EU-forslag stiller krav til “grønne” lån

Et nytt EU-forslag har skapt debatt i Norge, fordi EU ønsker å sette miljøkriterier for grønn finansiering av vannkraft. Det kan tvinge frem bedre prosjekter for natur og klima, både her i Norge og i Europa.

Publisert 4. desember 2020

Ser ut mot et vassdrag på høsten, noen trær i forkanten og skumring i bakgrunnen
Også I Norge er det gode grunner til å stille tydelige miljøkrav for å ivareta naturen ved utbygging av fornybar energi.

EU-kommisjonen har foreslått at det skal stilles miljøkriterier til aktiviteter og prosjekter i en rekke sektorer før finansnæringen kan gi ut grønne lån til disse. Det gir mening, også for vannkraftprosjekter. Forslaget innebærer et klassifiseringssystem som skal hindre grønnvasking.

For eksempel stilles det kriterier til at utbygginger av fornybarprosjekter er skånsomme mot naturen og økosystemene for at de kan klassifiseres som grønne, og dermed få ekstra gunstige finansieringsvilkår.

Forslaget handler altså ikke om å endre systemet for hvem som får konsesjon for å bygge ut prosjekter. I Norge vil det fortsatt være NVE som gir ut disse. Men det skal hindre at prosjekter med negativ påvirkning på natur og miljø skal kalles grønne og dermed få ekstra gunstige lån eller mer kapital. Det som kalles «grønt» skal bidra til å fremme skånsomme utbygginger og være bra for både klima og natur.

Hvorfor stilles det egne krav til vannkraft?

Noen i Norge har reagert på at vannkraften i dette forslaget vil få særegne krav på seg før prosjekter kan klassifiseres som grønne. Men ny vannkraftutbygging kan ha negativ påvirkning på et allerede hardt presset naturmangfold i Europas vassdrag og ferskvannssystemer.

Kun 40 prosent av elver, innsjøer, stryk og kystvann i Europa er i god økologisk tilstand, og bestanden av ferskvannsfisk som vandrer opp i elvene har falt med hele 93 prosent siden 1970. WWF i Europa har derfor anbefalt at EU skal legge til rette for grønn finansiering av oppgradering av eksisterende vannkraftverk framfor å bygge mer ny vannkraft.

Her i Norge er ikke situasjonen like kritisk som på kontinentet, men også her er det gode grunner til å stille tydeligere miljøkrav for å ivareta naturen. Mange eksisterende konsesjoner i dag er gamle, og stammer fra en tid der det ikke ble stilt miljøkrav. Skal prosjekter kunne nyte godt av gunstig grønn kapital, er det helt riktig at en må dokumentere at de negative konsekvensene er begrenset.

Hva med vindkraft og solkraft?

Annen type fornybar energi, som vindkraft og solkraft, har også kriterier knyttet til seg i det nye forslaget. De er likevel ikke like spesifikke som kriteriene for vannkraft. WWF i Norge mener det også burde stilles tydeligere kriterier for at disse type utbyggingene kan klassifiseres som grønne.

Vi har fra før krevd mer naturhensyn inn i konsesjonskravene for vindkraft på land i norsk natur. En gjennomgang av allerede gitte konsesjoner, som NINA har gjort på oppdrag fra oss, viser at det store flertallet bryter med WWFs naturkrav og har en for stor belastning på naturen.

Hvilke konsekvenser får dette for norsk vannkraft?

Som sagt – det er ingen krav i det nye EU-forslaget om å endre konsesjonsprosessene for verken vannkraft eller andre fornybarprosjekter. Det vil fortsatt være den norske konsesjonsprosessen som avgjør hvilke kraftverk som vil få konsesjon i Norge.

Denne debatten handler om at det ikke skal være fritt frem for banker og investorer å bestemme hva som er grønt, men at det blir noen felles kjøreregler. Det er veldig bra at finansnæringa stiller tydelige krav når noe skal få billig finansiering av miljøhensyn. Det er slett ikke bare vannkraften som vil møte den typen utfordringer i årene framover.