To pingviner på et isflak med ryggen mot hverandre.

Pingvin

Spheniscidae

Tilstand i verden

Mangelfullt datagrunnlag

En art settes til kategori datamangel når usikkerhet om artens korrekte kategoriplassering er svært stor, og klart inkluderer hele spekteret av mulige kategorier fra og med CR til og med LC.

Se IUCNs vurdering av hver enkelt pingvinart i oversikten under.

Populasjon i verden

over 36 millioner

Bestanden varierer sterkt blant de ulike artene i pingvin-familien. Det finnes for eksempel over 7,5 millioner adeliepingviner (livskraftig), mens bestanden av galapagospingviner er nede i kun 1 200 individer og regnes som sterkt truet. De eneste artene som øker i bestand (2019) er adeliepingvinen og kongepingvinen.

Fakta om pingvin

En bøylepingvin på Antarktishalvøya.

Visste du at...

..."pingvin" er et synonym til "great auk", som var det engelske navnet på den nå utdødde geirfuglen (Pinguinus impennis)? Oppdagere på 1500-tallet observerte likheten mellom fuglene og ga pingvinen samme navnet som geirfuglen, til tross for at de ikke er nært beslektet.

Pingviner er en gruppe flygeudyktige sjøfugler i slekten Sphenisciformes og underfamilien Spheniscidae, som består av 17-20 ulike arter. I denne artikkelen forholder vi oss til IUCN Red Lists definisjon på 18 arter. Disse er:

  • Keiserpingvin (Aptenodytes forsteri) Nær truet
  • Kongepingvin (Aptenodytes patagonicus) Livskraftig
  • Klippehopperpingvin (Eudyptes chrysocome) Sårbar
  • Gulltoppingvin (Eudyptes chrysolophus) Sårbar
  • Langduskpingvin (Eudyptes moseleyi) Sterkt truet
  • Skogpingvin (Eudyptes pachyrhynchus) Nær truet
  • Snarespingvin (Eudyptes robustus) Sårbar
  • Hvitkinnpingvin (Eudyptes schlegeli) Nær truet
  • Hornpingvin (Eudyptes sclateri) Sterkt truet
  • Dvergpingvin (Eudyptula minor) Livskraftig
  • Guløyepingvin (Megadyptes antipodes) Sterkt truet
  • Adeliepingvin (Pygoscelis adeliae) Livskraftig
  • Ringpingvin (Pygoscelis antarcticus) Livskraftig
  • Bøylepingvin (Pygoscelis papua) Livskraftig
  • Kappingvin / brillepingvin (Spheniscus demersus) Sterkt truet
  • Humboldtpingvin (Spheniscus humboldti) Sårbar
  • Magellanpingvin (Spheniscus magellanicus) Livskraftig
  • Galapagospingvin (Spheniscus mendiculus) Sterkt truet
  • Vekt i kg

    1-40

  • Høyde i cm

    35-115

  • Hastighet i km/t (under vann)

    30-40

  • Dykkedybde (meter under vann)

    265

Kjennetegn

Hovedfargene på kroppen til pingvinene er sort på ryggen og hvit på buken, ofte med sorte striper på brystet og hvite prikker på hodet. Dette gir god kamuflasje for fiender både under og over vann. Noen av de ulike artene har i tillegg innslag av andre farger. Kroppen er tettpakket med fjær som regulerer og holder på varmen over og under vann.

Som hos andre fugler har pingvinene brystkam (en opphøying langs midten av brystbenet) hvor musklene til vingene er festet - men til tross for dette, kan ikke pingvinene fly. Vingene har gjennom artens evolusjon i stedet utviklet seg til å bli effektive årer som de bruker for å svømme under vann.

I dykket, som ligner mye på en flyvende fugl i lufta, brukes føttene til å styre. De korte svømmeføttene brukes også for å gå oppreist til lands. Pingvinen beveger seg i tillegg ved å skli på buken langs iskledte flater.

Høyde og vekt varierer sterkt mellom de ulike artene.

Nærbilde av en klippehopperpingvin
Noen pingviner har innslag av andre farger, sånn som disse gule hodefjærene hos klippehopperpingvinen.

Leveområder og utbredelse

Mange tenker på pingvinen som et antarktisk dyr, men det er faktisk bare to av artene, keiserpingvin og adeliepingvin, som har betydelig utbredelse på selve Antarktis. Åtte av de andre artene hekker hovedsakelig i nærliggende områder til det antarktiske kontinentet, mens ni andre arter hekker lenger nord. Noen lever så langt nord som Angola, Argentina, Australia, Chile, Namibia, New Zealand og Sør-Afrika. Galapagospingvinen lever faktisk så langt nord som Galapagosøyene - så vidt over ekvator.

Selv om noen arter altså lever i varmere strøk så foretrekker pingvinene i all hovedsak kalde områder. Langt inn på de iskledde landskapene lever de sammen i kolonier på opptil hundretusenvis av individer.

Pingvinenes liv

Lengden på livet til pingvinene varierer sterkt, men anslås til å være gjennomsnittlig mellom 15-20 år. De fleste artene feller fjær en gang hvert år.

Pingvinene er svært sosiale dyr. De lever gjerne sammen i enorme kolonier, men har samtidig et sterkt behov for å finne en unik partner.

Når en pingvin først finner en make, forblir de oftest trofaste til hverandre hele livet ut. Så snart de har funnet en partner, utfører de ulike aktiviteter for å styrke båndet seg i mellom. Det kan være gjennom å kalle på hverandre for å kjenne igjen partnerens lyder, "danse" sammen, kjæle med hverandre og nappe ut fjær på steder av kroppen den andre ikke kommer til, eller å imponere hverandre, for eksempel gjennom at hannen finner gode materialer til redet.

En gruppe adeliepingviner går utover et isflak.
Disse adeliepingvinene er klare til å stupe ut i vannet på jakt etter mat.

Mange ser på pingvinen som et fredelig dyr, men det oppstår ofte kamp mellom pingviner. Dette skjer når et voksent individ har mistet eller gått fra partneren sin, eller en ung pingvin skal formere seg for første gang, og trenger å finne en ny partner. Det ene dyret låser da gjerne det andre ved nakken og slår hverandre med vingene.

Pingviner flest har heller ikke store motforestillinger mot å oppholde seg i nærheten av mennesker. Dette henger trolig sammen med at pingviner i de fleste leveområder ikke har noen rovdyr å passe seg for og derfor heller ikke frykter menneskene.

Forplantning

De fleste pingvinene har en fast, årlig paringssesong; fra våren og gjennom sommeren, når mye av isen har smeltet og det er kort vei til sjøen for mat.

Så snart to pingviner har etablert et forhold, er det på tide å lage et rede. Alle pingviner lager reder, bortsett fra keiserpingviner og kongepingviner som kun oppbevarer eggene mellom beina for å varme dem. Redene og rugingen legges til et passende sted inne i kolonien. Redene kan bestå av alt fra hull i bakken, til steiner eller andre materialer. I områder hvor tilgangen på dette er sparsom er det utbredt at pingvinene stjeler materialer fra hverandre.

Hunnen legger egg kun dager etter paring. Pingvinene legger sjelden mer enn to egg, og keiser- og kongepingvinene legger kun ett egg. De fleste pingvinene legger kun egg én gang per sesong, med et unntak for dvergpingvinen som kan legge egg to til tre ganger per sesong. Så snart egget er lagt, tar hannen over ansvaret for å ruge på egget, mens hunnen starter turen ut mot sjøen for å finne mat.

En kongepingvinkoloni
En kongepingvinkoloni med både unge og voksne individer.

Rugetiden varer mellom 32 til 68 dager, avhengig av art. Jo større egg, jo lenger ruging. Både hannen og hunnen bytter på å ruge ut egget og å passe på de nyklekte ungene. Hunnen tar gjerne over etter 1-14 dager, før de igjen bytter på ansvaret flere ganger. Blant noen arter kan hannen ha ansvaret i lenger tid før hunnen returnerer, og blant keiserpingvinene står faktisk hannen for hele rugeperioden.

Dersom partneren ikke returnerer, vil individet som har ansvaret for rugingen eller ungene forbli på sin post i minst tre uker, før han/hun må forlate redet for å finne mat og overleve. Da blir egget eller ungene fritt vilt for fiender.

Så fort pingvinungen er ferdig utviklet, bruker den 1-3 dager på å bryte gjennom egget. Etter at de er klekket ut er ungene fullstendig avhengig av foreldrene, fram til de utvikler synsevne og fjær for å beskytte seg mot kulde og vann. De første ukene er kritiske for ungene, siden de ikke kan regulere sin egen kroppstemperatur.

Etter de er fullvoksne (55-100 dager gamle gjennomsnittlig) forlater pingvinene redet og returnerer ikke til kolonien før de er klare til å pare seg (2-8 år, avhengig av art). I løpet av denne perioden må de lære seg å fange sin egen mat, og samtidig unngå rovdyr i vannet.

Over halvparten av ungene dør i løpet av det første leveåret.

Kosthold

Pingvinen livnærer seg utelukkende av sjømat. Hovedretten er fisk (gjerne ansjos og sardiner), men de spiser også akkar, krepsdyr og krill.

Pingvinene kan spise opp til 20 kilo i ett måltid, og opp til 1,5 ganger sin egen vekt. Årsaken til det store inntaket er at de må holde seg på land i lange perioder uten mat og trenger store reserver, både til seg selv og ungene.

Siden pingvinene ikke lever i nærheten av ferskvann - i det minste ferskvann som ikke er frosset - er de avhengige av å drikke saltvann. I motsetning til oss mennesker og de fleste andre dyr, har de et effektivt filtreringssystem som renser saltet ut av vannet og ut igjen gjennom nebbet.

En gruppe kappingviner i vannkanten.
En gruppe kappingviner i vannkanten.

Trusler

Klimaendringer

Det er stor enighet blant forskere om at økende temperatur grunnet klimaendringer er den fremste årsaken til at pingvinbestandene i noen områder synker dramatisk.

Når isen smelter, forsvinner leveområdene til pingvinene. I tillegg forringes matfatet. Krill er for eksempel avhengig av polar-is for å reprodusere seg. Ansjos og sardiner lever i kjølig vann, og når havene blir varmere, flytter de seg lenger vekk fra land. Det er begrenset hvor langt pingvinene kan svømme for å finne mat, og er derfor sårbare når matkildene forsvinner for langt ut på havet.

Ekstremnedbøret som klimaendringene kan skape er også en trussel mot pingvinungene. Før de utvikler den tett fjærdrakten, har de kun et dunlag som varmeisolasjon. Dette dunlaget holder ikke mye på varmen hvis det blir for vått.

Overlevde dinosaurene

Fossiler har datert den tidligste slektningen av pingvinene over 60 millioner år tilbake i tid. Det betyr at denne urpingvinen faktisk overlevde masseutryddelsen av dinosaurene!

Tap av leveområder

Stadig flere av pingvinenes naturlige leveområder går tapt til utbygging av gruver, fabrikker og havner. Skipstrafikken dette skaper gir igjen nye trusler i form av forurensning, oljeutslipp og forstyrrende støy.

Leveområdene forringes også av at mennesker konkurrerer med pingviner om den samme maten.

Andre trusler

Pingvinen har ikke vært truet av andre rovdyr til lands, men det har i seinere år skjedd hendelser hvor rever som har blitt introdusert til nærliggende områder har angrepet voksne pingviner og unger. Fremmede arter truer også naturen hvor pingvinene lager reder.

På Galapagos har rotter og mus oppdaget pingvinegg som en ny matkilde. Det forekommer også at mennesker høster pingvinegg ulovlig.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.