Papegøye

Psittaciformes

Tilstand i verden

Livskraftig

En art tilhører kategorien livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE.

Minst 18 papegøyearter antas å være truet eller kritisk truet av ulovlig handel, eller ulovlig handel i kombinasjon med andre faktorer slik som tap av leveområder. Ytterligere 40 arter er ansett som sårbar.

Populasjon i verden

N/A

Med over 350 papegøyearter er det vanskelig å estimere nøyaktig hvor mange papegøyer det er i verden.

Fakta om papegøyer

Papegøyer er en orden av fugler som består av mer enn 350 arter. Kakaduer, araer, parakitter og undulater er alle eksempler på papegøyefugler.

For å bli klassifisert som papegøye, må fuglen ha buet nebb og zygodaktyle føtter. Zygodaktyli betyr at det er fire tær på hver fot, med to tær som peker fremover og to som peker bakover.

Papegøyene deles inn i fire familier:

  • Kakadufamilien (Cacatuidae)
  • Papegøyefamilien (Psittacidae)
  • Parakittfamilien (Psittaculidae)
  • Kakapofamilien (Strigopidae)

Sammen med kråkefugler og ravner, regnes papegøyer som de mest intelligente av alle fugler. De er gode på å løse problemer og gåter, de kan gjenkjenne seg selv i et speil og legge planer for egne fremtidige behov. Mange arter er også dyktige på å bruke verktøy, og kan kommunisere ved hjelp av lyder og språk.

  • Vekt (g)

    63-1500

  • Lengde (cm)

    9-100

Kjennetegn

Papegøyer kjennetegnes på de fargerike fjærdraktene. Mange er flerfarget, men noen er også ensfarget.

De ulike artene varierer i størrelse. Store araer kan måle en meter fra hode til haletipp, mens pygmepapegøyer fra Ny-Guinea bare er 9 cm lange og veier ikke mer enn rundt ti gram. Felles for de alle er det krumme nebbet og tåstillingen på føttene.

En plommehodeparakitt sitter på ei grein.
Papegøyer kjennetegnes blant annet på de fargerike fjærdraktene. Her ser vi en plommehodeparakitt (Psittacula cyanocephala).

Leveområder og utbredelse

Papegøyer finnes i varmt klima over mesteparten av kloden. Det største mangfoldet finnes i Australasia, Mellom-Amerika og Sør-Amerika.

De fleste papegøyeartene lever i tropiske og subtropiske skoger. Noen forekommer også i temperert vegetasjon i fjellkjeder, andre på gressletter. Noen papegøyer har også tilpasset seg livet langs kysten.

Papegøyearten kakapo (Strigops habroptila), som er endemisk for New Zealand, er den eneste papegøyearten som ikke kan fly. Til det er vingene for korte og kroppen for tung - vekta kan komme opp mot 3-4 kg. Kakapo har dermed tilpasset seg et liv på bakken.

Derfor er papegøyen viktig

Siden størsteparten av papegøyeartene lever i skogsområder, bidrar de til det viktige arbeidet med å spre frø og pollinere planter.

En hyasintara flyr på himmelen.
En hyasintara (Anodorhynchus hyacinthinus) på flytur i Bolivia.

Papegøyens liv

Papegøyer er sosiale skapninger. Flesteparten av alle artene lever i flokker. Et eksempel er grå jakopapegøye som lever i flokker på 20 til 30 fugler.

Papegøyer er byttedyr for andre arter, som rovfugler, slanger og større kattedyr. Ved å leve i flokk er de bedre rustet mot rovdyr, da hele flokken kan holde utkikk og passe på hverandre. Flokktilværelsen gir også mulighet for hyppig og varierende sosial interaksjon, lek og læring.

Mesteparten av papegøyeartene er dagaktive, men noen, som kakapo, er nattaktive. De sover om dagen og leter etter mat om natten.

I vill tilstand kan papegøyer leve til de blir rundt 80 år gamle. I fangenskap kan de bli over 100 år.

En flokk grønnvingerødaraer sitter på en leirvegg i Peru.
Papegøyer er sosiale skapninger og opptrer som oftest i større flokker. Her en gruppe grønnvingerødaraer (Ara chloropterus).

Forplantning

Mange papegøyearter er monogame. Det vil si at når de har funnet seg en partner, varer dette forholdet livet ut.

Papegøyer er som de fleste andre fugler og legger eggene sine i reir. Noen arter legger også eggene sine i hulrom i trærne, i tunneler under bakken, i bergsprekker eller i termitthauger.

Papegøyer legger vanligvis to til åtte egg om gangen. Et papegøyeegg må ruges på i 18 til 30 dager før det klekker. Både hannen og hunnen bytter på å ruge og begge hjelper til med å oppdra ungene så snart de klekkes.

Når ungene kommer ut av egget, har de kun et tynt lag med dun på kroppen, og de er avhengig av foreldrene sine for å holde varmen. Ungene er blinde de første to ukene av livet. Når de er tre uker gamle, begynner fjærdrakten å vokse ut.

Ungene anses som fullvoksne når de er mellom ett og fire år gamle, avhengig av arten.

Kosthold

Papegøyer er altetende, noe som betyr at de kan spise både kjøtt og planter.

Kostholdet til de aller fleste papegøyeartene består av nøtter, frukt, bær, blomster, knopper, nektar, røtter, frø, larver og insekter.

En gullkronet amazonpapegøye sitter på en grein.
Gullkronet amazon (Amazona ochrocephala).

Trusler

Ulovlig handel

På grunn av den høye intelligensen og de sosiale ferdighetene, er papegøyer de mest populære fugleartene å ha som kjæledyr. Dette er også grunnen til at ulovlig handel er en av de største truslene mot papegøyer.

Blant de mest etterspurte papegøyene av samlere er de blå hyasintaraene. Dette er den største av alle arapapegøyene og den største flyvende papegøyearten. Hyansintaraen er verdsatt for den strålende blåfargen, størrelsen, intelligensen og det faktum at det er en sjelden art.

CITES-kovensjonen (Convention on International Trade of Endangered Species) forbyr salg av ville arter, men papegøyenes popularitet gjør at den ulovlige handelen fortsetter.

Tap av leveområder

Over 80 prosent av verdens papegøyearter er avhengige av skogene for å overleve. På grunn av overhogst, står mange av artene nå i fare for å bli utryddet.

Ødeleggelse av leveområder, i kombinasjon med jakt, har ført til at minst 27 papegøyearter blitt utryddet de siste 400 årene

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.