– Nå trenger verden et modig EU. Det er bra at EU vil styrke klimapolitikken med en klimalov, men forslaget som ble lagt frem i dag har åpenbare mangler. Loven må styrkes for å bli det verktøyet som virkelig kan ta EU til målet: at utslipp ikke er større enn opptak av CO2 senest i 2050, sier seniorrådgiver for klima og energi i WWF Verdens naturfond Ragnhild Elisabeth Waagaard.
– Først og fremst trengs det et sterkere mål for 2030, med en tydelig utfasingsplan for fossil energi, et uavhengig kontrollorgan og at lovverket samkjøres. Skal vi ha en sjanse til å nå målene, må også klimaloven inneholde mekanismer for å sikre at klima blir styrende i alle EUs beslutninger, sier Waagaard.
Dette er noe av innholdet i Europakommisjonens forslag til klimalov:
- Et bindende klimamål for et klimanøytralt EU innen 2050.
- Innen september 2020 vil Europakommisjonen legge fram vurderinger for et nytt EU-mål for 2030 mellom 50-55 prosent.
- EU og medlemslandene skal styrke arbeidet med klimatilpasning og redusere sårbarheten mot klimaendringer.
- Hvert femte år fra 2023 skal medlemslandenes arbeid med å nå klimanøytralitetsmålet og klimatilpasning revurderes og styrkes ved behov. EU kommer til å se på om de nasjonale tiltakene i medlemslandenes nasjonale klima- og energiplaner (NECPs) samsvarer med nøytralitetsmålet. I de tilfeller de ikke gjør det, vil EU gi anbefalinger som land skal ta «behørig hensyn til».
- Kommisjonen har ingen generelle prinsipper for å strømlinjeforme politikken i tråd med klimanøytralitetsmålet.Klimaloven gir kommisjonen muligheter til å sette utslippsbaner fra 2030.
- Styringsystemsforordningen blir i liten grad påvirket.
- Det legges opp til offentlige prosesser, som i liten grad er beskrevet hvordan skal gjennomføres.
WWF har gitt innspill til hvordan EUs klimalov bør utformes, og har laget en liste med 12 krav til EUs klimalov. Mange av disse punktene er ikke med i EU-kommisjonens forslag. WWFs innspill innebar blant andre disse punktene:
- Loven bør styrke klimamålene (netto-null i 2040 og 65 prosent i 2030).
- Loven bør sørge for at alle sektormål og –lovgiving er konsistent med klimamålene.
- Det bør settes en dato for utfasing av fossil energibruk og stans i ny leting etter nye fossile ressurser. I tillegg bør loven inneholde et forbud mot alle subsidier, skattelettelser, reklame og andre fordeler for kull, olje og gass.
- I tillegg til et mål om å kutte klimagassutslipp med minst 65 prosent innen 2030, bør loven også inneholde et eget mål for å fjerne CO2 fra atmosfæren ved å gjenopprette skog og andre økosystemer.
- Alle må gis mulighet til en rettferdig omstilling.
- Det bør etableres en uavhengig forskningskomite, som rapporterer til det europeiske rådet og parlamentet for å gi råd og vurdere EUs klimapolitikk
Klimamål for 2030
Norge leverte nylig inn oppdaterte klimamål som er på linje med hva EU-kommisjonen signaliserer (50-55 prosent innen 2030 i forhold til 1990-nivå), blant annet for å motivere EU til å sette samme mål. Ifølge forslaget til klimalov skal det i september presenteres en konsekvensutredning av et 50-55 prosents klimamål for 2030. Ifølge FNs egne beregninger (UNEP Gap Report 2019) er dette ikke nok for å nå et nullutslippssamfunn i 2050 og Parisavtalens 1,5-gradersmål, som klimaloven henviser til. For å klare dette må EUs mål være minst 65 prosent utslippskutt i 2030.
Hva betyr det for Norge? Ifølge beregninger fra Stockholm Environment Institute må Norge kutte minst 53 prosent av sine nasjonale utslipp til 2030. De resterende 12 prosent, opp til de 65 prosentene som EU må kutte til 2030 for å være i tråd med vitenskapen, kan Norge kjøpe andre steder i EU.
– Det er bra at Norge har tatt en rolle for å pushe EU til å styrke målene sine. Men det er dessverre fremdeles ikke nok. Mens EU bør kutte 65 prosent innen 2030, mener WWF at Norge bør være tydelige på at minst 53 prosent av utslippskuttene må tas her hjemme. Norsk klimalov bør altså oppdateres med et total mål om 65 prosent kutt i samarbeidet med EU, og fastslå at minst 53 prosent av dem skal tas hjemme, sier Waagaard.