Vi inviterer til grønne samtaler

Stortingsperioden 2025–29 blir avgjørende for å stanse tap av natur og kutte utslipp. Prosessen med utforming av partiprogram legger grunnlaget for politikken i denne kritiske perioden, og arbeidet i partiene er i full gang.

For å bidra til å løfte fram viktige diskusjoner om natur og klima i dette demokratiske verkstedet, inviterer vi i WWF Verdens naturfond til en serie panelsamtaler.

På 30 minutter møtes to politikere for å diskutere et utvalgt tema.

Neste grønne samtale blir på andre siden av sommeren.

19. juni deltok Sveinung Rotevatn (Venstre) og Mani Hussaini (Arbeiderpartiet) i den andre grønne samtalen på Kulturhuset. Den handlet om et tema som skaper stort engasjement blant folk; natur og nedbygging.

Hva ble sagt?

Norge jobbet for 30 prosent vern og restaurering internasjonalt. Da skulle det bare mangle om vi ikke fulgte opp her hjemme.

Vi må verne 30 prosent, og det blir en kamp. Vil ha reelt vern som nasjonalparker og naturreservat. Og det må være representativt.

Vernet i havet må skjerpes. Vi må verne flere områder. Og vernet må være reelt, og for eksempel omfatte flere fiskevernsoner.

Noen steder må kommuner kompenseres for naturvern.

Det er stort potensiale i kommunene for å gjenbruke arealer og fortette. Det behøver ikke være noen konflikt mellom arealnøytralitet og økonomisk vekst.

Når det gjelder bit for bit-nedbygging må vi ha mer nasjonal styring.

Det viktigste med en arealavgift vil være å bidra til at utbyggere prøver å unngå å betale den, gjennom å flytte investeringer til grå arealer.

Et naturbidrag på utbygginger må gå til restaurering av natur. Naturen bør helst gå i pluss. For utbyggere må nedbygging svi.

Hvem sa hva?

Det kan du få vite ved å se opptaket her:

8. mai deltok Ingrid Liland (MDG) og Mathilde Tybring-Gjedde (H) i den første samtalen på Kulturhuset. I en blå-grønn innramming, diskuterte de skatter og avgifter rettet mot forbruk og forurensing.

Hva ble sagt?

Forbud og krav er andre virkemidler som har vært vel så effektivt.

En nøkkel til økte CO2-priser er at man lykkes med å sikre omfordeling samtidig.

Vi har jobbet for en klimabelønning i mange år. Folk må oppleve at en klimaomstilling ikke bare er plagsom. Da kan vi ta inn penger fra de som forurenser mest, og dele ut inntektene bredt.

I programprosessen må vi diskutere de store løsningene som må til. Vi må ha høyere karbonpriser, men samtidig sikre at vi får industriomlegging, ikke utflagging og nedleggelser.

Avgift på jomfruelige materialer trengs for å gjøre det lønnsomt å bruke mindre.

Prinsippet om at forurenser skal betale må gjelde også for produkter som skaper mye avfall, som fast fashion.

Vi trenger en større grønn skattereform.

Vi må rigge skatte- og avgiftssystemet forbi klimaomstillingen. Vi må forbruke mindre og skifte hele økonomien over til sirkulærøkonomi.

Hvem sa hva?

Det kan du få vite ved å se opptaket her (starter etter 4.20 minutter):