Naturen, som vi kjenner den, er døende. De frodige havene og livlige skogene du vokste opp med, finnes knapt mer. På bare 50 år har verdens dyrebestander i gjennomsnitt stupt med hele 69 prosent, ifølge WWFs Living Planet Report for 2022.
Men det er ikke for sent å gjøre noe. Hvis alle trekker i samme retning, kan vi fortsatt sørge for at framtidige generasjoner vil ha livsviktig vann å drikke, oksygen å puste, mat å spise - og muligheten til å oppleve fantastisk natur.
Ha mot til å se naturkrisen i øynene, ha mot til å handle – bli med i kampen!
Sammen kan vi snu utviklingen!
Det er ikke for sent! Hvis alle trekker i samme retning, kan vi fortsatt sørge for at framtidige generasjoner vil ha livsviktig vann å drikke, oksygen å puste, mat å spise - og muligheten til å oppleve fantastisk natur. Ha mot til å se naturkrisen i øynene, ha mot til å handle – bli med i kampen!
Norske arter på rødlista
Opptil én million arter står akkurat nå i fare for å dø ut, og vi er ikke skånet for naturkrisen her hjemme i Norge heller.
Den norske naturen bygges ned bit for bit, og stadig flere av artene våre trues av utryddelse. Hver femte vurderte art står oppført på rødlista, og mange av kan forsvinne for godt – hvis vi ikke tar grep nå.
Hønsehauk, hare, villaks, villrein, piggsvin, hubro, fjellrev, og ærfugl er blant dyrene vi risikerer å miste. Også mange av småfuglene og pollinatorheltene våre sliter.
Vi kan være generasjonen som mistet alt. Eller de som valgte å kjempe. Valgene vi nå tar avgjør hva slags klode våre barn og barnebarn vokser opp i.
Også villrein går for første gang inn på rødlista i 2021, som “nær truet”, på grunn av nedgang i bestanden. Nedgangen skyldes hovedsakelig nedskyting etter utbruddene av skrantesjuke i Nordfjella og på Hardangervidda. Villreinen påvirkes også negativt av klimaendringer, arealendringer og oppsplitting av leveområder som følge av menneskelige inngrep.
Verdens bestander av virveldyr, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk, har stupt med 69 prosent siden 1970, ifølge WWFs Living Planet Report 2022.
Grafikk: WWF Verdens naturfond
Vi raserer det vi trenger for å overleve
Hovedtrusselen mot våre norske arter er at vi forandrer og ødelegger leveområdene deres.
En motorveg her, et hyttefelt der, en skog som blir gjort om til parkeringsplass, et vindkraftverk i et landskap som før var uten inngrep.
Den norske naturen bygges ned bit for bit. Ni av ti arter som er truet i Norge er påvirket av arealbruk.
Menneskenes rovdrift på naturen har nådd et omfang som er vanskelig å ta innover seg. 75 prosent av verdens økosystemer på land er betydelig endret som følge av menneskelig aktivitet. For havet er tallet 66 prosent.
Skogene våre er i fare
Tre av fem norske arter lever i skogene våre.
Men dessverre er det nettopp skogen som kommer dårligst ut i vurderingen over hvordan det står til i naturen vår. Rundt halvparten av de utrydningstruede artene i Norge trues av skogbruk.
Det er særlig flatehogst som er farlig, men også skoggjødsling, markberedning, bygging av skogsbilveier og fravær av skogbranner kan være veldig ødeleggende.
Det vi av en eller annen grunn ikke ser ut til å forstå, er at naturen vi raserer er den samme naturen vi er helt avhengige av for å kunne leve.
Naturen sørger for at vi har livsviktig vann å drikke, oksygen å puste og mat å spise. Den gir oss også medisiner, materialer og fantastiske opplevelser
Det er beregnet at disse økosystemtjenestene har en verdi på svimlende 125 000 milliarder dollar i året. Men vi kan egentlig ikke måle naturen og det den gir oss i penger, for regnestykket er mye enklere enn som så:
Ingen natur, ingen oss.
Alle våre fire store norske rovdyr – bjørn, gaupe, ulv og jerv – er oppført på norsk rødliste for arter enten som kritisk truet eller sterkt truet.
