WWF ber Siv Jensen finregne på Aasta Hansteen | WWF Norway

WWF ber Siv Jensen finregne på Aasta Hansteen



Posted on 24 May 2018
Bekymret: Generalsekretær i WWF Verdens naturfond Bård Vegard Solhjell frykter at gassfeltet Aasta Hansteen vil bety milliardtap for Norge. Nå har han sendt brev til finansministeren for å be om nye beregninger av statens klimarisiko.
© Marius Nyheim Kristoffersen
Nye beregninger fra WWF viser at staten kan tape millardbeløp på gassfeltet Aasta Hansteen i Norskehavet, mens oljeselskapene tjener. Nå ber WWF finansminister Siv Jensen om en grundig gjennomgang av statens inntekter og utgifter i prosjektet – og om nye tiltak mot økonomisk klimarisiko.
 
Denne uken la WWF Verdens naturfond fram nye beregninger av lønnsomheten til gassfeltet Aasta Hansteen. Feltet, som ligger 30 mil vest for Bodø, skal etter planen settes i produksjon i løpet av 2018.
 
Staten kan tape mens selskapene tjener
Aasta Hansteen-plattformen er verdens største i sitt slag og investeringene i feltet beløper seg til drøye 37 milliarder kroner.
- Skattesystemet for oljeselskaper er slik at staten har tatt den største delen av disse investeringene. Men systemet er også slik innrettet at selskapene har bedre sjanser til å få gevinst på sin del av investeringene enn det staten har. Per i dag kan det ligge an til at oljeselskapene får en brukbar inntjening på Aasta Hansteen, mens staten risikerer å tape mange milliarder. Dette bør vekke bekymringer ikke bare hos de av oss som er opptatt av natur og klima – men også de som skal ta vare på statens økonomi, sier generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF Verdens naturfond.
 
Bekymringsbrev til Siv Jensen
Solhjell har nå sendt brev til finansminister Siv Jensen der han legger fram WWFs beregninger og ber om en grundig gjennomgang.
- I brevet ber vi Finansdepartementet gå inn i Aasta Hansteen-feltet og nye felt på sokkelen, og gjøre egne beregninger for statens inntekter. Vi ber også om at Finansdepartementet utarbeider økonomiske klimarisikoanalyser for alle nye norske petroleumsinvesteringer som er så store at de må gjennom Stortinget. Vi må for all del unngå å bli sittende i en situasjon der Stortinget godkjenner utbygginger som er lønnsomme for oljeselskapene, men tapsprosjekter for staten, sier Bård Vegar Solhjell.
I brevet minner WWF også om at klimautslippene fra produksjonen på Aasta Hansteen vil ligge på anslagsvis 2,1 millioner tonn CO2. Utslippene fra forbrenning av gassen hos sluttbrukerne vil komme i tillegg.
 
Les WWFs bekymringsbrev til finansministeren her
 
Økende klimarisiko
Lønnsomheten til nye olje- eller gassfelt vil bli avgjort av markedsprisene på olje og gass i feltenes levetid.
- Det vil alltid følge risiko med investeringer i produksjon, og ingen kan si med sikkerhet hvordan sluttregnskapet vil se ut for Aasta Hansteen – eller andre olje- og gassfelter for den del. Det vi derimot kan si sikkert er at den økonomiske risikoen er økende. For hvert eneste solcellepanel som monteres på tyske hustak, og for hver nye vindmølle i havet utenfor Skottland, synker markedets behov for en jevn strøm av gass fra Norge og andre produsenter. Veksten i fornybar energi og elektrisk transport er en underliggende og voksende trussel mot den langsiktige lønnsomheten i olje og gass. I femti år har olje og gass vært en gullgruve for Norge, men nå må vi begynne å innrette oss på at oljeeventyret går mot slutten, sier Bård Vegar Solhjell.
 
For at staten skal tjene penger på Aasta Hansteen, må gassprisen etter WWFs beregninger ligge på 1,88 kr per standard kubikkmeter, mens selskapene begynner å tjene allerede på 1,52 kroner. I dag omsettes langsiktige gasskontrakter for rundt 1,74 kroner per standard kubikkmeter. Per i dag kan det altså ligge an til at oljeselskapene tjener penger på Aasta Hansteen – mens staten risikerer tap i mangemilliardklassen.

Les WWF-notatet «Norges dyreste ønskebrønn? Gassfeltet Aasta Hansteen kan gi staten milliardtap»
 
 
Bekymret: Generalsekretær i WWF Verdens naturfond Bård Vegard Solhjell frykter at gassfeltet Aasta Hansteen vil bety milliardtap for Norge. Nå har han sendt brev til finansministeren for å be om nye beregninger av statens klimarisiko.
© Marius Nyheim Kristoffersen Enlarge