Engasjer deg for ulven | WWF Norway

 


WWF anker dom i ulverettssaken

WWF Verdens naturfond anker dommen fra Oslo tingrett, hvor retten kom frem til at norsk rovdyrforvaltning ikke er lovstridig. WWF saksøkte den norske staten, fordi vi mener forvaltningen av ulv strider mot naturmangfoldloven, Grunnloven og Bernkonvensjonen.
 

Støtt rettssaken her

Hva skjer nå?

WWF Verdens naturfond har anket dommen fra Oslo tingrett, hvor retten kom frem til at norsk rovdyrforvaltning ikke er lovstridig.

– Vi mener at dommen er uriktig. Gjennom rettssaken hadde vi håpet i det minste å få klarhet i noen av de grunnleggende premissene for norsk ulveforvaltning: Hva slags nasjonale og internasjonale forpliktelser har Norge til å ta vare på fredede rovdyr i naturen vår? Hva betyr det egentlig at ulvebestanden skal være levedyktig i hele sitt utbredelsesområde? Hva slags krav stiller lovverket til begrunnelse av vedtak om å skyte dyr som er fredet? sier Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF Verdens naturfond.

– Disse og andre spørsmål har vi dessverre ikke fått svar på av tingretten. Tvert imot: Dommen er svakt begrunnet, og lar argumentene til WWF stå igjen uten drøftelse. Det kan vi ikke akseptere. Over hele verden ser vi nå et historisk tap av dyr. Verdens dyreliv er redusert med 60 prosent bare de siste 40 årene, og naturtapet skjer i like stort omfang her i Norge, sier Lomelde.

– For å snu denne trenden er det helt avgjørende at naturen blir beskyttet og forvaltet på en måte som sikrer levedyktige bestander og helhetlige økosystem i alle land.

Staten frifunnet
WWF gikk i fjor til søksmål mot Klima- og miljødepartementet med påstand om at den norske rovdyrforvaltningen strider med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Saken startet 24. april og varte fire dager i Oslo tingrett. Retten frifant staten ved Klima- og Miljødepartementet, og idømte WWF halvparten av saksomkostningene som staten og statens partshjelpere har hatt.

Ulven er kritisk truet i Norge. Likevel har myndighetene flere år på rad åpnet for omfattende lisensjakt. Ulven får kun etablere seg innenfor en ulvesone, som utgjør i underkant av 5 prosent av Norges areal. Det har ført til store konflikter. Utenfor sonen blir det raskt innvilget fellingstillatelse på ulv som befinner seg på feil side av den usynlige grensen. Ulv i Norge er i tillegg truet av innavl, noe som er et direkte resultat av en lav bestand og at lisensjakten fører til at ulver som kunne bedret den genestiske sammensetningen i bestanden skytes ut. Ulovlig jakt utgjør en tredje, alvorlig trussel.

Totalfredet og kritisk truet
Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen setter de overordnede rammebetingelsene for forvaltning av arter og uttak av vilt, herunder rovvilt, i Norge. Det klare utgangspunktet er at ulv er totalfredet og oppført på norsk Rødliste for truede arter 2015 som Kritisk truet, med ekstremt høy risiko for å dø ut. Ulv står dessuten i en særstilling som oppført i liste II til Bernkonvensjonen som igjen stiller særskilt strenge krav til beskyttelse av arten og dens leveområder. Lovverket åpner slik WWF ser det kun for noen snevre unntak fra forbudet mot å avlive ulv.

I dommen har imidlertid retten lagt til grunn en tolkning av lovverket som åpner for videre unntak fra fredningen. Både hensynet til tapte jaktinntekter og at folk opplever ulv som en belastning kan tillegges vekt, ifølge dommen fra Oslo Tingrett.

Vinteren 2017-2018 ble det registrert 70-71 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg ble det registrert 45 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige, ifølge de offisielle bestandstallene fra Rovdata.

 

WWF var tilstede i retten. Fra venstre: rovdyrekspert Marte Conradi, miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde og generalsekretær Bård Vegar Solhjell.

Vil du støtte oss i rettssaken? Les mer om hvordan du kan gjøre det her.

Hva har skjedd tidligere?

I utgangspunktet ville rovviltnemndene åpne for at 50 ulver kunne skytes i Norge under årets lisensjakt, tilsvarende 90 prosent av de helnorske ulvene. I sin klagebehandling fjernet Klima- og miljødepartementet 8 ulver fra kvoten, tilsvarende én flokk, og åpnet for at totalt 42 ulver kunne skytes. I tillegg til de 28 ulvene som kunne skytes i region 4 og 5, kunne ytterligere 14 ulver skytes i resten av landet. Til sammen tilsvarte dette om lag 75 prosent av de helnorske ulvene på det tidspunktet.

I tillegg til krav om at norsk ulveforvaltning må ta hensyn til nasjonale lover og internasjonale forpliktelser, krevde WWF også midlertidig forføyning av jakten før jul. Dette kravet ble tatt til følge og jakten ble umiddelbart stanset. Deretter fattet KLD et nytt fellingsvedtak på de 12 ulvene utenfor ulvesonen, samt 16 ulv innenfor sonen. WWF krevde midlertidig forføyning igjen. Den 5. januar kom kjennelsen fra retten at dette ikke blir tatt til følge. WWF anket denne kjennelsen, men endte med avslag. 28 ulver ble skutt i linsensjakten vinteren 2017/2018.

Det lave norske bestandsmålet for ulv har holdt ulvebestanden nede på et kritisk truet nivå. Bestandsmålet fra 2004 til 2016, var på tre helnorske valpekull av ulv i året. I 2016 vedtok Stortinget et nytt bestandsmål for ulv på 4-6 valpekull, medregnet grenseulver (ulver som lever både i Norge og Sverige). Samtidig skal det fremdeles være tre helnorske valpekull av ulv. WWF ønsker at bestandsmålet for ulv skal være 15 - 20 familiegrupper av ulv i Norge.