Løve

Det er ikke uten grunn at den afrikanske løven kalles for kongen av Afrika. Den er det største kattedyret i Afrika, og ser ikke så rent lite majestetisk ut. Det er hannene som har den store velkjente manken. Som oftest er den mørk, nesten svart. Hunnløvene er helt lyse, uten manke. Ungene blir født med mørke flekker i pelsen. Det skal gjøre det lettere for dem å gjemme seg. Flekkene blir som regel gradivis lysere når de blir eldre.

Tidligere var løven et av de landlevende pattedyrene med størst utbredelse i verden. De levde over hele Afrika, Sør-Europa, Nord-Amerika og i Asia. Bestanden har trolig vært oppe i én million dyr.

I dag finner vi løver primært i Afrika. De største bestandene lever i beskyttede områder i Botswana, Kenya, Sør-Afrika, Tanzania og Zambia.

Det finnes også en liten bestand av asiatisk løve i India! I Gir Forest National Park lever verdens siste bestand av asiatisk løve. Underarten er kritisk truet, men de siste årene har bestanden økt og teller i dag 600 individer.

Løven er øverst i næringskjeden, og er derfor helt avgjørende for å bevare balansen i økosystemet i sitt leveområde. Sebra og gnu er blant løvens viktigste næringskilder. Derfor har det store kattedyret en helt essensiell funksjon når det gjelder å opprettholde en sunn bestand av disse artene. Løvens byttedyr er igjen viktig for skogens og gresslettenes tilstand i habitatet.

Løver er det mest sosiale av alle store kattedyr. De lever i familiegrupper som kan bestå av alt fra tre til langt flere individer. Gjennomsnittlig tall i for eksempel Kruger National Park og Serengeti er 13 individer.

Familiegruppene består av hunnløver, ungene deres og en dominant hann. Hannene må stadig forsvare posisjonen sin mot andre hannløver, og klarer som regel ikke å beholde posisjonen sin i mer enn to år. Når en ny hann tar over en flokk kan den drepe små løveunger slik at de raskere får produsert eget avkom.

Man skulle kanskje tro at det var hannløvene som jaktet mest, men det er det hovedsakelig hunnene som tar seg av.

Hunnløvene får som oftest unger samtidig, og kullstørrelsen varierer mellom en til seks unger. Hele familieflokken tar seg av ungene i fellesskap, og ungene dies oftere av andre enn moren. Når noen skal ut og jakte, tar de andre hunnene seg av ungene i mellomtiden.

Løver er rovdyr og spiser kjøtt. Hjortedyr, sebra og gnu er noen av artene som står på menyen. Mange av disse dyrene er raskere enn løvene, derfor samarbeider ofte flere løver om å legge ned et byttedyr. Løver kan jakte alene om muligheten byr seg. De kan også stjele kadavre fra hyener eller villhunder.

Om mennesker har etablert seg med husdyr i nærheten av løvenes levområder, kan de ta kveg.

Når jakten er over kan løvene krangle litt om hvem som får spise først. Ungene er de siste som får spise. Unge løver er ikke med på jakt før de er ett år gamle

Løver lever i dag i kun 8% av sitt tidligere utbredelsesområde. Flere løvebestander har blir mindre og isolerte, som igjen påvirker tilførsel av nye gener og evnen til å reprodusere. Tap av leveområder påvirker også byttedyrene til løvene, som de er avhengige av for å overleve.

Løver som lever utenfor naturvernområder, eller i områder med mindre tilgang av byttedyr, kan ta husdyr som kuer og geiter. Det kan føre til at bønder dreper løver for å beskytte buskapen og familien sin.

Etterspørselen etter ben fra løver har den siste tide økt. Løveben blir brukt i tradisjonell kinesisk medisin. Noen ganger som et substitutt for tigerben, som er enda vanskeligere å få tak i.