- Klimapolitikken fortsatt på juniornivå | WWF Norway

- Klimapolitikken fortsatt på juniornivå



Posted on 08 October 2018
Bård Vegar Solhjell
© WWF Verdens naturfond/ Bente Bakken
- Med dette statsbudsjettet vil Norge fortsatt være en juniorspiller i klimapolitikken, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF Verdens naturfond.

- Den nye FN-rapporten om klima som ble lagt fram i dag viser at vi må halvere klimautslippene for hvert tiår framover. Det betyr at klimapolitikken må heves fra junior- til seniornivå når politikerne vedtar statsbudsjett. Det er ingenting i dagens budsjett som tyder på at statsminister Erna Solberg har gitt en slik beskjed til regjeringens medlemmer, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF Verdens naturfond.

Utilstrekkelige utslippskutt
- I budsjettet anslår regjeringen at de norske klimautslippene i 2030 vil være 13 prosent lavere enn nå. Når målet må være å halvere utslippene for hvert tiår, slik dagens rapport fra FNs klimapanel viser, sier det seg selv at den norske klimapolitikken trenger en kraftig oppstramming, sier Solhjell.
I dette statsbudsjettet legger regjeringen for første gang fram rapportering om klimautslippene i tråd med den nye klimaloven.
- Det er fortsatt ikke mulig å måle konkret hvor mye norske klimautslipp vil kuttes med de tiltakene som legges fram i statsbudsjettet. Dette gjør klimapolitikken mye vanskeligere å styre, sier Bård Vegar Solhjell.
 
- Stortinget må lese FNs klimarapport
Han ber Stortinget bruke den nye klimarapporten fra FN som rettesnor i behandlingen av budsjettforslaget i høst.
- Budsjettforslaget fra regjeringen inneholder gode enkelttiltak, som viktig innsats mot plast i havet og oppjustering av bistand til fornybar energi. Men med summen av tiltakene i dette budsjettet styrer vi fortsatt mot mer enn to graders oppvarming. Helheten i budsjettet står overhodet ikke i forhold til de klimautfordringene vi står overfor, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF.

Havet: Bra internasjonal plastinnsats
Norge har varslet at Norge skal bli best på hav, og flagget høye ambisjoner og internasjonalt lederskap for å ta vare på livet i verdenshavene. I statsbudsjettet følges dette opp med 400 millioner kroner til global innsats mot plastforurensning. Det øvrige globale arbeidet for bærekraftig forvaltning av havet foreslås bevilget med 68 millioner.
- Bevilgningene til kamp mot plastforurensninger er en god begynnelse på et felt som vil kreve betydelige opptrappinger i årene framover, sier Bård Vegar Solhjell.

...men lite annet
Han er ikke like fornøyd med bevilgningene til de andre truslene mot verdens hav.
- Havet trues av mer enn plast. Overfiske, tap av leveområder og virkningen av klimaendringer undergraver mulighetene for den globale, bærekraftige forvaltningen av havressursene som regjeringen har flagget ambisjoner om. For å møte disse utfordringene trengs ny politikk og betydelige konkrete tiltak på mange områder. Stilt overfor slike utfordringer kommer man ikke langt med 68 millioner kroner. Det er grunn til å spørre om regjeringen undervurderer de truslene havet står overfor, sier Solhjell.
 
Mer oljeleting i sårbare områder
En av de største truslene havet står overfor, er tap av leveområder for viktige og sårbare arter.
- Dette statsbudsjettet vil øke denne trusselen her hjemme. Regjeringen satser fortsatt tungt på langsiktige oljeinvesteringer som både vil øke presset på sårbare områder og binde oss til høye klimautslipp langt inn i framtiden, sier Solhjell.
Budsjettforslaget legger blant annet opp til å tredoble bevilgningene til seismikk for oljeleting i nordområdene, øke pengebruken til petroleumsforskning og en kraftig økning av insatsen på leting og feltutgifter.
- Sammen med dagens oljeskatteregime betyr disse bevilgningene at Norge fortsetter å subsidiere økte klimagassutslipp, istedenfor å kutte utslipp i tråd med vitenskapens anbefalinger, sier Bård Vegar Solhjell.

- Staten betaler staten for skogvern
- Regjeringen skryter selv av innsatsen for skogen, men de foreslåtte bevilgningene til vern av regnskog holder i realiteten ikke engang følge med prisutviklingen, sier Solhjell.
Her hjemme foreslår regjeringen å øke skogvernet på statens egne områder, men vil redusere bevilgningene til skogvern på privat grunn.
- Det er viktig å verne mer skog på statens grunn. Men det er kanskje ikke så imponerende at staten vil betale staten penger for å verne skog. Vi har mye verneverdig skog på privat grunn som det trengs økte bevilgninger for å ta vare på. Det er fortsatt langt igjen til den skogvernmilliarden det er behov for. Her må Stortinget øke satsingen, sier Bård Vegar Solhjell.

Satser på naturavtale
Nesten 60 prosent av verdens dyreliv er borte på drøyt 40 år.
- Trusselen mot naturmangfoldet og naturens produksjonsevne er en global mljøtrussel på linje med klimaendringene. Men der klimaet har Parisavtalen, mangler det en tilsvarende global ramme for å ta vare på naturmangfoldet. Derfor er det en god nyhet at regjeringen nå foreslår en bevilgning til arbeidet med å få på plass en internasjonal avtale for naturen. Dette blir en stor og viktig sak i årene som kommer, sier Bård Vegar Solhjell.

Løft for fornybar energi i bistanden
Regjeringen foreslår å øke bistanden til fornybar energi med 552 millioner kroner.
- Dette satsingsområdet har hatt noen magre år, men nå er regjeringen tilbake på sporet. Det er også gledelig at desentraliserte energiløsninger – som solceller på taket - og fortsatt innsats for renere kokeovner er prioritert i 2019, sier Bård Vegar Solhjell.
Han er også fornøyd med at regjeringen fortsetter å øke kapitalen til Norfund, og viderefører tidligere års instrukser i statsbudsjettet om at Norfund skal prioritere investeringer i fornybar energi.
- Men det er fortsatt behov for å presisere at Norfund ikke kan bruke kapitalforsterkningen til å investere i fossil energi, sier Solhjell.
 
Plusser og minuser for norsk natur
WWF er fornøyd med at regjeringen foreslår å bevilge ti millioner kroner til bekjempelse av fremmede arter.
- Vi er også fornøyd med at regjeringen foreslår å avvikle støtten til skogplanting som klimatiltak, og bevilger penger til et nasjonalt villakssenter og en genbank for villaks i Hardanger. På den annen side inneholder budsjetforslaget også bekymringsverdige kutt til bærekraftig vannressursforvaltning, sier Bård Vegar Solhjell.
 
Mer forskning på havets helse
Regjeringen lover 30 millioner kroner til forskning på samspill i økosystemet og havets helse.
- Norge har tydelig signalisert internasjonalt at vi er en havnasjon og at vi skal stå i front for å dra verden med oss i en mer bærekraftig retning når det gjelder forvaltningen av havet. Dette forplikter selvsagt også på hjemmebane. Vi vet at det er store mangler når det gjelder kunnskapen om hvordan samspillet mellom arter og deres leveområder er, selv her hjemme i norske farvann. Det er derfor bra å se at regjeringen beskriver dette i statsbudsjettet. Hvis vi skal oppnå en helhetlig og miljømessig god havforvaltning, trenger vi denne kunnskapen både for kommersielle og ikke-kommersielle arter i havet og langs kysten vår, sier Solhjell.
 
Fortsetter kampen mot havplast også i Norge
Regjeringen øker potten mot marin forsøpling med 35 mill kr sammenliknet med 2018-budsjettet. Økningen skal gå til å styrke forskning og forebygging.
- Norge har levert veldig bra i kampen mot marin forsøpling internasjonalt nå i noen år. Vi trenger likevel å se at regjeringen oppskalerer ytterligere arbeidet mot plast i havet her hjemme også i en større grad enn dette budsjettet legger opp til. Spesielt vil det være viktig med flere midler til kommune-Norge for å bedre avfallshåndteringen også her hjemme, slik at vi klarer å hindre plast fra å havne i våre havområder, sier Solhjell.

 
Bård Vegar Solhjell
© WWF Verdens naturfond/ Bente Bakken Enlarge