Gassfeltet som kan bli Norges dyreste ønskebrønn | WWF Norway

Gassfeltet som kan bli Norges dyreste ønskebrønn



Posted on 24 May 2018
Aasta Hansteen-plattformen på slep ut Korsfjorden. Gassfeltet Aasta Hansteen kan gi staten milliardtap, viser nye beregninger fra WWF.
© Cavernia / Wikimedia commons
Nye beregninger fra WWF Verdens naturfond viser at gassfeltet Aasta Hansteen med stor sannsynlighet blir et tapsprosjekt for staten, mens oljeselskapene tjener gode penger.

Gassfeltet Aasta Hansteen ligger 300 km vest for Bodø og er det nordligste gassfeltet i gassled-nettverket til Europa. Plan for utbygging og drift av feltet ble godkjent i april 2013. Etter planen skal produksjonen starte mot slutten av inneværende år. Aasta Hansteen-plattformen er verdens største i sitt slag og investeringene i feltet beløper seg til drøye 37 milliarder kroner.
- La meg være ærlig, vi kommer nok til å være mot både denne og andre olje- og gassutbygginger uavhengig av økonomi, fordi hensynet til natur og klima gjør at mye olje og gass må bli liggende. Men hvis det i tillegg er sånn at vi som stat ikke tjener penger på det, bør det få helt andre miljøer til å være bekymret, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
 
Les WWF-notatet «Norges dyreste ønskebrønn? Gassfeltet Aasta Hansteen kan gi staten milliardtap»
 
Lønnsomt for selskapene, ulønnsomt for staten
WWFs beregninger viser at dersom gassprisen fremover blir lik oppnådd pris i 2016, 1,62 kr per standard kubikkmeter, vil staten tape 8,4 milliarder kroner, mens selskapene sitter igjen med 880 millioner kroner, etter skatt. Forventningene til gassprisen i Europa fire år frem i tid, ligger i begynnelsen av mai litt høyere enn dette, rundt 1,74 kr per standard kubikkmeter. Dersom dette blir oppnådd pris for feltet taper staten 4,4 milliarder kroner, mens selskapene sitter igjen med 2 milliarder etter skatt i følge beregningene.
- Olje- og gass har vært en gullgruve for Norge, men nå er den tiden i ferd med å være over. Aasta Hansteen-utbyggingen er et eksempel på det, sier Solhjell.
 
I strid med grunnlaget for petroleumspolitikken
Det er innretningen på oljeskatten som gjør at oljeselskapene kan tjene på statens bekostning. Prisen på gass som må til for at staten skal tjene på feltet ligger ifølge WWFs beregninger på 1,88 kroner per standard kubikkmeter gass, mens selskapene bare behøver en gasspris på 1,52 kroner per kubikkmeter. Beregningene viser at i prisrommet mellom 1,52 og 1,88 kroner vil selskapene tjene på statens bekostning. Oppnådde produktpriser for 2016 og 2017 var henholdsvis 1,62 og 1,72 kroner per standard kubikkmeter, ifølge Petoro.
- Mens selskapene risikerer lavere avkastning, risikerer staten milliardtap når ulønnsomme felt bygges ut på norsk sokkel. Det fører til at oljeselskapene kan tjene på statens bekostning. Aasta Hansteen er et felt hvor sannsynligheten for at nettopp dette vil skje er stor. Dette er stikk i strid med det som ligger til grunn for petroleumspolitikken, nemlig at petroleumsressursene skal komme fellesskapet til gode, sier Solhjell.
 
Aasta Hansteen-plattformen på slep ut Korsfjorden. Gassfeltet Aasta Hansteen kan gi staten milliardtap, viser nye beregninger fra WWF.
© Cavernia / Wikimedia commons Enlarge