En grønlandssel ligger på isen sammen med ungen sin.

Grønlandssel

Pagophilus groenlandicus

Tilstand i verden

Livskraftig

En art tilhører kategorien livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE.

Populasjon i verden

Ca. 9 500 000

Nordvestatlanterbestanden: 7,5 millioner
Vesterisbestanden: 430 000
Østisbestanden: 1,6 millioner

Det har imidlertid blitt observert en nedgang i årlig ungeproduksjon både i Vesterisenbestanden og i Østisenbestanden de siste årene.
IUCN

Fakta om grønlandssel

Grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) er en av 19 selarter i familien ekte seler (Phocidae). Alle de norske selartene tilhører denne familien.

Grønnlandsselens latinske navn betyr "Iselsker fra Grønland". Dette kommer trolig av at grønlandsselen er avhengig av havisen for å føde ungene sine.

  • Lengde (cm)

    160-190

  • Vekt (kg)

    120-200

Kjennetegn

Voksne grønlandsseler har en sølvgrå pels og svart maske i fjeset. På ryggen har de et svart mønster som kan minne om en harpe eller en sal, derav navnene harp seal og saddleback seal som grønlandsselen kalles på engelsk.

Eldre hanner blir gjerne litt mer gulhvite, mens ungdyrene er grå med mer uregelmessige, svarte flekker. Nyfødte seler har en lang, hvit pels og kalles av den grunn "kvitunger". To til tre uker etter fødselen mister ungene den lange pelsen og får den samme grå, korthårede og svartflekkede pelsen som ungdyrene.

De har et tykt fettlager som beskytter dem mot lave temperaturer. Dette fettlageret er også en viktig energireserve for dårlige tider og gjør kroppene deres mer strømlinjeformede slik at de enklere kan manøvrere i vannet.

Hannene er litt større enn hunnene.

En liten kvitunge sammen med moren sin.
Nyfødte seler har lang, hvit pels. Voksne seler har en sølvgrå pels, svart maske i fjeset og et svart flekkmønster på ryggen.

Leveområder og utbredelse

Grønlandsselen finnes kun i det nordlige Atlanterhavet, fra Karahavet i øst til Newfoundland i vest.

Det er tre bestander av grønlandsseler:

  • Nordvestatlanterbestanden: Holder til i det nordvestlige Atlanterhavet utenfor Canadas østkyst. Yngler og røyter både utenfor kysten av Newfoundland og Labrador og i Gulfen av St. Lawrence.
  • Vesterisbestanden: Holder til utenfor kysten av Øst-Grønland. Yngler og røyter i Vestisen nær Jan Mayen.
  • Østisbestanden: Holder til i Barentshavet. Yngler og røyter i Østisen i Kvitehavet, Russland.

Utenom yngle- og røyteperioden i mars–mai, drar grønlandsselene ut på ut på lange beitevandringer. Nordvestatlanterbestanden beiter i de arktiske områdene mellom Canada og Grønland. Vesterisbestanden beiter i områdene rundt Svalbard og de nordlige delene av Barentshavet. Østisbestanden reiser nordover på beitevandring.

Grønlandsselens liv

Grønlandsselen tilbringer mye mer tid i havet enn på land. De er svært sosiale og blir sjeldent observert alene.

I yngle- og røyteperioden samles de i store kolonier på flere tusen individer - da er det kanskje ikke så rart at de også er nokså høylytte. Voksne seler har mer enn 19 former for vokalisering som de bruker når de kurtiserer hverandre i paringstiden. De kan også lage knurre- og kranglelyder for å skremmer bort rovdyr. Selunger kommuniserer med rop for å tilkalle mødrene sine, og de kan "mumle" når de leker med andre unger.

Både spekkhoggere, ulike haiarter og isbjørn har grønlandssel på menyen.

Grønlandsselen kan leve til den blir rundt 35 år gammel.

Et overblikksbilde av en flokk grønlandsseler.
Grønlandsselene er svært sosiale og blir sjeldent observert alene.

Forplantning

Grønlandsselen blir kjønnsmoden når den er 6-8 år gammel.

Paringstiden varer fra midten av februar til april. Hannene prøver å sjarmere hunnene i senk med imponerende undervannsshow, hvor de blåser bobler, lager lyder og beveger luffene. Selve paringen skjer i vannet.

Når egget har blitt befruktet, tar det tre måneder før fosteret begynner å utvikle seg. Dette er en naturlig tilpasning slik at fødselen skjer når det er nok havis. Ungene blir født året etter, oftest i slutten av februar. Grønnlandsseler får som regel én unge. Tvillinger kan også forekomme.

Fødselen skjer på isen, og ungene veier rundt 11 kilo når de kommer til verden. Dieperioden varer i 12 dager. Da holder ungen og moren seg på isen, hvor ungen dier og sover. På disse dagene går moren betraktelig ned i vekt, mens ungen legger på seg drøye to kilo daglig på grunn av den næringsrike og fettholdige morsmelken. Morsmelken bidrar også til at ungene opparbeider et fem centimeter tykt fettlager. Når dieperioden er over, veier ungen rundt 36 kg. Da slutter ammingen brått og moren forlater ungen for å pare seg på nytt.

De første månedene tærer ungene på energireservene i fettlageret. Samtidig begynner de å bevege seg ut i vannet for å fange egen mat. Det er ikke før i august at de er i stand til å ta til seg så mye næring at energireservene kan bygge seg opp igjen - på denne tiden er kroppsvekten nærmest halvert.

Så mange som en tredjedel av ungene dør det første leveåret.

En kvitunge dier.
I dieperioden legger ungen på seg drøye to kilo daglig på grunn av den næringsrike og fettholdige morsmelken.

Kosthold

Grønlandsselen er et rovdyr og på menyen står ulike fisketyper, som polartorsk, lodde og sild, samt virvelløse dyr som krill. Ungene som nettopp er ferdig med dieperioden, spiser ulike krepsdyr

Trusler

Jakt

Jakt hadde stor påvirkning på de ulike bestandene av grønlandssel. I løpet av de 150 årene hvor jakten var uregulert, varierte bestanden fra over 9 millioner individer til en million. I dag er jakten regulert. På Svalvard er grønlandsselen fredet.

Klimaendringer

Klimaendringer er en stor trussel for grønlandsselen, som er helt avhengig av havisen. Forsvinner havisen, har grønlandsselen ingen steder til å føde ungene sine, og da vil bestandene synke fort.

For å gi deg skattefradrag trenger vi fødselsnummeret ditt.

Vi bruker e-post og mobilnummer til å holde deg oppdatert om ditt fadderskap. Vi lover å ikke spamme deg.