En naturavgift for å bevare norsk natur

– Ni av ti arter som er truet i Norge er påvirket av arealbruk. Til tross for det, finnes det ikke gode nok systemer for å sikre at vi ikke bygger ned den sårbare og truede naturen vår. Det er som et stadig akselererende tog på vei mot naturkollaps, og det er vi nødt til å gjøre noe med, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Vi står midt i en alvorlig naturkrise og alle piler peker i feil retning. En rapport fra FNs naturpanel konkluderer med at én million av verdens arter står i fare for å bli utryddet.

På bare 50 år har vi i gjennomsnitt sett en dramatisk nedgang på hele 69 prosent i verdens dyrebestander, ifølge WWFs store «Living Planet Report» fra 2020.

Dette går ut over naturens evne til å skape de helt livsnødvendige godene som ren luft, rent vann, mat og medisiner. 

Og det er utbygginger i naturen som er hovedsynderen.

Derfor foreslår WWF at det opprettes et fond som skal dekke restaurering av norsk natur, det vil si å gjenopprette økosystemene og naturverdiene som har blitt ødelagt av utbygging.  

– Arealendringer er den desidert største trusselen mot truede arter og naturtyper. Vi er vant til økonomiske virkemidler for å begrense klimautslipp. Nå er det på tide å tenke på samme måte når det gjelder natur, sier Andaur. 

Denne nedbyggingen foregår bit for bit. En motorveg her, et hyttefelt der, en skog som blir gjort om til parkeringsplass, et vindkraftverk i et landskap som før var uten inngrep. Alle disse endringene forringer naturen vår bit for bit.

Vi forsyner oss gratis, men naturen må betale en høy pris. Dette slår tilbake på fellesskapet, som må betale kostnaden for tapet av de godene naturen gir, mens utbyggeren eller brukeren får fortjenesten alene.

WWF Verdens naturfond mener derfor at det bør opprettes et naturfond. Inntektene til fondet skal komme fra en ny avgift som betales inn av alle som gjennomfører større utbygginger i naturen, etter å ha fått tillatelse av den relevante myndighetsinstansen.

Poenget er altså ikke å senke terskelen for å si ja til utbygginger, men å sikre at naturen som bygges ned får en pris. Utbygger skal betale og pengene skal gå til å restaurere natur andre steder så vi ikke fortsetter å gå i minus.

I vårt forslag vil den konkrete summen fastsettes i hvert enkelt tilfelle, ut fra en beregning av hva det vil koste å restaurere like mye natur av tilsvarende type et annet sted.

Målet er at det skal være null arealtap i fremtiden, og at det forhåpentligvis restaureres mer natur enn det ødelegges.

En internasjonal rapport fra WWF har slått fast at Norges BNP kan minke med svimlende 80 milliarder kroner årlig hvis vi fortsetter å bygge ned natur som vi gjør nå.

–  En avgift på nedbygging av natur vil gjøre det mye mer attraktivt å utnytte allerede utbygde områder bedre, og langt mindre lønnsomt å bygge ut sjeldne naturtyper og natur som har stor betydning for miljøet, sier Andaur.

• Les hele forslaget fra WWF her (PDF)

De senere årene har restaurering av natur for alvor havnet på dagsordenen. 

I en rapport fra Norsk institutt for naturforskning, skrevet på oppdrag fra WWF, kommer det frem at et av de beste tiltakene for å nå FNs klimamål er å la uberørt natur være i fred og restaurere natur som har blitt bygget ut. 

– Naturen er en enorm bidragsyter til å bremse opp den globale oppvarmingen. Faktisk demmer naturlig karbonlagring opp for nær halvparten av de menneskeskapte CO2-utslippene. Dette står i fare hvis vi fortsetter å bryte ned naturen, sier Andaur.

Norge har både nasjonalt og internasjonalt forpliktet seg til å restaurere minst 15 prosent av den forringede norske naturen innen 2025. Men spørsmålet om hvor og hvordan dette skal skje, henger fortsatt i luften.

En plan for å restaurere våtmarker er allerede på plass, men fortsatt mangler vi en samlet strategi for det videre arbeidet. 

Norsk institutt for naturforskning viser i sin rapport om virkemidler i arealforvaltningen til en finsk undersøkelse som viser at det er vesentlig billigere å restaurere naturtyper etter en samlet plan, enn hva det er å ta én naturtype av gangen.

– Dette er urovekkende. Den fastsatte fristen er kort, og med stadig mer nedbygging av natur haster det nå med å komme i gang. Et fond for mer natur kan bli en pådriver for restaureringsarbeidet, og et viktig virkemiddel for å få på plass de nødvendige ressursene til arbeidet, sier Andaur. 

En annen utfordring er at myndighetene mangler overblikk over det totale omfanget av utbygginger i norsk natur, fordi det ikke føres en samlet oversikt over utbygginger og arealendringer.

En løsning på dette vil være å føre regnskap over arealbruken, et arealregnskap.

I desember 2022 ble verdens land enige om en global naturavtale i Montreal. Ambisjonen er at den skal bety like mye for naturmangfold og økosystemer som Parisavtalen gjør for klimaet.

Der Parisavtalen har lært beslutningstakere verden rundt at vi må holde temperaturøkningen under to grader, helst ned mot 1,5, har naturavtalen som mål å få stanset naturtapet, og gi oss mer natur innen 2030.

For at Norge skal nå et slikt mål, må verktøykassa oppgraderes med nye og treffsikre politiske tiltak. Et naturfond finansiert av en avgift på utbygginger kan bli et nytt og effektivt redskap.

Og nye verktøy er det behov for. Vi står i en global naturkrise og trenger mer natur, ikke stadig mindre for hvert år.