Knølhval

Megaptera novaeangliae

Tilstand i verden

Livskraftig

En art tilhører kategorien livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE.

Populasjon i verden

84 000

Fakta om knølhval

Knølhvaler inngår i gruppa bardehvaler (Mysticeti), som er en av to hovedgrupper hvaler (Cetacea). Bardehvalene har ikke tenner, men barder, som de bruker til å filtrere ut maten fra sjøvannet.

Hannene kalles okser, hunnene kuer og ungene kalver.

Kjennetegn

Knølhvaler er hovedsakelig svarte eller grå. Buken er hvit, og undersiden av de lange sidefinnene (sveivene) er hvite. Som hos alle andre hvaler er kroppen strømlinjeformet, hårløs og glatt - på denne måten glir de lett gjennom vannet. Foran den lille ryggfinnen har knølhvalen en særegen pukkel.

Til tross for den store, lange kroppen, nærmest flyr knølhvalene gjennom luften i det de hiver seg opp av havet. Denne luftakrobatikken, samt en vakker og kompleks sang, er noe av det knølhvalene er mest kjent for.

En knølhval hiver seg gjennom luften
Knølhvalene er kjent for å sprette opp av havet og kaste seg gjennom luften.

Knølhvalens sang

Knølhvalsanger blir sunget av alle hvalene i det samme havområdet, og de synger den samme sangen til tross for enorme avstander - det kan være opptil 5000 kilometer mellom gruppene i den samme bestanden. Endres sangen, så synger alle hvalene den nye sangen.

Denne sangoverføringen kan skje når ulike grupper blander seg under migrasjon eller når de møtes på felles sommerfôringsplasser.

Kjært barn har mange navn

På norsk har knølhvalen har fått navnet sitt etter de mange utvekstene, knølene, den har på hodet, underkjeven og finnene. Derimot har den pukkelformede ryggen gitt den navnet pukkelhval på dansk og humpback whale på engelsk.

Leveområder

Knølhvaler vandrer årlig mellom høye og lave breddegrader. Vintrene tilbringes i varme, subtropiske farvann, hvor de parer seg og kalver. Når sommeren kommer, vandrer de tilbake til kaldere farvann hvor de beste fôringsplassene befinner seg.

  • På den nordlige halvkule finnes knølhvaler i det nordlige Stillehavet, fra Sørøst-Alaska til Prince William-sundet og Britisk Columbia. Disse vandrer sesongmessig til Hawaii, Californiabukta, Mexico og Costa Rica.
  • Knølhvaler fra de vestlige Aleutene-øyene og Beringhavet, migrerer til de nordlige Marianene, Taiwan, Japan, Filippinene og Korea.
  • I det nordvestlige Atlanterhavet beiter knølhvaler om sommeren utenfor Island, Sør-Grønland, Norge, Svalbard og østkysten av Canada og USA. Denne gruppen migrerer sørover til Karibia, og sør fra det sørlige Bahamas til Grenada, Grenadinene og Venezuela.
Halefinnen til en knølhval stikker opp av havet i solnedgang
Knølhval i solnedgang.

Knølhvalens liv

Forplantning

Hvalkuene får unger omtrent hvert annet til fjerde år. De går drektige i 11-12 måneder og får én kalv. Takket være morens næringsrike melk, kan kalvene vokse en halv meter i måneden mens de ammer. Hvalkuene dier sine nyfødte kalver i varmt, grunt vann.

Siden knølhvalene ikke har tenner, er det vanskelig å definere alder på dem, men de antas å leve til de er omkring 80 år.

Kosthold

Knølhvalen filtrerer maten gjennom bardene i overkjeven. På menyen står krill, ansjos, torsk, sardiner, makrell, lodde og annen stimfisk.

Noen knølhvaler har blitt observert i det de fanger byttet sitt via et "boblenett". Hvalene dykker dypt ned i havet, før de svømmer opp i et spiralmønster mens de slipper en jevn strøm av luftbobler fra blåsehullene sine. Når boblene stiger, danner de et "nett" som omgir fiskestimen. Hvalene svømmer deretter opp gjennom midten av boblenettet og kan meske seg med byttet fanget inne.

Tre knølhvaler stikker hodet opp av havet i jakten på mat.
De beste fôringsplassene er i kalde farvann. Her fra Alaska, USA.

Trusler

Jakt

Knølhvaler ble jaktet på kommersielt for oljen, kjøttet og bardene fra 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. En mangefull forvaltning førte til en sterk reduksjon av hvalbestandene.

For 30 år siden forbød den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) kommersiell hvalfangst, etter at noen hvalarter var nær ved å bli utryddet – deriblant knølhvalen, som ble oppført som truet på IUCNs rødliste i 1988. I dag er bestanden på vei opp igjen. Dette er et bevis på at internasjonale avtaler kan fungere.

Selv om bestanden i dag er på vei opp, er det fortsatt en del bekymring knyttet til de mindre knølhvalgruppene, inkludert de i Arabiahavet, det nordvestlige Stillehavet, vestkysten av Afrika og deler av Oceania.

Knølhvaljakt finnes i dag fortsatt på Grønland og ved kysten av de karibiske øyene Grenadinene og St. Vincent, men jakten er begrenset til 1-2 dyr i året.

Andre trusler

Av andre faktorer som truer knølhvalbestanden finner vi forurensning og forsøpling, kollisjoner med skip, fiskeredskaper som garn og tau, og olje- og gassboring.

I tillegg viser ny forskning at klimaendringer også utgjør en trussel. Når havet stiger og blir varmere, får det konsekvenser for krillpopulasjoner i sentrale områder, hvilket igjen har stor effekt på den globale hval- og delfinbestanden.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.