5 myter om norsk olje og gass

Fremtiden til norsk olje og gass har blitt ett av valgkampens viktigste tema etter FNs dystre klimarapport. Debatten preges imidlertid av en rekke misoppfatninger. Her vil vi oppklare noen av de mest utbredte.

Publisert 27. august 2021

1. «Norsk økonomi og velferd er avhengig av olje»

Nei. Olje og gass har gitt uvurderlige bidrag til økonomien i årene som har vært, men forventes å spille en mindre rolle fremover – med eller uten klimapolitikk.

Dette er fordi vi har hentet opp de mest lønnsomme og tilgjengelige reservene våre. Nå vil vi finne mindre, færre eller mer krevende olje- og gassforekomster, som også har en mer tvilsom lønnsomhet.

Vi står i en tid hvor vi risikerer å tape penger på flere investeringer i noe som blir ulønnsomt etter hvert som færre etterspør olje og gass.

Flere økonomer i klimaomstillingsutvalget advarte om nettopp dette, og anbefalte at vi heller investerer i nye og grønne arbeidsplasser. WWF har også gjort egne utregninger for lønnsomheten til norsk gass dersom EU og Storbritannia når sine klimamål.

Tall fra SSB har faktisk vist at en gradvis utfasing av olje og gass vil få relativt beskjedne konsekvenser for norsk økonomi, selv om oljeprisen holder seg stabilt høyt fremover.

Velferdsstaten var etablert lenge før oljealderen, og er ikke direkte avhengig av inntekter fra olje og gass. Vi kan se til Sverige og Danmark som har velfungerende velferdssamfunn uten slike inntekter.

I Norge har vi opparbeidet en buffer gjennom handlingsregelen som begrenser oljepengebruken til fordel for sparing i det såkalte oljefondet. Avkastningen overgår nå de direkte inntektene fra oljeindustrien, og kan brukes til å dekke et gradvis tap av oljeinntekter i tiden fremover.

2. «Det finnes ingen alternativer til olje og gass»

Olje og gass har en rekke bruksområder, men det meste brenner vi opp.

I hovedsak går oljen til transport, mens gass brukes til kraft og oppvarming.

Det er imidlertid mye ny teknologi som kan erstatte fossile energikilder. Med vilje til å investere i utvikling og bruk av disse, kan vi få en rask omstilling på de fleste områder som i dag bruker olje eller gass.

Elbilsalget har skutt i været i Europa og USA, mens teknologien som utvikles er på full fart inn i nye markeder som India og Kina.

For tungtransport og shipping jobbes det i tillegg med løsninger som for eksempel hydrogen, ammoniakk og batterier. Disse antas å være konkurransedyktige allerede i 2030.

For naturgass er hovedmarkedet energiproduksjon. Teknologiutviklingen har gitt oss en stadig mer effektiv fornybar energi, hvor blant annet solkraft nå er billigere enn fossile energikilder. Kull byttes derfor i mindre grad ut med gass, men i stedet med fornybare alternativer.

De mange bruksområdene for olje taler for at vi ikke bør pumpe opp mest mulig så fort som mulig. Vi bør heller porsjonere forekomstene i generasjoner framover.

Videre utvikles det nå en rekke løsninger for å fase ut fossile brensler i nisjemarkeder, som industri, petrokjemi og plast. For eksempel kan hydrogen erstatte naturgass i industrielle prosesser, mens bioplast, resirkulering og gjenvinning kan redusere etterspørsel etter plast.

De fleste bruksområdene til olje og gass vil derfor erstattes med fornybare og resirkulerbare alternativer nå klimapolitikk og kostnadsreduksjoner gjør dem mer konkurransedyktige.

3. «Norge er en liten produsent og det hjelper lite hva vi gjør»

Selv om Norge er et lite land, er vi verdens tredje største gasseksportør og verdens tiende største oljeeksportør. Utslippene fra denne eksporten tilsvarer ifølge beregninger hele ni ganger utslippene våre hjemme. Dette er omtrent det samme som hele Brasil.

Vi står med andre ord for et betydelig bidrag til de globale utslippene.

Flere ledende økonomer er tydelige på at kutt i den norske olje- og gassproduksjonen vil gi utslippskutt globalt.

Det reduserer den totale tilgangen til fossile drivstoff, spesielt i EU, hvor en produksjonsnedgang ikke automatisk flyttes til andre land. Ettersom olje og gass spiller en stadig mindre rolle i økonomien, vil redusert produksjon av faktisk være et klimatiltak med svært lave kostnader.

Effekten av dette øker dersom flere henger seg på. For eksempel har det i vestlige land som Frankrike, Danmark, Storbritannia og USA vært lansert initiativer for å begrense produksjonen.

Danmark og Costa Rica har nylig lansert the Beyond Oil and Gas Alliance (BOGA) for å samle land som vil avslutte produksjon innen 2050.

Norge har her en mulighet til å øke den grønne konkurransekraften, samtidig som vi tar internasjonalt lederskap.

4. «Norge må produsere fordi vi har den reneste oljen»

Det er en myte at norsk olje er den reneste i verden. Selv om vi har god offentlig styring og gjennomfører en rekke tiltak for å begrense utslippene, finnes det flere produsenter som har lavere utslipp. Dette viser forskning blant annet publisert i tidsskriftet Science.

Olje kan for eksempel utvinnes langt mer energieffektivt og med lavere utslipp i Saudi-Arabia, selv uten klimatiltak på produksjonen. Norsk oljeproduksjon har større utslipp jo mindre det er igjen i de ulike brønnnene, fordi det krever mer energi å få pumpet oljen opp.

Det er energikrevende å drive offshorevirksomhet med plattformer, helikoptre og shipping, og det må store energimengder til for å transportere oljen og gassen.

Noen har tatt til orde for å elektrifisere sokkelen med fornybar energi for å redusere utslippene. Ettersom utslipp fra produksjon bare utgjør to prosent av livssyklusutslippene til olje, har tiltak for å begrense den liten påvirkning i det store bildet.

Så lenge vi fortsetter å utvikle nye oljefelt på norsk sokkel, vil den negative effekten av dette langt på vei overgå klimakutt i produksjonsleddet.

WWF mener derfor at vi må ha en omstilling av norsk sokkel, hvor vi først og fremst fokuserer på å bygge opp nye grønne næringer.

5. «Vi kan fortsatt produsere norsk olje og gass, selv om verden når 1,5-gradersmålet»

Flere har hevdet at verden trenger mer norsk olje og gass, selv om vi når målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Dette er feil og grundig tilbakevist både av FNs klimapanel og Verdens energibyrå (IEA). Der kommer det fram at verden snart har sluppet ut så mye karbon som er mulig, før vi overgår nivået som gir oss en oppvarming på 1,5 grader.

Dermed vil all ny olje og gass vil bidra til at vi ikke når målene. Dette er grunnen til at rapportene sier at vi umiddelbart må avslutte all leting og utvikling av nye felt.

Konsekvensene for Norge er at etterspørselen etter olje og gass faller dramatisk når klimapolitikk blir iverksatt omkring i verden.

Som vi har sett er norsk sokkel moden og forholdsvis dyr. Det vil derfor være vanskelig for oss å sikre lønnsomheten i nye olje- og gassinvesteringer.

Dette forverres ytterligere av at Norge har et skattesystem hvor staten dekker 90 prosent av investeringskostnadene til nye felt. Det er altså skattebetalere som vil sitte igjen med regningen.