Havet i nord – rikt, sårbart og avgjørende for Norge

Disse havområdene er helt unike. Her møter kalde havstrømmer fra Barentshavet og Norskehavet med varmt, næringsrikt vann fra Atlanteren. Resultatet er et av verdens mest produktive havområder.

Her finner vi unikt dyreliv, viktige fiskebestander og sårbare økosystemer.

Mange av Norges viktigste fiskebestander er helt avhengige av havområdene i nord. Gyteområder, drivbaner for egg og larver og oppvekstområder finnes nettopp her.

Fisk er sentrale ledd i næringskjeden i havet. Endringer i disse områdene får ringvirkninger for hele økosystemer.

Barentshavet regnes som et av verdens viktigste havområder for sjøfugl, og huser noen av de største sjøfuglkoloniene på den nordlige halvkule. Lundefugl, alke, lomvi og havhest er noen av de mange fugleartene som bor her.

Sjøfugl er samtidig blant de artene som har hatt størst bestandsnedgang de siste årene. Langs kysten av Norge har vi hatt en nedgang i bestandene på rundt 80 prosent siden 1970. Mange av artene som hører hjemme i fuglefjellene i nord, er nå oppført som truet.

I disse områdene finner vi store kaldtvannskorallrev, tareskog og svampesamfunn. Disse undersjøiske strukturene byr på flotte leveområder for et stort mangfold av arter.

Havet lagrer store mengder varme og tar opp CO₂ fra atmosfæren. Dette demper global oppvarming. Samtidig påvirker havstrømmer fra nord vær og temperaturer langt utenfor Nord-Norge. Endringene som skjer i Arktis i dag – som issmelting og varmere hav – vil derfor ha konsekvenser for klimaet i hele verden.

Havet i Nord-Norge og Arktis er under økende press. Selv om det fortsatt er rikt og produktivt står vi overfor flere alvorlige utfordringer:

• Klimaendringer og oppvarming
  Temperaturen i Arktis stiger raskere enn globalt snitt. Dette fører til smeltende havis og store endringer i økosystemene.
• Press på fiskebestander
  Endringer i klima og menneskelig aktivitet påvirker fiskebestander. Bærekraftige fiskebestander er avgjørende både for økosystemene i havet og for næringsliv og lokalsamfunn langs kysten.
• Oljeboring
  Boring etter olje og gass i nord og Arktis utgjør en stor risiko for sårbare havområder. Norge åpner stadig for mer og mer oljeaktivitet i områder som overlapper med særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-er).
• Havforsuring
  Havet tar opp store mengder CO₂. Når vi mennesker fortsetter å forurense med enorme utslipp av CO2, blir havet surere. Dette kan skade arter som er helt avhengige av kalk for å bygge hjemmene sine, som skalldyr og koraller.
• Bunntråling og annen påvirkning fra fiskeri
  Enkelte fiskemetoder kan skade sårbare naturtyper på havbunnen, som korallrev og svampesamfunn.
• Plastforurensning
  Vi finner nå plast på de mest avsidesliggende stedene på kloden. Plast i havet er en stor trussel for både dyreliv, økosystemer og mennesker.

WWF jobber for en mer helhetlig forvaltning av havområdene i Nord-Norge og Arktis. Målet er å sikre naturen gjennom bedre planlegging og sterkere vern.

Vi jobber blant annet for å:

• sikre at Norge verner 30 prosent av norske havområder innen 2030, slik vi har forpliktet oss til gjennom den internasjonale naturavtalen
• få på plass en ny og helhetlig marin verneplan
• sikre at marin arealplanlegging blir en sentral del av havforvaltningen
• stanse de negative påvirkningene fra fiskeri, inkludert bunntråling

• Signer underskriftskampanjen «Ikke drit i havet!».
• Bli havfadder! WWF jobber for at ingen flere arter skal dø ut. Ditt bidrag støtter oss i denne kampen.
• Bruk WWFs sjømatguide når du handler fisk og annen sjømat.
• Stem på partier som vil bekjempe klimaendringer, verne viktige havområder, stanse utdelingen av lisenser for oljeboring og stanse prosessen for utvinning av havbunnsmineraler.
• Ikke kast plast i naturen.