Engasjer deg for ulven | WWF Norway

 


WWF fikk ikke medhold i ulvesaken

  WWF saksøkte den norske staten, fordi vi mener forvaltningen av ulv strider mot naturmangfoldloven, Grunnloven og Bernkonvensjonen. WWF fikk ikke medhold av Oslo tingrett i at norsk rovdyrforvaltning er lovstridig. Retten frifinner staten ved Klima- og Miljødepartementet, og idømmer WWF halvparten av saksomkostningene som staten og statens partshjelpere har hatt.
 

Støtt rettssaken her

Hva skjer nå?

WWF har ikke fått medhold av Oslo tingrett i at norsk rovdyrforvaltning er lovstridig. – Vi er naturligvis skuffet, men det er ulven som har aller størst grunn til å være skuffet, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell.

– Vi mener det haster med en ny rovdyrforvaltning i Norge for å ta vare på norsk natur og hindre at presset øker på kritisk truede arter som ulven. Vi vil nå bruke de neste dagene på å lese dommen og vurdere hvordan vi håndterer dette videre, sier Solhjell.

Staten frifunnet
WWF gikk i fjor til søksmål mot Klima- og miljødepartementet med påstand om at den norske rovdyrforvaltningen strider med Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Saken startet 24. april og varte fire dager i Oslo tingrett. Nå er dommen falt. Retten frifinner staten ved Klima- og Miljødepartementet, og idømmer WWF halvparten av saksomkostningene som staten og statens partshjelpere har hatt.

Ulven er kritisk truet i Norge. Likevel har myndighetene flere år på rad åpnet for omfattende lisensjakt. Ulven får kun etablere seg innenfor en ulvesone, som utgjør i underkant av 5 prosent av Norges areal. Det har ført til store konflikter. Utenfor sonen blir det raskt innvilget fellingstillatelse på ulv som befinner seg på feil side av den usynlige grensen. Ulv i Norge er i tillegg truet av innavl, noe som er et direkte resultat av en lav bestand og at lisensjakten fører til at ulver som kunne bedret den genestiske sammensetningen i bestanden skytes ut. Ulovlig jakt utgjør en tredje, alvorlig trussel.

Totalfredet og kritisk truet
Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen setter de overordnede rammebetingelsene for forvaltning av arter og uttak av vilt, herunder rovvilt, i Norge. Det klare utgangspunktet er at ulv er totalfredet og oppført på norsk Rødliste for truede arter 2015 som Kritisk truet, med ekstremt høy risiko for å dø ut. Ulv står dessuten i en særstilling som oppført i liste II til Bernkonvensjonen som igjen stiller særskilt strenge krav til beskyttelse av arten og dens leveområder. Lovverket åpner slik WWF ser det kun for noen snevre unntak fra forbudet mot å avlive ulv.

I dommen har imidlertid retten lagt til grunn en tolkning av lovverket som åpner for videre unntak fra fredningen. Både hensynet til tapte jaktinntekter og at folk opplever ulv som en belastning kan tillegges vekt, ifølge dommen fra Oslo Tingrett. Det siste offisielle bestandstallet for ulv i Norge er fra vinteren 2016/2017. Da var den totale bestanden av helnorske ulver på 54-56. I tillegg var det 51-56 ulv som levde på begge sider av svenskegrensen.

Vil studere dommen nøye
– Vi vil nå gå nøye inn i dommen og domspremissene, for å vurdere hva vi gjør videre. For WWF er det viktig at rovdyrforvaltningen skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Slik er det ikke i dag. Vi har et politisk vedtatt bestandsmål for ulv som ikke er basert på naturfaglige vurderinger, og som dessuten fungerer som en maksimumsgrense for hvor mange ulver vi skal ha i dette landet. Det holder antall ulver nede på et kritisk lavt nivå, sier Solhjell.

– Det var ikke et lett valg for oss å gå til søksmål, men slik vi så det hadde vi ikke noe valg. Vi mener at den ulveforvaltningen vi har i dag strider med både Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF.


WWF var tilstede i retten. Fra venstre: rovdyrekspert Marte Conradi, miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde og generalsekretær Bård Vegar Solhjell.

Vil du støtte oss i rettssaken? Les mer om hvordan du kan gjøre det her.

Hva har skjedd tidligere?

I utgangspunktet ville rovviltnemndene åpne for at 50 ulver kunne skytes i Norge under årets lisensjakt, tilsvarende 90 prosent av de helnorske ulvene. I sin klagebehandling fjernet Klima- og miljødepartementet 8 ulver fra kvoten, tilsvarende én flokk, og åpnet for at totalt 42 ulver kunne skytes. I tillegg til de 28 ulvene som kunne skytes i region 4 og 5, kunne ytterligere 14 ulver skytes i resten av landet. Til sammen tilsvarte dette om lag 75 prosent av de helnorske ulvene på det tidspunktet.

I tillegg til krav om at norsk ulveforvaltning må ta hensyn til nasjonale lover og internasjonale forpliktelser, krevde WWF også midlertidig forføyning av jakten før jul. Dette kravet ble tatt til følge og jakten ble umiddelbart stanset. Deretter fattet KLD et nytt fellingsvedtak på de 12 ulvene utenfor ulvesonen, samt 16 ulv innenfor sonen. WWF krevde midlertidig forføyning igjen. Den 5. januar kom kjennelsen fra retten at dette ikke blir tatt til følge. WWF anket denne kjennelsen, men endte med avslag. 28 ulver ble skutt i linsensjakten vinteren 2017/2018.

Det lave norske bestandsmålet for ulv har holdt ulvebestanden nede på et kritisk truet nivå. Bestandsmålet fra 2004 til 2016, var på tre helnorske valpekull av ulv i året. I 2016 vedtok Stortinget et nytt bestandsmål for ulv på 4-6 valpekull, medregnet grenseulver (ulver som lever både i Norge og Sverige). Samtidig skal det fremdeles være tre helnorske valpekull av ulv. WWF ønsker at bestandsmålet for ulv skal være 15 - 20 familiegrupper av ulv i Norge.