gjøre nødvendige endringer dersom vi skal nå 2 gradersmålet. Videre ser vi på det som svært bekymringsverdig at det er mindre åpenhet blant våre kollegaer i Europa rundt deres investeringer.»

Kommentar fra Annie Bersagel, senioranalytiker, ansvarlige investeringer, Folketrygdfondet:

«Folketrygdfondet setter pris på WWFs arbeid med temaet. Vår portefølje gjenspeiler det faktum at mange store, norske, børsnoterte selskaper driver oljerelatert virksomhet. Slik er jo norsk næringsliv og dermed vårt investeringsunivers satt sammen. Vi synes rapporten er et godt bidrag til diskusjonen rundt hva scenarioene kan innebære for selskapene i vårt investeringsunivers, og vi ser frem til å fortsette diskusjonen med WWF og med selskapene vi er investert i.»

Kommentar fra Lars Erik Mangset, seniorrådgiver ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning:

"KLP Kapitalforvaltning støtter WWFs initiativ for å analysere om europeiske kapitaleieres investeringer i noterte akser og obligasjoner er i tråd med Parisavtalens mål. Den underliggende analysen er interessant, og sammenfaller godt med andre klimaanalyser vi gjør, for eksempel kartlegging av klimarisikofaktorer. Vi kommer til å følge med på fortsettelsen av arbeidet, og vi håper at den underliggende metoden vil inkludere flere aktivaklasser i fremtiden, særlig investeringer i unoterte fornybarenergi prosjekter, som er et strategisk satsingsområde for KLP. "

For mer informasjon, ta kontakt med: