WWFs utstilling på Rådhusplassen

I hele september, og første uka i oktober stiller WWF Verdens naturfond ut flotte bilder av en rekke arter fra ulike landskap og verdenshjørner på Rådhusplassen i Oslo.

De spektakulære bildene WWF viser frem, skal minne forbipasserende om den fantastiske naturen vi har rundt oss og hvor viktig det er å ta vare på den. Mister vi en art, risikerer vi å miste så mye mer.

I oktober lanserer WWF Living Planet Report, som gir en sterk indikator for jordas helse. Foreløpig viser alle funn at vårt forhold til naturen er ødelagt.

Menneskets overforbruk av jordens ressurser har ført til at vi står midt i en global naturkrise. Den dramatiske nedgangen i dyrebestandene påvirker vår matsikkerhet og levebrødet til milliarder av mennesker.

Hvis vi skal greie å snu den alarmerende utviklingen, må vi ta grep for mer natur.

Se alle artene her nedenfor.

Selvlysende sopp – naturens eget nattlys

Selvlysende grønne sopp

Visste du at noen sopper er selvlysende? Enkelte sopparter sender ut kjemisk lys, som kalles for bioluminescens. Noen lyser faktisk så sterkt at de kan brukes som leselamper. Under andre verdenskrig festet enkelte soldater lysved, trevirke angrepet av lysende sopp, til hjelmene for å kunne se hverandre i mørket i skyttergravene. Soppen er en uunnværlig brikke i naturen verden over.

Faktisk kan vi nesten ikke overleve uten den! Med sitt enorme og fantastiske nettverk av sopptråder (mycelium) under jorda, binder de store mengder karbon. De hjelper trær å hente ut mineraler og vann fra jorda og bryter ned biologisk materiale. Mange sopptyper blir også brukt i medisin og forskning.

Gaupa – Norges eneste ville kattedyr

Gaupe i skogen

Visste du at gaupa bidrar til å regulere byttedyrbestander, slik at sykdom ikke sprer seg blant dyrene eller at det blir for mye nedbeiting av vegetasjon? Gaupa lever i skogområder over hele landet. Den er sterkt truet, i stor grad på grunn av jakt tillatt av myndighetene.

Det antas at det er under 400 gauper igjen i Norge. Rovdyrene våre er en viktig del av naturen og naturens samspill. Skal vi sikre at vi har gaupe i norsk natur også i framtiden, må bestandsmålet økes og arten forvaltes mer bærekraftig.

Blekkspruten – en mester i forkledning

Blekksprut med sugekopper

Dette fascinerende bløtdyret har levd i verdenshavene i 500 millioner år, og noen blekksprutarter kan leve på flere tusen meters dyp. Visste du at blekkspruten er en mester til å kamuflere seg for rovdyr? De har en utrolig evne til å tilpasse sin egen farge og tekstur, slik at den nærmest går i ett med omgivelsene. Den tilpasser seg raskt endringer i økosystemet og kan på den måten være en indikator på om endringer skjer.

Blekkspruter er også intelligente. De kan være kreative og vise en form for læring, for eksempel gjennom å bruke redskaper, løse problemer for å få tak i mat, eller lage sitt eget skjulested. I dag står blekkspruten overfor utfordringer på samme måte som andre arter i havet.

Den trues av at leveområdene ødelegges og forurenses, i tillegg til at overfiske fører til mindre tilgang på bløtdyr, kreps og krabber som blekkspruten lever av.

Flamingoen – en rosa danseløve

Flamingoer i vann

Ingen danser som flamingoen. Denne ikoniske fuglen, kjent for sin lange hals og rosa farge, finner seg nemlig en passende partner ved å danse grasiøst i store flokker. Partneren beholder de til året etter.

Visste du at de får den flotte rosafargen av å spise alger og krepsdyr som in neholder betakaroten? Flamingoen lever i tropiske og subtropiske regioner med laguner og innsjøer. Når flamingoene vasser rundt med de store føttene sine i det grunne vannet virvler de opp organismer fra bunnen. Dette bidrar til mer oksygen i vannet, og til omrøring av organisk materiale, som også kommer andre arter til gode.

Flamingoens leveområder blir stadig mer ødelagt, og vannmassene endres på grunn av menneskelig påvirkning. I tillegg forårsaker lavtflyvende fly, turister og fuglekikkere forstyrrelser som kan påvirke fuglenes atferd og overlevelse.

Beveren – en dyktig ingeniør

Canadisk bever i vann

Visste du at beveren vedlikeholder sunne våtmarker og vannspeil som andre arter i økosystemet er avhengige av? Den trives best ved ferskvannskilder som elver og innsjøer, hvor den både bygger hytter og demninger av kvister, trestokker, jord og stein. Demningene bremser opp vannstrømmer og skaper nye miljøer der planter og dyr kan trives. Dette bidrar til mer organisk materiale i vannet, og reduserer nitrogenforurensingen som følge av menneskelig aktivitet i vassdragene.

Tap av leveområder og jakt har i flere år ført til en synkende beverbestand. Men i den siste tiden har beveren gjort et aldri så lite comeback! For eksempel gjeninnføres beveren i deler av Storbritannia, der den har vært helt utryddet.

La humla suse!

Humle på blomst

Visste du at hele syv av ti matvarer som dyrkes i verden, avhenger av pollinatorer? En av dem er humla. Den kan fly ved lavere tempera turer på nordligere breddegrader, og kommer på vingene tidligere på våren enn de fleste andre grupper bier. I disse områdene er humlene viktige pollinatorer.

Mellom all summingen hjelper disse små insektene med å bestøve planter, slik at naturen holder seg rik og blomstrende. De sørger for reproduksjon av blomstrende planter, som er både mat og husly for store og små skapninger. Tap av leveområder, sprøytemidler og klimaendringer er blant hovedårsakene til at det stadig blir færre humler. Disse superheltene står på utrettelig for oss!

Lundefugl – Nordens papegøye

Lundefugl med fisk i munnen

Visste du at lundefuglen er en verdifull indikatorart som gir forskere nødvendig informasjon om havets helse? Tar fuglen mindre fisk med hjem til ungene sine, er det en advarsel om at vi overfisker i havet. Lundefuglen hekker langs kysten på begge sider av Nord-Atlanteren.

I Norge kan du finne den i fuglefjell fra Rogaland til Øst-Finnmark, på Jan Mayen og Svalbard. Den største kolonien er på Røst i Lofoten. Lundefuglen lever av småfisk og marine virvelløse dyr, og er med på å regulere bestandene av disse.

Oljeforurensning og overfiske, samt klimaendringer som fører til at matfatet forflytter seg, er en trussel mot denne flotte, rødlista fuglen. Den ble tidligere jaktet for kjøtt, egg og fjær. I dag er lundefuglen en fredet art i Norge.

Axolotl – en salamandertype fra Mexico

En liten salamander på sort bakgrunn med rosa utstikkere

Visste du at axolotlen brukes til forskning? De kan nemlig danne sine egne kroppsdeler på nytt, som lemmer, hale og gjeller, til og med deler av øynene og hjernen kan denne lille tassen regenerere! Til forskjell fra de fleste andre amfibier som trekker på land når de blir voksne, blir axolotlen værende i vann. Den beholder sine utvendige gjeller i voksen alder.

Opprinnelig er den kun funnet i innsjøer i og ved Mexico by. Den er kritisk truet av utryddelse. De største truslene er forurensing, ødeleggelse av leveområdene og fremmede fiskearter som introduseres der den lever.

Hvalross – den største og mest ikoniske selarten i Arktis

Hvalross under vann

Visste du at hvalrossen er en nøkkelart i Arktis fordi den påvirker leveområdet til det bedre for mange andre arter som lever der? Hvalrosser er nemlig bunnfiskere. Når de dykker ned for å finne m at, roter de opp havbunnen med hjørnetennene sine på jakt etter skjell. Dermed frigjør de næringsstoffer, larvefisk og krepsdyr fra havbunnen. Dette kan igjen bli mat for mange andre arter, som fisk, sel og sjøfugl.

Hvalrosser er avhengige av havisen for å overleve, og bruker isen som en plattform både for å spise, slappe av og føde unger. Klimaendringer gjør at havisen trekker seg tilbake. Det fører blant annet til at hvalrossen blir nødt til å trekke opp på land, ofte i store ansamlinger på flere tusen dyr. Dette kan være farlig, fordi det fort kan oppstå panikk i flokken, med mange ulykker og skader som følge.

Afrikansk elefant – landjordas største pattedyr

Elefanter som tråkker i støv

Visste du at elefanten er nødvendig for eksistensen til afrikansk regnskog? Elefantene spiser massevis av planter, og gjødsler naturlig der de går. Mange titalls frukttrær er tilpasset til at bare elefanten kan spre frøene deres i skogen. Hvis ikke frøene spres, vil trærne forsvinne, sammen med en rekke andre arter som er helt avhengige av dem for å overleve. Økosystemet i regnskogen vil til slutt kollapse og forvandles til tørr savanne.

Elefanten er en truet dyreart, mye på grunn av ulovlig jakt på elfenben. Men avskoging, tap av leveområder og klimaendringer er også trusler mot elefanten. Opprettelse av verneområder som drives av, eller i samarbeid med lokalbefolkningen, er derfor en viktig løsning for å redde elefanten fra truslene.

Frosken – en pekepinn på miljøets helse

Rød og hvit frosk med sorte prikker på en blad

Her ser du en pilgiftfrosk fra Mellom-Amerika, som kalles for jordbærfrosk. Visste du at pilgiftfrosken har fått navnet fordi urfolk gjennom historien har brukt giften fra frosken på pilspissene til jakt? Frosken har en spesiell rolle i næringskjeden. Som rumpetroll spiser den alger som bidrar til å regulere miljøet i innsjøer.

Frosker er viktig mat for fugler, fisk, aper og slanger. Forsvinner froskene, vil det forstyrre hele næringskjeden i et økosystem. Frosker gir også forskere informasjon om miljøets helse. Huden deres er følsom for bakterier, kjemikalier og giftstoffer, og gjør dem dermed sårbare for miljøendringer.

Flodhesten – en ekte badenymfe!

Visste du at flodhesten sover under vann? Flodhestene lever langs elver og innsjøer i Afrika sør for Sahara, og de elsker vann! Faktisk kan de tilbringe opptil 16 timer om dagen nedsenket i elver og innsjøer for å kjøle seg ned.

Flodhesten er avgjørende for afrikanske innsjøer og elver, fordi alt de spiser på land tar de med seg tilbake til vannet der de hviler. Avføringen gir store mengder silisium, som transporteres i vannet og gir livsviktig gjødsel og næring til vannlevende organismer.

Ettersom det stadig blir færre flodhester, står disse økosystemene i fare. Flodhesten trues av ulovlig og uregulert jakt, mens leveområdene trues av landbruk som blant annet kan knyttes til økende vannforbruk.

Sebraen – savannens gartner

Sebra på savannen

Visste du at sebraens spisevaner er nødvendig for beitekvaliteten på vegetasjonen i områdene der den ferdes? Sebraene spiser gammel vekst, stengler og plantemateriale av lavere kvalitet. Dermed legger de til rette for at nye blader og gress kan vokse frem, og lager bedre forhold for andre planteetere. Ofte vil gnuer og gaseller følge etter sebraene og beite på de nye skuddene som vokser frem i kjølvannet.

Sebraen forekommer bare i Afrika. De er viktige byttedyr for savannens rovdyr, som løver og hyener. Rovdyrene bidrar til å begrense sebrabestanden og opprettholder likevekten i økosystemet.

I dag trues sebraen av jakt og tap av leveområder, spesielt under tørketiden der de konkurrerer med husdyr om vann. Mister vi sebraen, settes hele økosystemet ut av spill. Det vil få store konsekvenser for menneskene de deler hjemmet sitt med.

Rokke – en havbunnsarkitekt

Visste du at rokker, også kalt skater, bidrar til å opprettholde økosystemenes helse og funksjon? Når de svømmer over sandbunnen og graver i sanden på jakt etter mat, skaper de mikrohabitater for andre arter ved å virvle opp næringsstoffer.

Rokkene er også viktige åtseletere som rensker opp på havbunnen. De bringer med seg viktige næringsstoffer fra overflaten ned til havbunnen. Der spises det av dyreplankton og bunndyr, som igjen spises av fisk, fugl og sjøpattedyr.

Rokkene lever i de fleste marine økosystemer over hele verden og tilhører bruskfiskene, sammen med hai og helhodefisk.

Villrein – en ansvarsart

Visste du at nesten hele den europeiske bestanden av fjellevende villrein lever i Norge, og at flest finnes på Hardangervidda? Villreinen er et viktig byttedyr for norske rovdyr, som blant annet jerv. Historisk sett har villreinen til tider vært helt avgjørende for mennesker, som har fulgt reinen på vandringer for å utnytte matkilden.

Villreinens leveområder trues av nedbygging av natur, som hytte- og veibygging, i tillegg til kraftutbygging og andre menneskelige inngrep. Hvis vi sørger for å bevare villreinens leveområder, vil vi samtidig ta vare på mange av de andre artene som holder til i samme område.

Fordi den årlig foretar store vandringer mellom egnede beiteområder, trenger villreinen store områder for å klare seg.

Gorillaen – vår fjerne slektning

Visste du at gorillaen deler 98,3 prosent av sin genetiske kode med mennesker? Og i likhet med mennesker kan gorillaen utrykke følelser som glede og tristhet. Siden deres genetiske sammensetning er så lik menneskets, er de også sårbare for mange av de samme sykdommene. Gorillaen lever nær ekvator og har en nøkkelrolle i skogen. Når den spiser planter, spres frøene via avføringen og når den brøyter seg gjennom vegetasjonen får skogbunnen sollys, slik at nye planter kan vokse frem.

Ulovlig jakt har bidratt til at de to gorillaartene, vestgorilla og fjellgorilla, er oppført som truede arter på den globale rødlista. I Sentral-Afrika er menneskene avhengige av den samme naturen som gorillaene. De trenger mat, vann, medisiner og andre produkter. Når gorillaens leveområder beskyttes, vil dette også gi lokalbefolkningen en tryggere fremtid.

Adeliepingvinen – uunnværlig for den antarktiske næringskjeden

Visste du at pingvinene skiller ut en ekstremt konsentrert saltvannsløsning fra nesesaltkjertlene, noe som er avgjørende for vedlikeholdet av antarktiske økosystemer? Når tusenvis av pingviner skiller ut natrium, bidrar konsentrasjonen av salter og nitrogenholdig avfall til å lette flyten av materiale fra havet til land. Dette gjør jorda mer beboelig for bakterier.

Adeliepingvinen finnes langs hele kysten av det antarktiske kontinent. De spiser krill, maneter, blekksprut og fisk, og er selv en kilde til mat for rovdyr som leopardsel og spekkhoggere.

På grunn av stadig mindre sjøis blir det mindre mat å finne for pingvinene, derfor har pingvinbestanden blitt redusert med to tredjedeler. Ved å beskytte adeliepingviner hjelper vi å ta vare på havmiljøet deres, og det er bra for alt dyrelivet som avhenger av det.

Tareskogen – havets regnskog og karbonlager

Tareskog

Visste du at tareskogene langs norskekysten binder rundt én fjerdedel av de norske klimagassutslippene hvert år? Fotosyntesen i biomassen de produserer tar CO2 ut av atmosfæren og lagrer det som karbon i taren.

Tareskogen finner vi langs nordlige og tempererte kyster. Den danner livsgrunnlag for et mylder av maritimt liv. Her kan vi finne både krepsdyr og bløtdyr, som er god næring for både fisk og sjøfugl. Selv oter og sel oppsøker tareskogene for å finne mat.

Vi har de siste tiårene mistet mye tareskog på grunn av menneskelig aktivitet, der bunntråling er en av de største truslene. Det haster med å verne og restaurere flere havområder. En sunn tareskog er avgjørende for både havets og vår fremtid!

Pandaen et av verdens mest kjente, men sjeldne dyr

Panda med pandaunge

Visste du at pandaen sprer frø i bambusskogene der den lever, og slik bidrar til å opprettholde mangfoldet av planter som finnes? Pandaen finnes bare i seks fjellområder i Kina, der den fortsatt lever vilt i naturen.

En fullvoksen panda har få naturlige fiender. Noen rovdyr, som snøleoparden, kan angripe pandaunger, men det er menneskelig aktivitet som er den største trusselen. Mye av bambusskogene har blitt hugget ned for å dyrke mat, eller bli beitemark for husdyr. På 1970-tallet var det bare rundt 1 000 pandaer igjen. Men det finnes håp! Siden organisasjoner som WWF har jobbet hardt for å redde pandaen, er antallet økende. Nå nærmer det seg 2 000 pandaer, men fremdeles er den en sårbar art.

Sammen kan vi skape en positiv fremtid for mennesker og natur.

Tusen takk

Vi ønsker å takke Postkodelotteriet for støtten til denne utstillingen og til vårt arbeid for en fremtid der mennesker lever i harmoni med naturen. Les mer om Postkodelotteriet her.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.

Fant du det du lette etter?