En kongeørn sitter på et snødekt underlag og kikker rundt seg.

Kongeørn

Aquila chrysaetos

Livskraftig

Livskraftig

En art tilhører kategorien livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE.

Bestand i Norge

> 3100

Den norske hekkebestanden er anslått til mellom 2 400 og 3 100 individer (Heggøy og Øien 2014, Shimmings & Øien 2015). Bestandsestimatet i Dahl et al. (2015) er noe lavere, men dette dekker ikke hele Norge. Bestanden har økt siden arten ble fredet i 1971, og rapporter tyder på at det fortsatt er en liten vekst i bestanden (Heggøy og Øien 2014).

Produksjonsdata fra seks overvåkingsområder (TOV-data: Lund i Rogaland, Gjerstad i Aust-Agder, Hardangervidda SV, Femundsområdet S, Dovrefjell NV og Børgefjell) tyder imidlertid på en liten nedgang i ungeproduksjonen for perioden 1992 - 2014, noe som særlig er forårsaket av en del dårlige produksjonsår etter 2008 (Kålås & Gjershaug 2015, Rovdata 2014). Om dette er del av en naturlig dynamikk eller del av en mer langsiktig trend som på sikt kan føre til bestandsnedgang, er foreløpig uavklart. Arten plasseres nå i kategori LC, da hekkebestand ser ut til å være stabil og er over 2000 reproduserende individer.

Fakta om kongeørn

Kongeørn (Aquila Crysaetos) er en stor rovfuglart i haukefamilien (Accipitridae). Den er Norges nest største rovfugl etter havørn. Det latinske navnet betyr "Den gyldne ørn", trolig på grunn av de gyllenbrune fjærene på hodet. Kongeørnen er delt inn i seks ulike underarter.

En voksen kongeørn har fjærdrakt i mørkebrun farge. Issen og nakken er gyllengul. Oversiden av vingene er vanligvis blekt gulbrune. Kongeørnens velkjente, kraftfulle kroknebb er svart ytterst og gult innerst mot hodet. Underkroppen er fjærkledd nesten helt ned til den svært mektige foten. Foten har kraftige, svarte klør som han bli over 5 centimeter lange, og blekt gul, naken hud. De store øynene har utmerket fargesyn og kan se byttedyr på lang avstand.

Hunnen er betydelig større enn hannen, både i vekt og vingespenn. Fjærdrakten er imidlertid lik.

Ungfuglene har mørkebrun fjærdrakt med hvite partier under vingene. Flyvefjærene har en karakteristisk hvit base, og hovedsakelig hvit hale med et mørkt endebånd ytterst. Drakten blir fullvoksen først etter 5-8 år. I løpet av denne tiden blir de hvite delene av fjærdrakten blir gradvis brune og til slutt forsvinner de hvite partiene helt.

Kongeørnen er som regel en stillferdig skapning, men i paringstiden roper og skriker den i området rundt reiret.

Det er ikke uvanlig å forveksle kongeørn med både fjellvåk (Buteo lagopus) og havørn (Haliaeetus albicilla). Fjellvåken er imidlertid mye mindre og har lysere vinger med en mørk flekk under vingeknoken. Havørnen, som er enda større enn kongeørn, er vanskeligere å skille. De viktigste kjennetegnene er at kongeørnen har en lengre og rettere stjert, og i flukt holder den vingene i en klarere V-form enn havørnens rette vingespenn.

Leveområder og utbredelse

I utlandet

Kongeørnen holder til over store deler av den nordlige halvkule, fra ørkenområder og tundra til havnivå opp høye fjell. Den er faktisk observert så høyt som 6 020 meter over havet I Himalaya. Utbredelsen er størst i Europa, Asia og Nord-Amerika. I Afrika er bestanden mer fragmentert og kan være i ferd med å dø ut i enkelte områder.

I Norge

Kongeørnen hekker over nesten hele landet. De eneste fylkene du ikke vil finne den er Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold. Nord i Norge oppholder den seg mest i innlandet, men er å finne langs kysten og i heitrakter helt fra Øst-Finnmark til Agderfylkene.

En kongeørn sitter på en trestubbe i et snødekt landskap.
Selv om havørnen kan bli noe større, er det kongeørnen som er selve majesteten blant norske fugler.

Kongeørnens liv

Kongeørnen foretrekker habitater langt unna mennesker. I hekketida oppsøker kongeørnen rolige steder uten forstyrrelser, slik som klipper og store trær langt vekk fra folk.

Den eldste registrerte kongeørnen i vill natur ble 32 år gammel. I fangenskap kan de bli opp mot 50 år gamle.

Når to kongeørner finner sammen, lever de i parforhold gjennom hele livet, og tar seg egne territorier. Disse forsvarer de mot andre kongeørner gjennom hele året. Territoriet kan inneholde flere ulike reirplasser, som de kan skifte mellom gjennom ulike år. Kongeørnene beholder likevel de samme reirplassene gjennom mange år.

Forplantning

Når kongeørnen er fem-seks år gammel blir den forplantningsdyktig. Hannen drar da på leting etter en partner - og kurtiserer henne blant annet gjennom spektakulære "flyshow"!

Hekking foregår i perioden mars-april.

Når de skal finne et reir, velger de gjerne en gjemt hylle beskyttet av et overheng i en bratt fjellvegg eller i øvre del av et stort tre, oftest en furu. Trehekking er mest vanlig i innlandet, mens på kysten foregår det nesten alltid i bergvegger. Reirene byggest av kvister, greiner og bar.

Da legger de som regel to egg (kan variere mellom ett og tre) med noen dagers intervaller, som klekkes etter en og en halv måned med ruging. Begge kjønn bidrar til rugingen, men hunnen står for hoveddelen.

Dersom det er lite tilgang på mat i området eller kongeørnene blir forstyrret av mennesker eller andre dyr, kan de ofte avbryte hekkingen.

Når eggene klekkes, får kongeørnene som vanlig en eller to flyvedyktige unger. Ungene kjemper om maten, og den eller de minste blir ofte utkonkurrert av den eller de største søsknene, og sulter i hjel. Store unger kan også angripe og drepe de svakere søsknene.

Ungfuglene forblir i området rundt reiret og mates av foreldrene i rundt 70-80 dager, helt fram til de er uavhengige i juli eller seinere. Da forlater de foreldrene og trekker ut mot kysten eller sørøstover til Sverige og Østersjøen. Noen kan bli værende i områdene rundt reiret, men vil ikke være velkomne lenger ved inngangen av neste hekkesesong.

Kongeørnen hekker som regel hvert år, men kan avstå fra hekking i år hvor det er lite tilgang på mat.

En kongeørn går inn for landing i et snødekt landskap.
Mon tro om denne kongeørnen har satt øynene i noe godt?

Kosthold

Kongeørnen har en variert diett, avhengig av geografisk område, men holder seg helst til andre fugler og småvilt. Hønsefugler, ender, hare, skogsfugl, rype og rev er populære byttedyr. Den kan også nedlegge større viltdyr, slik som lam og kalver, men det er ofte skadde, syke eller tamme dyr. De spiser også åtsel.

Dietten til kongeørn varierer både med tid på året og hvor det er i landet. De vanligst påviste byttedyrene er hare, skogsfugl og rype, rev, reinkalver, lam og ulike åtsel.

Når kongeørnen skal angripe et byttedyr, stuper de ned med en toppfart på rundt 150 km/t og griper hardt tak i dyret med to av klørne, som gjør at byttet penetreres og drepes. De angriper gjerne ryggen til byttedyret. Som oftest dreper de byttet med dette anslaget, men kampen kan også trekke ut.

Kongeørnen klarer naturlig nok ikke å spise opp et helt dyr med en gang, men passer på at ingen andre får ta del i restene. De oppholder seg gjerne i høyden over det døde kadaveret, og jager vekk inntrengere som måtte komme.

Parene samarbeider gjerne om jakten.

En kongeørn i flukt i et snødekt landskap

Tålmodighet er en dyd

Kongeørnen kan fly hundrevis av kilometer i jakten på mat.

Trusler mot kongeørn

Kongeørnen er i dag regnet som livskraftig i Norge og er ikke betydelig truet av noen eksterne forhold. Den er også toppredator i sin næringskjede, og blir ikke jaktet på av andre dyr, selv om den kan bli plaget og "ertet" av kråkefugler og andre større fugler.

Forstyrrelser og inngrep

Men hekkeperioden ødelegges fort dersom det er store forstyrrelser i områdene rundt reiret. Dette kan eksempelvis være utbygging og andre menneskelige inngrep. God arealplanlegging som tar hensyn til kongeørnenes hekking er en forutsetning for stabile og gode forplantningsforhold.

Mangel på mat

Kongeørnen står gjerne over en hekkesesong dersom det er mangel på mat i området. Det gjør at forplantningen til kongeørnen svekkes dersom bestanden av byttedyr minsker innenfor territoriene.

Vindmøller

Vindmøller er dessverre også en betydelig kilde til dødelighet blant kongeørnene, i likhet med mange andre fugler.

Jakt

I 1846 ble det innført skuddpremie på kongeørn. Den ble et populært jaktdyr, og bestanden ble svekket kraftig fram til den ble totalfredet i Norge i 1968. I dag er kongeørnen beskyttet av naturmangfoldsloven.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.