Anbefalinger for et grønt kraftløft

I Norge kommer 43 prosent av energien vi bruker fra fossile kilder. For at Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn, trenger vi utvilsomt mer fornybar energi.

Det første vi må gjøre er å spare energi der vi kan. Men vi når ikke klimamålene uten at det også bygges ut mer fornybar kraft.

Samtidig medfører ny kraftproduksjon ofte inngrep i naturen. Som eksempel har altfor mange vindkraftkonsesjoner på land blitt gitt i urørt natur.

Dette har ført til at mange nye kraftprosjekter møter motstand fra folk og lokalsamfunn som er bekymret for naturverdier, dyreliv og kulturlandskap. De siste årene har det blitt bygget ut lite ny kraftproduksjon i Norge.

I møte med denne avveiningen mellom utslippskutt, fornybar kraftproduksjon og natur har WWF Verdens naturfond bedt analyseselskapet Menon Economics og forskningsinstituttet Sintef undersøke naturfotavtrykket fra forskjellige energikilder, kraftbehovet for norsk omstilling, potensialet til forskjellige energikilder og hvordan vi kan produsere mer energi med minst mulig naturtap.

Resultatet er rapporten Naturguide for norsk omstilling – avveininger på veien til lavutslippssamfunnet (se nederst på siden). 

Med denne rapporten som kunnskapsgrunnlag har WWF satt sammen et knippe konkrete anbefalinger for et grønt kraftløft.

Hovedtrekkene presenteres under.

Miljødirektoratet anslår at det er behov for 33 terrawattimer (TWh) med ny fornybar kraftproduksjon for å redusere norske klimagassutslipp med 64 prosent i 2035.

WWFs estimat på hvor mange TWh det er mulig å skaffe til veie med minst mulig naturfotavtrykk, ligger noe høyere enn Miljødirektoratets anslag.

I WWFs anbefalinger for et grønt kraftløft estimerer vi et potensial for 49 TWh.

WWF understreker at estimatene både for potensial og kraftbehov er usikre og at kraft bør håndteres som en begrenset resurs. Likevel peker anslaget tydelig i retning av at det er mulig med et kraftløft på naturens premisser.

• Prioriter og tilrettelegg for energisparing og utbygging av sol og vind på bygninger og grå arealer
• Opprett et nasjonalt rammeverk for arealnøytralitet (inkludert naturkartlegging)
• Innfør en naturavgift tilsvarende kostnaden for å restaurere natur likeverdig den som ødelegges og ikke er kompensert gjennom tiltak i utbyggingsområdet

• Still krav om beste praksis for plassering, avbøtende tiltak, restaurering og materialvalg i konsesjonssystemene og for nye nettanlegg samt kontroller etterlevelse og prioriter energiproduksjon nærme forbrukerne​
• Innfør system som gjør miljøkonsekvensanalysene uavhengig fra utbygger
• Endre norgespris og strømstøtteordningen slik at de gir mest mulig insentiver til energisparing, sol på tak og flytting av forbruk

Under presenteres WWFs anbefalinger for spesifikke energikilder.

Rapporten fra Menon og Sintef viser at naturfotavtrykket varierer stort mellom ulike energikilder og innenfor hver energikilde. Årsaken er særlig plassering og avbøtende tiltak.

Tabellen under viser gjennomsnittlig arealbeslag i drift per TWh produsert, de viktigste naturpåvirkningene, de viktigste faktorene for å redusere dem, bedriftsøkonomiske kostnader og hvor raskt de ulike energikildene kan bygges ut, slik at vi når klimamålene våre. I rapporten presenteres også klimafotavtrykk og indirekte arealbruk fra hele livssyklusen.

Med utgangspunkt i det som presenteres i tabellen over har vi i WWF landet på en miks av energikilder som vi mener bør inngå i et grønt kraftløft.

De er som følgende:

• Energisparing, som har aller lavest naturkostnad
• Sol på bygg
• Sol på grå arealer som p-plasser og avfallsdeponier
• Oppgradering av vannkraft med minimale naturinngrep
• Landvind på grå arealer og i områder med lav naturpåvirkning
• Havvind i områder med lav naturpåvirkning
• Sol på tidligere jordbruksarealer eller samlokalisert med jordbruk